Holder vi for mange ungdommer på skolebenken i for mange år? Mye tyder på at det er på jobben vi blir fagfolk, og ikke bare i praktiske yrker. Er skoleveien den beste veien til et samfunn med mindre ulikhet? Er det antall år på skolebenken som bør bestemme vår plass i lønnshierarkiet? Dette er spørsmål professor Ottar Brox vil stille i sin innledning. Ottar Brox er en sentral norsk samfunnsforsker og politiker Han har skrevet mange populærfaglige bøker og artikler, og kommet med aktive bidrag til offentlig debatt.

Human-Etisk forbund ønsker en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Hvilke følger bør dette ha for forbundets daglige virksomhet – f.eks. i saker som gjelder de store miljøutfordringene? Med utgangspunkt i klimaspørsmålet har vi invitert tre innledere til å gi sitt syn på dette, og vi håper på debatt om HEFs rolle i saker som utfordrer vår etiske og moralske sans. Øystein Dahle har i en årrekke arbeidet med klimaspørsmål og miljøsaker. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, der han jobber med etikk og sosialfilosofi. Dr.polit. Berit Skorstad er førsteamanuensis ved høgskolen i Bodø, og arbeider bl.a. med miljøpolitikk og sosiologisk teori.

Den historiske norske modellen med Forsvaret som et oppbud av "alle våpenføre menn" utfordres i vår tid av en rekke gjensidig forsterkende utviklingstrekk, som alle peker i en annen retning. Likevel ønsker mange å fastholde den gamle modellen på rent ideologisk grunnlag. General (p) og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen stiller spørsmålstegn ved om valget av forsvarsmodell skal være et slags normativt verdispørsmål, eller om det skal følge av en nøktern analyse av teknologiutvikling, kostnadsutvikling og andre faktorer.

Kritisk tenkning handler om å bruke fornuften på en selvstendig og undersøkende måte, om å kunne holde fast ved en tanke og undersøke den med hensyn til holdbarhet og konsekvenser. Mens HEF har profileringskampanje for kritisk tenkning, vil to som har utmerket seg på området, samtale fra hvert sitt ståsted: Forfatterne Øystein Elgarøy, astrofysiker og Bjørn Are Davidsen, sivilingeniør. Begge er skeptikere. Begge har vært kristne. En er det fortsatt.  Davidsen har markert seg som knuser av utbredte myter om kirkelig bakstreverskhet mot vitenskap. De mange som framholder dem, må selv risikere å bli vurdert kritisk. Elgarøy har utfordret troen på at universet må ha en skaper/intelligent designer. Vil disse to fastholde sine konklusjoner, og hva er de enige om?

Bruk av internett har hatt en eksplosiv økning, også i fattige land. Fra en åpen og nærmest anarkistisk begynnelse er det etter hvert kommet mange påbud om reguleringer og kontroll av så vel leverandører som brukere. Det kan dreie seg om å beskytte utsatte grupper, som ved barnepornografi. Men det kan også være et ønske fra makthavere om å sensurere bort uønsket politisk og kulturell påvirkning. Databransjen hjelper delvis selv til med dette for ikke å tape markedsandelser. Elisabeth Staksrud har arbeidet med disse problemstillingene både gjennom EU-prosjekter, et forskningsprosjekt i Singapore og ut fra ulike vinklinger i Norge.

Torgrim Eggen er forfatter. Hans siste roman heter ”Jern”, og handler om tidens søken innen religion, konspirasjonsteorier og annet vi mennesker bruker for å skape orden i tilværelsen. ”Jern” er en brev/bloggroman som forteller om en dommedagssekt med hovedkvarter i Indre Østfold. En av bifigurene er basert på Human-Etisk Forbunds rådgiver Didrik Søderlind, som også intervjuer Eggen.

Konstituert generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Sylo Taraku, kom til Norge som asylsøker fra Kosovo i 1992. Han har selv opplevd utfordringer knyttet til asylinstituttet og integreringen på kroppen. Da han først kom til Norge karakteriserte han seg selv som muslim, men brøt med islam etter striden om Muhammed-karikaturene i 2006. I dag er han medlem av HEF og aktivt med i nettverket LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold). Han brenner for at man gjennom tilpasning og inkludering skaper en felles, norsk borgeridentitet.