KRL-faget bryter med menneskerettighetenes krav om nøytral religions-undervisning. Hvordan er faget som vil tilfredsstille FNs menneskerettighetskomité, den kristne majoriteten og landets livssynsminoriteter - og som dermed kan samle elevene i samme klasserom?
Les hva de forskjellige mener:
Pedagogen
Buddhisten
Humanist-forelderen
KRL-forskeren/teolog-professoren
Filosofen
Menneskerettsviteren
Les også hva religionshistoriker og teolog Dagfinn Rian mener:
- Livssynsnøytralitet i skolen et viktig ideal
|
Tjalve Gj. Madsen er høyskolelektor i pedagogikk på lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (foto: HiB).
|
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
- Ja, det mener jeg absolutt. Utfra skolens overordnede målsetninger om å bidra til forståelse, respekt og toleranse på tvers av kulturelle og religiøse grupperinger, er et slikt fag viktig.
Behovet for en generell fritaksrett er helt avhengig av hva faget inneholder. Situasjonen i dag er at man har et fag med hovedvekt på én religion. Selv om faget også tar opp andre livssyn, er blant annet. måten det blir undervist på problematisk. Det er meningsløst å hevde at faget er nøytralt når man bruker fortellinger og lignelser som i seg selv er forkynnende.
Et ønsket felles fag må være et fag som ikke skal fremme eller være i favør av én bestemt religion eller ett bestemt livssyn. Hovedproblemet er at vi har en konfesjonsbundet skole. Det er der grunnlaget for debatten og motsetningene ligger. Skolen bør ikke være bundet til ett livssyn. Nesten alle problemene jeg ser vi har fått med KRL-faget, kan føres tilbake til denne bindingen. Tenkningen er at vi selvsagt skal være inkluderende og nøytrale, men at vi jo samtidig må ha mest av det som de fleste bekjenner seg til. Det er en logisk brist som er svært problematisk i et obligatorisk skolefag.
Hva er målsetning, profil og hovedinnhold i et slikt fag?
- Jeg tror det vil være uheldig å la faget ta utgangspunkt i de tradisjonelle religionene og livssynene. Da har jeg mer tro på et fag som bygger opp lærestoff og metoder utfra etikk og filosofi. Faget kan da ta opp både fakta, etiske og eksistensielle problemstillinger fra ulike religioner og livssyn og knytte disse til spørsmål og dilemmaer som barn og unge er opptatt av.
Norsk kulturliv, norske verdier og tradisjoner kan vi ta opp i mange andre fag og sammenhenger. Det er veldig lett å komme skjevt ut når vi tar utgangspunkt i våre respektive livssyn. Spesielt når det i de fleste tilfellene vil være ett spesielt livssyn som er klart overrepresentert blant deltakerne. De samme temaene og spørsmålene vil være langt mer inkluderende hvis elevene får presentert felles problemstillinger i en ramme av filosofi og etikk.
Vi har positive erfaringer med pedagogiske opplegg basert på filosofi for barn. En slik undervisning utvikler evnen til å stille spørsmål, se sammenhenger, trekke konklusjoner, ta egne standpunkt og etablere personlige, verdimessige forankinger. Dette gjelder også på de aller laveste alderstrinnene. Få er så filosofiske som barn. Barn bygger selvsagt på en annen kunnskap og logikk enn mange voksne, men de har fremfor alt undringen og evnen til å stille spørsmål ved det selvfølgelige, det vi voksne tar for gitt. Elevenes evne til å stille spørsmål er noe av det viktigste faget må ivareta. Læringsteoretisk er kunnskap på høyt nivå nettopp kjennetegnet ved evnen til å stille spørsmål, se sammenhenger, trekke konklusjoner og gjøre seg opp egne meninger på bakgrunn av fakta.
|
Egil Lothe er forstander i Buddhistforbundet.
|
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
- Ja, vi i Buddhistforbundet har ment det. Valget ligger hos religionsmajoriteten, som da må endre det som har vært og til dels er tilfellet i dag; et fag som gir den evangelisk-lutherske kristne tradisjon hegemoni i faget.
