Vi møtes over en kopp kaffe et par uker etter kongressen. De mange inntrykkene har fått synke og blitt til ferske minner. Gode og mange minner. Og noen litt komiske. – Det var fem minutter å gå fra hotellet til Olso konferansesenter, men vi klarte å rote oss bort, sier Jorid og humrer. – Kommer fra bygda til storbyen ja! Men fra spøk til alvor, det å komme fra et lite lokallag i Nord-Trøndelag og møte humanister fra hele verden, få følelsen av å være en del av en verdensomspennende bevegelse, det var stort for dem begge. – Under forlesningene satt jeg og nikket og kjente på at ja – dette er viktig, dette er jeg enig i, her føler jeg meg hjemme, sier Jorid begeistret.
Kamp for rettigheter og fred
Forelesninger og debatter var det mange av. Med mange ulike perspektiver på temaet Humanisme og Fred. Trønderdamene trekker frem Taslima Nasrin, Gulalai Ismail og Johan Galtung på spørsmål om hva som gjorde mest inntrykk. Det å høre Nasrin fortelle om sin kamp for grunnleggende rettigheter som jente i et muslimsk land, rettigheter som vi omtrent tar for gitt, det var sterkt. Sterkt ble også møtet med Ismail, en 24 år gammel student og kvinneaktivist fra Pakistan, som fortalte om hvordan det er å være jente hjemlandet i dag, hvor sharia-lovene står sterkt. Fredsprofessor Johan Galtungs insistering på dialog som sentrum i fredsarbeid er også noe som sitter tydelig igjen.
Preget av 22.07.
Galtung startet sitt foredrag med å belyse terror og terrorister. 80-åringen hadde selv et barnebarn blant de overlevende på Utøya 22. juli. Han fokuserte på terrorudåden og hendelsene preget naturlig nok hele kongressen. Det var ekstra sikkerhetsoppbud, spesielt den første dagen da kronprins Håkon holdt sin hilsningstale. Foredragsholderne og innlederne startet alle sine innlegg med å kondolere Norge og fordømme terrorhandlingene på det sterkeste. Samtidig ønsket de å uttrykke ros til det norske folk, hvordan de grusomme hendelsene ble håndtert i tiden etterpå.
Fred ikke bare fravær av krig
Det er umulig å gjengi alt som gjorde inntrykk og alt som sitter igjen, uten at denne artikkelen blir alt for lang! Men et gjennomgående ståsted fra de som ytret seg i løpet av kongressen var at fred ikke bare er fravær av krig. Fred handler også om menneskerettigheter, toleranse og respekt. Maktmisbruk og tortur i religioners navn, korrupsjon, kulturelt betingende overgrep, miljøødeleggelser, mat- og vannmangel og skjev fordeling mellom rike og fattige – alt dette er elementer som skaper ufred og konflikter. Og noe vi alle må arbeide mot, individuelt og på samfunnsnivå, i det lille og i det store. Vi må si ifra, ytre oss imot menneskerettighetsbrudd og urettferdige tilstander. Hverdagsrasismen er en helt konkret ting hver enkelt av oss kan ta tak i. Si ifra neste gang du hører en ”halvrasistisk” slengbemerkning, var en oppfordring både Galtung og tidligere gen.sekr. i HEF Lars Gule kom med under kongressen.
Spennende møter
- Jeg vil si at konferansen åpnet øynene mine for mye, er ikke så blåøyd som før, mener Olga Silseth. Og påpeker at i tillegg til det faglige, var de mange møtene med folk spennende. Og praten rundt vårt kaffebord går videre, om opplevelsene, om det sosiale; om møte med flotte og positive kvinner fra Uganda, om å kommunisere på engelsk tre dager til ende, om skotter uten kilt (!), om hedmarkinger og amerikanere sammen på ”The Scotsman” (kjent brun pub midt i Karl Johan. red.anm.), 500 mennesker fra 50 nasjoner på middag i operaen, med meget mere…
Rigmor Andersen og Astrid Smevik fra Namsos var de to andre fra HEF
Nord-Trøndelag som deltok på verdenskongressen.
Tekst: Tove Tangerud
Foto: Denne siden: Tove Tangerud Alle bilder i billedgalleriet/fra kongressen: Olga Silseth