Noen skoler samarbeider med den lokale menigheten om å tilby konfirmasjonsundervisning i skoletiden. Ofte er det slik at presten/kateketen kommer inn i skolen og gjennomfører denne undervisningen, og at alle kristelige konfirmanter deltar. De øvrige ungdommene må ofte sitte på biblioteket eller annet tilstøtende rom og gjøre lekser.

Kirkelovens § 36 sier: "Konfirmasjonsopplæring skal ikke legges til skolens tid, med mindre særlige grunner tilsier det og kommunen har gitt sitt samtykke. Med særlige grunner menes tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, avstander som krever skoleskyss eller liknende forhold som gjør det svært vanskelig å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud utenom skolens tid."

HEFs ståsted
Vårt prinsipielle utgangspunkt er at livssyn er et privat anliggende. Derfor ser vi det som naturlig at foreldre/ungdom som ønsker at de unge skal delta i ulike former for religionsutøvelse og trosopplærende aktiviteter, selv sørger for det i ungdommens fritid. Det er med andre ord ikke noe skolen skal drive med. Tvert i mot bør enhetsskolen så langt som mulig være pedagogisk autonom i forhold til livssyn.

For oss er det viktig nettopp fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av livssynsmessig tilknytning. Derfor ønsker ikke HEF å bruke av skolens tid til humanistisk konfirmasjon, og vi ser det som naturlig at de ungdommene som bruker av sin egen fritid til konfirmasjonsundervisning får fri dersom kirken får bruke av skoletiden.

I forhold til privatlivets fred finner vi også at denne praksis er vanskelig å forene med idealet om at unge mennesker og deres familie skal ha rett til å ikke måtte stå frem i offentlighet med sitt livssyn.

Storingsbehandling
Stortinget drøftet blant annet bruk av skolens tid til konfirmasjonsopplæring i forbindelse med trosopplæringsreformen (se lenke under). Det ble presisert at det bare er unntaksvis at konfirmasjonsundervisning skal foregå i skoletiden. Kravene til begrunnelse for å bruke av skolen sin tid til konfirmasjonsopplæring må være solide.

Fra vår side er det viktig å presisere at denne praksisen ikke må føre til ubehag for de som ikke skal være med. Det er jo tross alt en grunnleggende norm at grensen for egen livsutfoldelse trekkes der du hindrer andre i deres livsutfoldelse, eller dersom andre påføres ubehag. Det kan med andre ord ikke være slik at fordi majoriteten er kristne (i betydningen medlemmer i kristne trossamfunn) så skal de få drive med religiøse aktiviteter i en skole for alle. Respekten for mindretallets rett til ikke å påføres ubehag gå foran flertallets eventuelle ønske om å drive trosopplærende aktiviteter i skoletiden.

Stortingets behandling (Kunnskapsdepartementet)