Det er viktig med et felles fag fordi alle trenger kunnskap om hverandres religion og livssyn. Alle bør kjenne til den kristne tradisjon som er viktig i Europa og Norge, og faget må gi kunnskap om både det positive og negative ved kristendommen slik den har artet seg. Selvfølgelig må elevene også lære om ikke-religiøse livssyn og andre religioner som er representert i Norge og som er viktige på verdensbasis.
Mens de går på skolen, beveger barn seg fra å ha en livssynsbakgrunn i familien til å få et eget, personlig livssyn. I denne utviklingen er dialog veldig viktig, og da må det være et felles fag hvor elevene møter hverandre med sin trosbakgrunn.
Alternativet til et felles fag er forskjellige konfesjonelle fag, og da blir foreldre og barn tvunget til å velge. Foreldre kan ha ulike livssyn, for eksempel en kristen far og en buddhistisk mor. Det blir feil hvis skolen skal tvinge dem til å velge én bestemt trosretning for barnet i undervisningen.
Hva bør være målsetning, innhold og formidlingsmåte i faget?
- Vi må da se konkret på hva KRL-faget inneholder i dag og ikke bare snakke generelt om at det skal være objektivt, nøytralt og pluralistisk. For det første må vi avklare formålet. Skolens formålsparagraf om kristen oppdragelse er uholdbar. Derimot er vel alle enige om at elevene trenger en moralsk oppdragelse, og vi er også langt på vei enige om innholdet i en slik oppdragelse. Denne formålsparagrafen må altså endres slik at oppdragelsen ikke knyttes til noen bestemt religion eller et bestemt livssyn.
Faget må være objektivt i den forstand at man ikke kan definere elevene utfra livssynsbakgrunn. Elev og foreldre må selv kunne styre i hvilken grad de vil tone flagg når det gjelder religion og livssyn. Faget skal ikke inneholde noe som man med rimelig grunn kan oppfatte som religionsutøvelse. I dag er det detaljerte fritaksbestemmelser knyttet til dette, men elementene må rett og slett tas ut av faget. I stedet bør slik undervisning knyttes til de enkelte menighetene og livssynsamfunnene. Vi ønsker at staten gir støtte til dette oppdragelsesarbeidet.
Pluralisme er et spørsmål om i hvilken grad det er en rimelig balanse i behandlingen av de ulike livssynene og trosretningene. Jo mer objektiv og upartisk undervisningen er, desto mindre blir dette problemet. Uansett må det være en viss balanse hvis faget skal være skolens eneste tilbud. Buddhistforbundet har foreslått en temafordeling der 20 prosent av tiden brukes på etikk og filosofi, 40 prosent på kristendom og 40 prosent på andre religioner og livssyn til sammen. Med tanke på trosfordelingen i befolkningen og historisk og kulturell betydning er det naturlig at kristendommen får mest plass. I dag er fordelingen 55 prosent til kristendom og bare 25 prosent til de andre livssynene. Da blir faget for mye preget av det kristne.
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
Carolyn Midsem er advokat og en av foreldrene som har saksøkt staten for brudd på menneske-rettighetene. Venter på behandling i Den europeiske menneske-rettighets-domstolen i Strasbourg. |
- Jeg synes det gamle livssynfaget slik det fungerte var et utmerket fag med en viktig funksjon. KRL-faget har ført til at store grupper har mistet tillit til myndighetenes evne til å ivareta pluralismen. Jeg tror ikke det lar seg gjøre med enkle grep å finne en løsning. Det må skje en del grunnleggende endringer før minoritetene reelt kan ha tillit til at et slikt felles fag er et kunnskapsfag og ikke et kristendomsfag i forkledning.
Så lenge det er et KRL-fag som i dag eller med mindre endringer, må man ha rett til generelt fritak. Det er hårreisende at staten ikke med én gang uttalelsen fra FN-komiteen forelå, tilbød alle som ønsket det mulighet til fullt fritak. Dette betyr at de ikke har forstått og ikke respekterer den kritikken som ligger bak komiteens avgjørelse. Situasjonen nå er at de opprettholder et menneskerettighetsbrudd.
