Human-Etisk Forbund brukte 2006 på å markere forbundets første femti år. Det avsluttet året med å vedta en formulering av humanismen for fremtiden.

Norsk humanistmanifest 2006 står i tradisjonen fra internasjonale humanistmanifester og erklæringer, sist Amsterdam-erklæringen fra 2002, som Human-Etisk Forbund har sluttet seg til og brukt i sitt arbeid. Men dette vara første gang forbundet har formulert sitt eget manifest, tilpasset norske forhold.

Forbundets formålsparagrafer og etiske retningslinjer var, sammen med de internasjonale manifestene og erklæringene, viktige grunnlagsdokumenter for arbeidet med manifestet. Teksten gik gjennom mange runder i organisasjonen og manifestarbeidet var tema for to av forbundets landskonferanser.

Den endelige versjonen ble til i nært samarbeid med forbundets hovedstyre og ble vedtatt på styrets møte 24. november 2006.

Svar på behov
Manifestet er dels svar på et praktisk behov. Forbundet får stadig henvendelser om humanismens innhold, fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det praktisk å ha en ferdigformulert tekst å vise til. Forhåpentligvis kan den fungere slik også for enkeltmedlemmer og lokale lag.
 Samtidig stikker behovet dypere. For et forbund som representerer et bestemt livssyn, er det nødvendig at man har en klar idé om hva dette livssynet inneholder. I et slikt perspektiv er det ikke en gang sikkert at det er den endelige teksten som er det viktigste, men debatten som har ledet frem til det. Den har bidratt til å styrke bevisstheten om humanismens verdier og begrunnelsene for disse verdiene.

En kollektiv formulering
Det er viktig å huske at sekulære livssyn er noe ganske annet enn religiøse. Det humanistiske livssyn finnes ikke. Humanismen er uten guddommelige åpenbaringer og instruksjoner - det finnes ingen overjordisk fasit. Humanismen er ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er.

Utfordringen for et sekulært livssyn er denne: Uten en fasit er det opp til den enkelte å definere innholdet i sitt livssyn. Samtidig kan heller ikke et slikt livssyn, forstått som en paraply likesinnede kan samle seg under, inneholde hva som helst.

Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen.

Hva manifestet ikke er
Det er samtidig viktig å ha klart for seg hva manifestet ikke er: Det er ikke en trosbekjennelse hver og en må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av manifestets formuleringer. Fordi manifestet ikke er en endelig formulering av livssynets innhold, bør det være uproblematisk.

Det er heller ikke en eviggyldig tekst. Den er hva vi i fellesskap har kommet frem til i forbundet på et bestemt tidspunkt. Derfor er det naturlig at årstallet er del av navnet. Teksten er åpen for revisjon, for tillegg og fratrekk. I manifestet sies det slik: "Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon." 

Teksten er skrevet av Arnfinn Pettersen