En statsmakt i et flerreligiøst, mangfoldig samfunn bør ikke ta stilling til fordel for én religion. Vi jobber for at stat og kirke skal skille lag, og at kirken skal behandles som et ordinært trossamfunn uten statlig overstyring.

Statskirkeordningen bør avvikles fordi:

• full religionsfrihet forutsetter likestilling mellom alle religioner og livssyn
• en statsmakt i et flerreligiøst, mangfoldig samfunn ikke bør ta stilling til fordel for én religion
• også Den norske kirke har krav på religionsfrihet og bør sikres frihet fra statlig overstyring
• det er udemokratisk at minst halvparten av regjeringen må være medlem av Den norske kirke
• det er i strid med menneskerettighetene å nekte Kongen full trosfrihet
   

2011: Kirkeforliket ut på høring
Departementet har sendt på høring et notat som drøfter kirkeforliket og konsekvenser av eventuelle endringer i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen i stortingsperioden 2009–2013. Høringsfrist er 1. mai 2011. Høringen inneholder også enkelte forslag om endringer i relevant regelverk.

Human-Etisk Forbund har merket oss at statsråden mener saken handler om ”hva slags kirke vi vil ha.” Dette mener vi er feil tilnærming: Det handler om hva slags forhold staten Norge skal ha til Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn, og det er et tema som angår oss alle som borgere.

Generelt må vi dessverre si at vurderingene og forslagene i høringsbrevet bekrefter oppfatningen av at det politiske kompromisset i stat-kirke-saken, ikke endrer det faktum at Norge fortsatt etter 2012/2013 har en statskirkeordning. Vi mener imidlertid at selv med dette som premiss, kunne departementet ha utnyttet handlingsrommet langt bedre til å komme et skritt i retning av både en mer selvstendig kirke og mer likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn. Det er beklagelig at man så ensidig har vektlagt den ene politiske siden av kompromisset som ikke ønsker endring.

Oppsummering av forbundets høringssvar:

• Som vi har gitt uttrykk for tidligere, ser vi det som en ting å leve med en anakronistisk formulering i en nær to hundre år gammel grunnlov, om ”offentlig religion”. Langt verre er det i 2013 å skrive inn statskirkeordningen og en ekskluderende verdiforankring i konstitusjonen for en stat vi liker å betrakte som en moderne, demokratisk og menneskerettsbasert rettsstat.
• At man i tillegg har valgt den lite skjønnsomme betegnelse ”Norges Folkekirke”, og dermed konstitusjonelt knytter nasjon og folk til et bestemt trossamfunn, liker vi dårlig.
• Vi minner om at demokratireformen er et uakseptabelt krav å stille som betingelse for at et trossamfunn skal få den selvstendighet det etter konvensjonene har krav på. Vi kan ikke se at den menneskerettslige vurderingen her er tillagt vekt, eller at forslagene har tatt hensyn til OSCEs krav om at statsparten må respektere trossamfunnenes autonomi når det gjelder organisering og valg av personale.
• Vi minner om at mange kommuner synes sammenfallende valgdager var problematisk. Av prinsipielle grunner er det viktig å fastholde skillet mellom det å være statsborger og ha rett til å stemme ved politiske valg, og det som angår den adgang enkeltmedlemmer av et trossamfunn har til å delta i interne valg i eget trossamfunn.
• Til tross for at departementet legger til grunn at en grunnlovshjemling av kontinuitet i liten grad vil ha en egentlig rettslig funksjon, har vi allerede sett at det politiske miljø nettopp med henvisning til forslaget, endret Bostadutvalgets og regjeringens forslag til ny formålsbestemmelse i skole og barnehage. Og det henvises også til denne formuleringen som begrunnelse for å opprettholde feltprosttjenesten. Det viser problemet med denne type verdiparagrafer: Symboler kan utnyttes i realpolitikk.
• Departementet slår uten videre fast at oppdragerplikten i ledd 2 i dagens § 2 i dag ikke har rettsvirkning. Det er vi ikke enig i, all den tid forskjeller når det gjelder å registrere barn som medlemmer av og tilhørige i hhv Dnk og øvrige tros- og livssynssamfunn, er hjemlet i denne plikten. Vi forutsetter at man straks paragrafen er endret, følger opp med å likebehandle foreldre og barn i ulike tros- og livssynssamfunn. Blant annet vil det ikke lenge finnes hjemmel for Dnks tilhørigeregister, ulike aldersgrenser (hhv 15 og 18 år) og ulike krav for registrering av barn (automatisk oppføring i Dnk – krav til aktiv registrering hos andre; en vs to underskifter etc.). Det finnes også situasjoner der den ene forelderen som er statskirkemedlem, har forrang framfor den andre forelderen utenfor kirken for eksempel i spørsmålet om dåp.
• Vi finner det ikke rimelig å oppfatte ansatte i et statlig departement som ”kirkelig ansatte”. Løsningen må uansett ligge i å overlate mer ansvar til kirken selv framfor å forutsette at departement og statsråd skal behandle indrekirkelige spørsmål med læremessige implikasjoner. Kirkeavdelingen og statsråden i et departement er IKKE kirkelig ansatte, og kan uansett ikke opptre som noe kirkelig organ da det i så fall mangler kirkelig legitimitet.
• Human-Etisk Forbund kan ikke se det rimelige i å kreve at statsråden som skal ha ansvaret for kirkelige spørsmål må være medlem av Den norske kirke.
• En moderne, demokratisk og menneskerettsbasert stat, kan ikke i sin konstitusjon stille konfesjonelle krav til statsoverhodet. I og med at monarkens rolle i forhold til styring av kirken faller bort, er det heller ingen formell grunn til å stille et slikt krav. 
• Slik vi ser det, er eneste farbare vei å overlate det som angår indre spørsmål – ordning og lærespørsmål – til kirkelige organer når Kongens kirkestyre avskaffes. Verken Stortinget, statsråden eller kirkeavdelingen i det departement som til enhver tid har ansvar for kirkesaker, har den nødvendige menneskerettslige legitimitet.