Det nytter ikke å flikke på dagens KRL-fag. Regjeringen har vist at den ikke har evne til å se hvor grensen går og ikke lytter til andre om hva som er problematisk. Myndighetene må finne en helt annen tilnærming. De som skal jobbe frem et nytt fag må gå inn i seg selv og se hva de gjorde galt sist. Planleggingen av et nytt fag bør begynne helt på scratch, fristilt fra KRL. Det må etableres en reell dialog hvor minoritetene blir tatt hensyn til. Kunnskap om religioner og livssyn og deres plass i historien er viktig og bør være en del av skolens undervisning.
Hva bør være målsetning, innhold og formidlingsmåte i faget?
- Kunnskap om den enkelte religion må formidles med distanse. Det bør legges stor vekt på det filosofiske og normative grunnlaget: hva som forener og hva som eventuelt skiller. Det å skape engasjement og identifikasjon er viktige grep i forbindelse med opplæring, men faget må se religion i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og ikke fokusere på religionsutøvelsen. Bibelhistorien skal ikke brukes til å belyse dilemmaer i vårt nåtidige liv for derigjennom å gjøre Jesus levende for elevene, slik dagens læreplan legger opp til. Slik undervisning vil veldig lett bli forkynnende.
Faget skal ikke være for de som synes det er så koselig at barna skal lære om Jesus. Det er en holdning jeg har opplevd som den virkelig store kommunikasjonshindringen i debatten om KRL-faget. Det er helt greit at noen vil legge vekt på trøsteelementet i kristendommen, men slik undervisning er noe som eventuelt skal skje på søndagsskolen. På den offentlige skolen bør elevene lære om Jesus fordi han er en viktig figur i en viktig religion og ikke at han tjener noen funksjon i deres liv uten at de har valgt det selv.
Livssynsfaget ble av mitt barn opplevd som pluralistisk og noe han kunne forholde seg til. Han syntes faget var det mest spennende på skolen, og det tror jeg ikke han var alene om. Det er mye spennende stoff i religioner, med heltehistorier og eksotiske legender. Jeg tror ikke skolen mister muligheten til å engasjere ved å skape et fag som også er redelig. Når man skal diskutere følelser, skam og skyld, rett og galt, må det være utfra elevene selv og ikke utfra hva Jesus mener.
Peder Gravem er teolog og professor ved Menighets-fakultetet og forfatter av boken "KRL - et fag for alle?". |
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
- Ja, også etter uttalelsene fra menneskerettskomiteen. Selv om ikke alle premissene for komiteens konklusjoner kan eller bør aksepteres, må norske myndigheter selvfølgelig ta til etterretning og følge opp kritikken. Menneskerettighetskomiteen ser ikke ut til å ha oppfattet det viktige skillet mellom det som utfra fagets ståsted er ordinære pedagogiske aktiviteter og det som utfra elevers eller foreldres religiøse eller livssynsmessige ståsted kan oppleves som religiøs praksis.
En generell rett til fritak er ikke noen god løsning. Det ville være å kapitulere for utfordringene knyttet til religions- og livssynsundervisning i det flerkulturelle Norge, og det kunne også føre til konflikt med andre menneskerettighetskonvensjoner, særlig barnekonvensjonen.
Man bør beholde dagens prinsipp for fritak slik det er formulert i loven. For å imøtekomme kritikken fra komiteen må man samtidig endre retningslinjene for praktisering av fritaksordningen, med tanke på å akseptere fullt foreldrebestemt fritak som grensetilfelle. Slikt fritak må komme i betraktning bare når den enkelte skole ikke finner et tilpasset opplegg som elev eller foreldre kan godta.
En oppdeling av KRL-faget vil samlet sett trekke mer i retning av assimilering og segregering enn i retning av pluralistisk integrering. Det vil heller ikke være lett å forsvare utfra den norske enhetsskoletradisjonen og synet på kunnskap, opplæring og arbeidsmåter i den generelle delen av læreplanverket. Bruk av mulighetene for differensiering og tilpasset opplæring innenfor KRL-faget vil etter mitt syn være et klart bedre opplegg.
Hva bør være målsetning, innhold og formidlingsmåte i faget?
- Målsetningen kan i stor grad beholdes, men det bør gjøres noen endringer særlig i lovverket. Uttrykket "kristen og moralsk oppseding" i formålsparagrafen kan lett misforstås i retning av assimilering, slik det også framgår av komiteens uttalelse. Det bør gjøres klart at det felles lærestoffet i skolen skal komponeres av innslag fra både majoritetens og minoritetenes kultur og tradisjoner. Formålsparagrafen kan med fordel også henvise til menneskerettighetene.
Det misvisende uttrykket "religiøse aktiviteter" bør fjernes fra § 2-4 i opplæringsloven. I lov og læreplan bør det poengteres enda klarere at alle aktiviteter i faget er pedagogisk begrunnet. Faget skal ikke legge opp til religionsutøvelse. Det er også naturlig å se nærmere på hvordan lærestoffet fra forskjellige religioner og livssyn fordeles innenfor faget.
For å forebygge nye brudd på konvensjonene i praksis, er det trolig også nødvendig å satse mer målrettet på styrking av grunn-, etter- og videreutdanning av lærere i KRL. Med tanke på integrerende sosialisering for minoritetselever vil det også være svært viktig å styrke rekrutteringen av lærere med minoritetsbakgrunn.
Andreas Føllesdal er professor i politisk filosofi ved Universitet i Oslo. |
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
- Den beste løsningen ville være en revidert læreplan som unngikk preging til kristen tro. En svært liberal fritaksordning fra dagens fag fremstår som en dårligere ordning, siden den ikke oppnår å samle alle elevene i et felles fag. Men begge disse alternativene er klart mer rettferdig enn dagens ordning med delvis fritak. En ordning med helt eller delvis fritak kan dessuten bidra til stigmatisering av elevene som tas ut.
Vi har utvilsomt behov for et felles grunnlag som kan formidles i skolen, og bidra til å sikre allmenn oppslutning om samfunnsordningene. Barn og ungdom trenger informasjon om religioner og livssyn, og det er naturlig at undervisningen er felles for å anskueliggjøre at man kan ha ulike trosoppfatninger men likevel være enig om mange sentrale etiske spørsmål og verdier. Tilliten til hverandre kan vi oppnå og opprettholde ved å bygge på en overlappende enighet blant religioner og livssyn som likevel er enige om respekt for mennesket.
Om et slikt felles fag er politisk oppnåelig, er blant annet avhengig av hvor viktig det er for deler av KrF å sikre en preging til spesifikk kristen tro og kultur. For å være veldig konkret: Hvis KrFs standpunkt er at man må lære fadervår utenat og fremføre salmesang, tror jeg det er vanskelig å få til et akseptabelt fag. Faget kan også møte motstand hos de medlemmer av Human-Etisk Forbund som mener at barna ikke skal få informasjon eller forståelse for at andre opplever et religiøst aspekt ved livet.
Hva bør være målsetning, innhold og formidlingsmåte i faget?
- En måte å avklare innvendinger mot læreplanen er selvfølgelig å be representanter for ulike livssyn delta i utarbeidelsen av den. Læreplanen bør unngå å bygge på antagelser som er omstridt og må fjerne det kunstige skillet mellom de religiøse tekstene. Fagets bestanddeler bør kunne gis en agnostisk begrunnelse som ikke bygger på omstridte antagelser om hvorvidt det finnes en Gud, meningen med menneskelivet, hvilket livssyn som er riktig osv.
Faget omtaler i dag grunnlaget som "kristne og humanistiske" verdier. Det er uheldig. En mer inkluderende merkelapp er "medborgerverdier", som ville omfatte menneskerettighetene i en slags rettslig forstand, grunnleggende idealer om likeverd, likestilling mellom kjønn i offentlige sammenhenger samt respekt for andre mennesker og for demokratiske beslutninger innenfor noen moralske skranker. Man må kunne prege elevene til disse normene og verdiene uten å se det som skolens oppgave å prege til bestemte livssyn elle religioner.
Generelt må man være veldig forsiktig med opplevelsesorientert undervisning. Det er feil fordi en rekke livssyn ikke er misjonerende, og faget skal ikke prege til et bestemt livssyn. Samtidig må elevene få innsikt i at mange mennesker har opplevelser av religiøs art som betyr mye for dem. Faget må få frem at det er omstridt om det finnes en gud og at denne oppfatningen for mange er viktigere enn andre vurderinger. At jeg ikke liker hvitløk er en klar preferanse som er viktigere for meg enn at jeg foretrekker hvitvin fremfor rødvin. Det er likevel underordnet betydningen av å ha et livssyn som blir respektert. Samtidig må ikke faget fremstilles som en slags kokebok eller guide. Det er ikke et spørsmål om etikette eller smak og behag, men om et mer grunnleggende personlig valg.
