Fra skoleåret 2008/2009 ble faget religion, livssyn og etikk (RLE) innført. Faget er en revidering av faget Kristendoms -, religions og livssynskunnskap (KRL).

Her kan dere lese mer om dette fagets innhold, endringer som er gjort og om fritaksordningen.

Læreplanen i RLE
Alle læreplanene i grunnskolen er bygget opp etter følgende struktur: Innledningsvis er det et kapittel om fagets formål. Dette er en beskrivelse av de overordnede formål med faget. Hva elevene skal lære noe om er organisert tematisk i hovedområder. Innenfor hovedområdene angir kompetansemålene mer presist hva elevene skal kunne noe om. Disse er igjen lagt til etter hhv. 4. klasse, 7. klasse og 10. klasse. Det er kompetansemålene som i stor grad (sammen med læremidlene som brukes) bestemmer fagets innhold.

Fagets formål
De fleste endringene i faget er gjort i læreplanens innledende del som finnes under overskriften "fagets formål". (Teksten om formålet i den tidligere læreplanen i KRL bygde på og utdypet § 2-4 i opplæringsloven. Fordi denne paragrafen nå er endret, er også teksten om formålet med faget endret i læreplanen.) I beskrivelsen av fagets formål er de menneskerettslige standardene "objektiv, kritisk og pluralistisk" tatt inn. Det heter nå at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Tilsvarende standarder har også influert OSSE-dokumentet "Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools".

Et overordnet poeng i dette dokumentet er at undervisning i den offentlige skole bør være om religioner og livssyn, ikke i religioner og livssyn.

En annen viktig endring er at formuleringen om at skolen skal undervise om religioner og livssyn "ut fra deres egenart" er tatt ut av fagets formål. Det er i stor grad denne formuleringen som har legitimert opplevelses og erfaringsbasert undervisning i strid med de menneskerettslige idealer. I sum tilsier disse endringene at RLE skal være et kunnskapsfag om religion, livssyn og etikk.

For skolens praksis betyr endringene at lærere må vise stor varsomhet i valg av undervisningsmetoder og aktiviteter. Saklighet og balanse i innhold og metodikk er en overordnet rettesnor.

Det er ikke lenger et skille i loven som sier at elevene skal få "grundig kjennskap" til kristendommen, mens det kun kreves "kjennskap" til andre religioner og livssyn. Lovteksten er blitt mer likestilt.

Hovedområder og kompetansemål
Det er knapt gjort endringer i fagets hovedområder og kompetansemål.

Men bestemmelsen om at kristendommen skal utgjøre 55 % av fagets innhold er tatt bort. Dersom undervisningen skal være "objektiv, kritisk og pluralistisk" må det innebære at lærerne vektlegger en mer likeverdig behandling av ulike religioner og livssyn. Det gjelder både kvantitativt i bruk av tid på de ulike emnene, og kvalitativt i innretningen på læringsaktivitetene. I så måte må kompetansemålene knyttet til hovedområdene jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn, samt filosofi og etikk, prioriteres høyt. Faget må nå undervises i hele sin bredde fra starten av. Man kan ikke lenger for eksempel reservere de tre første skoleårene bare til kristendom, og "ta det andre senere".

Fritaksordning
Det er i seg selv et paradoks at et fag som skal være objektivt, kritisk og pluralistisk må ha et eget fritaksreglement fra aktiviteter. Man skulle tro at et kunnskapsfag ikke inneholder aktiviteter som utløser behov for fritak. Men fritaksordningen, som ble sterkt kritisert av den europeiske menneskerettighetsdomstolen for det fiktive skillet mellom aktivitet og kunnskap, er videreført tilnærmet uendret.

Endringer:

- nytt første ledd
- foreldrene skal ikke lenger søke om fritak, bare gi melding, og meldingen skal ikke grunngis
- et tillegg i femte avsnitt (se under) som presiserer at skoleeier i sin årlige informasjon til foreldrene også skal informere om innholdet i opplæringen (ikke bare om selve fritaksretten).

Hovedregelen i fritaksordningen finnes i opplæringsloven, § 2-3:

"§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd."