Vi erkjenner at bioteknologi stiller oss overfor en rekke vanskelige dilemma. Likevel ønsker vi å liberalisere dagens bioteknologilov. Vi ønsker å åpne for forskning på befruktede egg, samt tillate preimplantasjonsdiagnostikk og såkalt vevstyping under visse forutsetninger.
I 2007 ble endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer (bioteknologiloven) vedtatt. Endringene innebar å åpne for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår og begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk).
I sitt høringssvar til helse- og omsorgsdepartementet skrev Human-Etisk Forbund:
"Humanister er grunnleggende for fri forskning og ser det å utvikle og etablere ny, etterprøvbar kunnskap som et gode. Medisinske framskritt som redder og bedrer menneskers liv, har historisk sett vært og er verdifulle resultater av forskning og klinisk utprøving av metoder som i sin tid ble ansett som eksperimentelle. Vi vil vektlegge vitenskaplige metoder og forskning som kilde til medisinske framskritt, samtidig som det er viktig å understreke at etisk debatt, åpenhet og innsyn er avgjørende viktig innen et felt som bioteknologi hvor det er selve det menneskelige som er forskningsobjektet.
Det er samtidig viktig å ikke være enøyd utviklingsoptimistisk når det gjelder biomedisin: Det er på sin plass å understreke at særlig stamcelleforskningen er på et meget tidlig stadium ut fra et pasientperspektiv og det vil kunne være langt fram til det blir aktuelt med klinisk utprøving. I første rekke er det snakk om grunnforskning og et lengre perspektiv fram til man eventuelt kan tilby behandlingsmetoder basert på stamcelleforskning. Både i forhold til forventninger om snarlige resultater og om stamcelleforskning i det hele tatt er veien å gå for å finne de avgjørende svar når det gjelder kunnskap om årsak, forebygging og helbredelse av alvorlige tilstander, er det nødvendig å være nøktern.
At forskningen har betenkelige og vanskelige sider, stiller krav til den etiske diskusjonen, rammeverk og innsyn, framfor forbud, slik Human-Etisk Forbund ser det. Det må svært tungtveiende argumenter til for å forby forskning. Desto viktigere er debatten i neste omgang om eventuell anvendelse av nyvunnet kunnskap."
Forskning på befruktede egg
Human-Etisk Forbund er kommet til at siden eggene uansett finnes og ikke skal brukes til sitt opprinnelige formål, men destrueres, skjer det ikke noen ytterligere moralsk skade ved å forske på dem. Tvert i mot kan det komme et gode ut av det, avhengig av de formål materialet tenkes brukt til. Vi ser dilemmaet med at man krysser grensen ved å bruke eggene til annet formål enn det de ble befruktet for, men ved å kreve samtykke fra avgivende par og adgang til å reservere seg, mener vi at man legger opp til en forsvarlig måte å håndtere dette på.
Vi støtter Bioteknologinemnda der den hevder at det moralske spørsmålet blir hvilken bruk av det befruktede egg som lar seg forene med den respekt vi ønsker eller velger å tillegge det. Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin opprettholder forbudet mot å befrukte egg til annet enn reproduktive formål. Forbudet bygger på vurderingen av at befruktning for andre formål utgjør en uakseptabel instrumentalisering - en tingliggjøring av embryoet som vil stride mot den ideen om menneskelivets særegne verdi og ukrenkelighet hele menneskerettstenkningen bygger på. Human-Etisk Forbund slutter seg til dette, og understreker igjen at det bare er snakk om overtallige befruktede egg som allikevel vil bli destruert og ikke brukt til sitt opprinnelige formål.
Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)
Forbundet er enig i å ikke godta kjønnsseleksjon i andre øyemed enn å avverge alvorlig, arvelig kjønnsbunden sykdom. Det er et dilemma at dette ser ut til å være den raskest voksende bruk av gentesting internasjonalt. Igjen er det viktig å erkjenne dilemmaene som kan oppstå ved at en metode utviklet for å avverge sykdom også kan brukes til andre formål. Desto viktigere er det å sørge for retningslinjer og rammer samt rapportering og innsyn i virksomheten som gjør at vi kan styre utviklingen i best mulig grad. Samtidig er det viktig å arbeide for menneskerettslig akseptable standarder internasjonalt.
PGS
Vi er enige i å ikke gi adgang til preimplantasjonsdiagnostisk screening, PGS – det vil si en generell adgang til undersøkelse av alle befruktede egg som benyttes ved assistert befruktning. Det er viktig å opprettholde kravet til indikasjon som kriterie og ikke gjøre diagnostisering til allmenn norm ved IVF-behandling.
Spesielt om vevstyping
I regjeringens forslag til endring av Bioteknologiloven foreslås det videre å åpne for undersøkelse av vevstype (HLA-testing) i kombinasjon med PGD. Hensikten er å kunne bruke IVF-metoden til å prøve og få et barn med samme vevstype, slik at det nye barnet skal kunne være donor for et allerede eksisterende sykt søsken. Vi er enig i skranken knyttet til PGD med vevstyping i første omgang. Det er bare aktuelt dersom man allerede er indisert for å få barn med alvorlig, arvelig sykdom.
Hele høringssvaret fra Human-Etisk Forbund