Tore Lindholm er førsteamanuensis ved Norsk senter for menneske-rettigheter. |
Er det mulig og ønskelig med et felles fag?
- Det er helt klart mulig, og hvis faget tilfredsstiller menneskerettslige føringer og begrunnelser, er det også mange grunner til at det er ønskelig. En viktig grunn følger av Barnekonvensjonens bestemmelser om at barn skal forberedes på et multikulturelt samfunn. Det er myndighetene som må sørge for at barn får denne kompetansen, og da er et slikt fellesfag gunstig.
Etter menneskerettskomiteens kritikk burde norske myndigheter provisorisk innført en generell adgang til fritak. Og selv om faget endres slik at det blir tilfredsstillende menneskerettslig, bør fullt fritak trolig ikke være utelukket. På lengre sikt må målet være et felles livssynsfag som er så godt at det ikke er interessant for foreldrene å be om fritak.
Hva bør være målsetning, innhold og formidlingsmåte i faget?
- Skolens verdigrunnlag må ikke fremstilles som "kristent" og "humanistisk" som om man vil utelukke andre religioner og livssyn. Og fagets målsetning bør samsvare med grunnverdier som representanter for ulike religioner og livssyn har sluttet opp om, for eksempel uttrykt i religions- og livssynsdialoger i Norge. Ved å anvende begreper som menneskeverd og gjensidig respekt, nestekjærlighet og tilgivelse, åndsfrihet, intellektuell redelighet og toleranse øker sjansen for at ulike grupperinger kan kjenne seg trygge på at fagets målsetting er i samsvar med deres egne grunnverdier. Alle slags livssynsgrupperinger i Norge har sluttet opp om Oslo-deklarasjonen om religions- og livssynsfrihet, og alle støtter menneskerettighetene. Fagets målsetning må altså være slik at alle grupperinger kan slutte opp om den på eget grunnlag.
Faget må selvsagt ta for seg ulike religioner, livssyn og etikk. Det er naturlig at man lærer mest om det som er den hegemoniske tradisjonen hertillands, altså mer om den evangelisk-lutherske kristendommen enn om den gresk-ortodokse eller om islam. Forfordelingen i dagens KRL-fag mener jeg likevel har tippet over, og det er noe man må se på.
Når en betydelig del av faget handler om den religionsretning flertallet tilhører, må særlig dette stoffet kunne behandles objektivt og livssynsnøytralt. Elevene skal ikke møte forkynnelse. Faget må være kritisk i religionshistorisk forstand og gi en nøktern, kunnskapsbasert tilnærming til evangelisk-luthersk kristendom i politiske og sosiale sammenhenger. Elevene skal møte "budskapet", men også gis kunnskapsgrunnlag for tvisyn og perspektivmangfold. Jeg tror at fagets "volumgrenser" vil tilsi at ikke alle religions- og livssynretninger, i samme grad, kan gis en slik bred og nøktern religionshistorisk dekning.
Tre stikkord for faget bør understrekes: Det skal være felles, det gjelder et felt som er svært viktig, og det er et felt hvor det likevel rår varig uenighet. Skoleelever fortjener og har krav på en ordentlig redegjørelse for hvorfor det finnes så mange rivaliserende synspunkter om livssynsspørsmål: for eksempel at spørsmålene er så vanskelige å avklare at verken vitenskap eller fri diskusjon kan sikre allmenn enighet. Faget må ikke dekke til at de voksne ikke bare er uenige, men ofte også forvirret! Det tåler skoleelever å få vite. De tåler ikke skjønnmaleri og tildekking av vanskelighetene. Elevene skal ikke minst lære å spørre og samtale om religiøse, livssynsmessige og etiske spørsmål.
(Artikkelen stod på trykk i Human-Etisk Forbunds medlemsavis Fri tanke nr 1-2005)