Med 22. juli som dystert bakteppe ble spørsmål omkring mangfold, respekt og dialog løftet frem og drøftet. Dyktige innledere sørget for at tematikken ble belyst både med kunnskap og klokskap. Konferansens første dag hadde mangfold som hovedtema. Åse Kleveland fra Human-Etisk Forbund belyste i sitt foredrag kirkens ensretting i historien og deres behandling av det de betraktet som avvikere, såkalt dissentere.

Hun beskrev også HEF’s bevegelse, fra i starten å være en anti-religiøs bevegelse, med stor tro på at religionen etter hvert kom til å forsvinne, til en humanistisk organisasjon som betrakter seg selv som en av mange tilbydere på tros- og livssynsområdet. Kleveland påpekte samtidig behovet for stadig å kritisere –ismene og at menneskerettighetsbrudd og overgrep i religionens navn fortsatt må kritiseres.  Hun tok også opp de positive aspektene ved dialog og sa at hver enkelt av oss blir ”oss selv” i møte med andre. Og hun oppfordret også alle til å bidra til felles møteplasser. For multikulturalismen, hvor resultatet kan bli at ulike grupper og kulturer lever adskilt og uten kontakt, side om side, er ikke et ønsket samfunn, sa Kleveland.

Individ, ikke muslim
Muslimske Ambreen Pervez var også opptatt av felles møteplasser, fordi det å bli bedre kjent med hverandres livssyn eller tro bidrar til å redusere fordommer og fremmedfrykt. Pervez gjorde dypt inntrykk på konferansedeltagerne og mange fikk nok en og annen dypt begravd fordom midt i fleisen. Velutdannet og ressurssterk, med hijaben på, formidlet hun veltalende fra sin hverdag som troende muslim og ga et svært nyansert bilde av hva islam går ut på og hva en muslim er.
- Tvangsekteskap og omskjæring av kvinner står det ikke noe om i Koranen, det er kulturelt betinget, sier Pervez. Og omtaler seg som en frigjort kvinne, kriminolog, familiemedlem og samfunnsaktør. Jeg skulle ønske den dagen kommer, at jeg blir betraktet som et individ og ikke som et undertrykt medlem av en stigmatisert gruppe, sa Pervez. Og kritiserte samtidig mediene for å formidle et unyansert og skjevt bilde av muslimer. Hun roste manifestet ”Leve Sammen” som et viktig og samlende dokument og sa med glimt i øyet at hun og mannen hadde fått lyst til å flytte til Levanger.

Ønske om forsoning
Tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle, uttrykket også glede over å bli invitert til konferansen og sa at forsoning var nøkkelordet i det han ville formidle. Han beskrev tre store forsoningsprosesser for Den norske kirke; samene, taterne og NS-barna.
– Mye galt er gjort oppgjennom historien og vi i kirken har veket unna forsoning helt frem til i dag, men nå er det heldigvis i gang, hevdet Wagle. Kirken ønsker å stå for verdier som respekterer alle, men ikke alt, hevdet han, med henvisning til 22. juli. I Norge er vi gode på likhet, men dårlige på annerledeshet – og siktet like mye til egne rekker som til andre. Wagle løftet også frem det omskrevne sitatet; jeg elskes, altså er jeg! For å belyse hva som er vesentlig for hver og en av oss, og som kan være en hjelp for oss alle til å se individene og ikke gruppene i samfunnet.     

Mangfoldet gir flere røtter
Konferansens andre dag var viet manifestet ”Leve Sammen”. Rektor på sjefsgården voksenopplæring i Levanger Toril Leirset foredro om mangfold og mante til kommunalt lederskap i f.t. integrering og møteplasser. Hun pekte på at felles arenaer er viktig for å styrke den sosiale kapitalen i samfunnet. Og var også opptatt av at skoler og utdanningsinstitusjoner i mye større grad må ta tak i debatten om hvordan vi vil at samfunnet skal bli fremover, mht integrering, verdier og holdninger.

Filosof Henrik Syse tok for seg begrepet respekt, i betydningen å se igjen og anerkjenne. Syse, som selv har et kristent livssyn, sa at det har vært mye dårlig behandling av annerledes tenkende fra kristne, men mente at det beste i alle religioner setter respekt av andre høyt. – Noen mennesker er redd for normløshet og tap av identitet og røtter i et mangfoldig samfunn, men mangfoldet kan jo nettopp gi flere røtter og dermed bedre fotfeste, sa en engasjerende Syse.

Skap arenaer for dialog
Syse fremhevet tilslutt fem dyder (dydsetikk) som bør prege det videre arbeidet med manifestet: Toleranse, Respekt, Nysgjerrighet, Utholdenhet og Tro på en ”overlappende enighet”. I panelsamtalen som rundet av hele konferansen var det bred enighet blant deltagerne om at manifestets vellykkethet avhenger av i hvor stor grad det fører til aktivitet.

”Leve sammen” må ikke havne i skuffen blant andre fint formulerte festdokumenter. Det bør etableres arenaer for dialog, møteplasser, ”vannhull”. Og aktivitetene bør munne ut i felles prosjekter og konkrete planer, mente panelet og flere kom med konkrete forslag til forsamlingen. Og Lillian Hjort, fra Menneskerettighetsakademiet og HEF, fremsa et mantra som bør prege oss alle, i kampen mot fordommer og båssetting; individet, individet, individet!  Levanger kommune stiler høyt og ønsker å bli ”best i landet” på mangfold og integrering med manifestet ”Leve Sammen”, men bare fremtiden vil vise om de lykkes, i form av bred deltagelse og mangfoldige aktiviteter.