En grunnleggende idé innen humanismen er tanken om likeverd – alle mennesker har en verdi i seg selv uavhengig av etnisitet, kjønn, religion, seksuell legning, sosial klasse, kaste og religion. Empati og medmenneskelighet er andre sentrale verdier i humanismen. I en verden uten gud er menneskene selv ansvarlig for egne liv, og har både frihet og plikt til å foreta egne valg. Imidlertid er det mange i dag som ikke har denne friheten. Årsakene til mangel på frihet er mange og sammensatte, men ofte finner man økonomiske begrensninger, sosiale regler, restriktive tradisjoner, undertrykkende regimer, krig og sosial uro blant forklaringene. Noen årsaker er eksterne mens andre delvis er internaliserte ved at den enkelte pålegger seg selv ulike restriksjoner for å ikke støte andre eller bli utstøtt. Dermed er det ikke alltid nok å for eksempel gi noen en inntekt for å få slutt på fattigdom og undertrykkelse. Vi må også se på de strukturelle årsakene til fattigdom og ufrihet. Hvilke maktstrukturer er med på å opprettholde urettferdige samfunnssystemer?

Vi har et medmenneskelig ansvar for hverandre – vi må vise solidaritet og virkeliggjøre menneskerettighetene. Politiske, sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, herunder livssynsfrihet, må respekteres for at mennesker skal ha et fullverdig liv. Fattigdom begrenser menneskenes mulighet til å gjøre egne valg og til å leve ut sitt potensiale. HAMUs visjon er en verden uten fattigdom og undertrykkelse – en verden hvor ingen får sine rettigheter krenket med begrunnelse i religion og tradisjon. For å realisere humanismens visjon om likeverd må man først sørge for at alle mennesker oppnår en akseptabel levestandard. Akseptabel levestandard betyr her ikke at alle skal ha sin egen bil og stereoanlegg, men at man skal ha tilgang til grunnleggende ting som rent vann, god helse, en seng å sove i, meningsfylt arbeid, kunne gifte seg med den man vil, kunne sende barna sine på skolen, delta i politisk arbeid, tro på hva man vil, kort sagt nyte alle de rettigheter som gir frihet, trygghet og forutsigbarhet, og som vi som bor i Norge tar for gitt.

Verden har i dag ressurser nok til å gi alle mennesker en akseptabel levestandard, men ressursene er urettferdig fordelt. Maktstrukturer i samfunnet er med på å opprettholde denne skeive fordelingen. For å få slutt på fattigdom er det derfor ikke nok å gi de fattige økt inntekt – man må også jobbe for sosial endring og for å omfordele makt. Religion og tradisjon blir ofte brukt for å rettferdiggjøre og opprettholde eksisterende maktstrukturer. Det hinduistiske kastesystemet er et eksempel på hvordan religion definerer ulike roller i samfunnet for ulike grupper av mennesker, og samtidig rangerer mennesker etter hvilken gruppe de tilhører. Kastesystemet både rettferdiggjør og forsterker sosial urett. Kastesystemet regulerer folks liv i detalj og fratar mennesker grunnleggende friheter og valg som hvem man kan gifte seg med, hva man kan spise og hvem man kan ha sosial omgang med. Kastesystemet tilordner mennesker rang basert på kosmologisk verdensanskuelse der noen er født rene og andre er født urene. Graden av renhet bestemmer hvem du kan ha interaksjon med. De urene – de kasteløse – har tradisjonelt de mest skitne jobbene. Kastesystemet bygger på et syn om at mennesker er født med ulik verdi og har ulike oppgaver i samfunnet allerede fra fødselen av, og står således i motsetning til det humanistiske livssynet som baserer seg på at alle mennesker er født frie og like, og med det samme menneskeverd. HAMU støtter prosjekter rettet mot lavkaster og kasteløse både i India og Nepal.

.

Religion kan indirekte bidra til undertrykking gjennom krig og konflikt. Det finnes talløse eksempler på at religion blir brukt for å rettferdiggjøre og forsterke konflikter.. I Uganda spilte The Lord’s Restiance Army under ledelse av Joseph Kony bevisst på religion og overtro for å vinne tilhengere og spre frykt. Fordi Joseph Kony ga seg ut for å være en religiøs leder som ønsket at Uganda skulle vende tilbake til kristne verdier, var det mange som nølte med å angripe ham. Han utnyttet også folks overtro til å spre frykt og til å holde på kidnappede barn. Ofrene hans var overbeviste om at han kunne lese tanker og kunne følge med på dem uansett hvor han befant seg, slik at å rømme var nytteløst. Dermed ble det nordlige Uganda holdt i et jerngrep av frykt og terror i over ti år før regjeringshæren endelig lyktes med å drive ham ut. På et tidspunkt befant over 90 % av befolkningen utenfor byene i det nordlige Uganda seg i flyktningeleirer, opprettet for at regjeringen skulle kunne ivareta deres sikkerhet. Barn måtte gjerne gå flere kilometer hver kveld for å sove bak lås og slå slik at de ikke skulle bli kidnappet om natten. Selv om situasjonen i det nordlige Uganda nå er stabil og de fleste har flyttet ut av flyktningeleirene er det fortsatt et langt stykke igjen før menneskene der har bygd opp livene sine igjen. HAMU støtter prosjekter i dette området som hjelper landmineskadde å returnere til sine hjem og som hjelper mindreårige jenter fra flyktningeleirene.

HAMU ønsker å bidra til en verden uten fattigdom og undertrykkelse. Derfor støtter vi ulike prosjekter i både Asia, Afrika og Sør-Amerika, både organisasjoner som jobber med å bekjempe hekseforfølgelse og humanistorganisasjoner som kjemper en hard kamp for religionsfrihet i eget hjemland. Les mer om prosjektene våre her