Utskriftsvennlig versjon 
|
|
|
Onsdag 24. mars |
|
|
|
|
|
Europeisk innvandrings- og integreringsdebatt er preget av stereotype fremstillinger av muslimer. Muslimen blir gjerne fremstilt enten som en stakkar lavest på samfunnets rangstige eller som en trussel mot det europeiske samfunn. Men hva sier forskningen? Hvem er egentlig den europeiske muslim? Hva betegner begrepet islamofobi og hvilke uttrykksformer har det? For å få svar på disse spørsmålene, har vi invitert religionshistoriker Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hennes arbeidsområder er knyttet til migrasjonsprosesser, islam i Europa og diskrimineringsproblematikk. I 2009 ga hun ut boken ”Integrering. Teori og empiri.” |
| Onsdag 17. mars |
|
|
|
|
|
|
|
I Bjørnson-året 2010 vil vi snakke om dikteren i huset der han og fetteren Rikard Nordraak har bodd! Innleder er litteraturviter Arnfinn Åslund, nyslått doktor med avhandlingen ”Litteraturens land. Litterær nasjonalitet hos Bjørnson 1856-1959”. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) har i dag status som landsfader, men for sin samtid var han ofte kontroversiell – og hans samfunnsinnsats og fargerike person er mye omtalt. Åslund vil likevel heller løfte fram hans forfatterskap. Bjørnson er en av tre norske mottakere av Nobelprisen i litteratur. Også i sine verker belyser han temaer som kvinnens rett til skilsmisse, seksualitet, klassekamp og kritikk av monarkiet og ikke minst religion. |
|
|
| Onsdag 10. mars |
|
|
|
|
|
|
|
Foredrag ved "tindebestigeren", naturfilosofen og veglederen i friluftsliv Nils Faarlund. Han er utdannet sivilingeniør ved NTH. Men etter 5 år som forsker i biokjemi og mikrobiologi startet han i 1967 Norges Høgfjellskole for å vinne venner for fri natur. Med sammenføyningen av naturvitenskapen økologi og Spinoza-inspirert filosofi som nytt tankemønster begynte bestrebelsene på å skape en naturvennlig levemåte. Høgfjellsskolens virkefelt spenner fra ungdoms- og friluftslivsorganisasjoner til folkehøgskoler, høgskoler, fjellredningstjeneste og læring og lederskap i fri natur for Forsvaret. |
| Onsdag 24. februar |
|
|
|
|
|
|
|
Professor Trond Nordby vil i sitt foredrag ta utgangspunkt i at Stortinget under drøftingen av nytt grunnlovsforslag om organiseringen av forholdet stat-kirke satte folkesuverenitetsprinsippet, som har stått fast like siden 1814, til side. For det første er det opp til de folkevalgte, ikke kongen, å forme Grunnloven. For det andre overkjørte partguppene, gjennom nevnte forlik, de representantene som i 2009 ble valgt inn på Stortinget. Trond Nordby er utdannet historiker, men er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1995. |
|
|
|
Arild Knutsen i samtale med Kaja Melsom, rådgiver i Human-Etisk Forbund. Knutsen har frontet de narkomanes sak i en årrekke, og ble før jul kåret til Årets Oslo-borger av Aftenpostens lesere for sin innsats for en human narkotikapolitikk. Han er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk , som blant annet går inn for legalisering av narkotikabruk, og leder en samtalegruppe i Human-Etisk Forbund for tidligere rusavhengige. Han har også skrevet etterordet i boka Uteliv, som nylig kom ut på Humanist Forlag. |
| Onsdag 10. februar |
|
 |
|
|
|
| I mange steder i verden i dag er det en økning i troen på hekser. I Nigeria har dette medført drap og grove overgrep på små barn, som biskoper og andre hevder er besatt av hekser. YHN, Young Humanists Network i Nigeria, er en ung Humanistorganisasjon som har startet en kampanje mot disse hekseforfølgelsene av barn. Yemi Johnson fra YHN er i Oslo på HAMUs solidaritetskonferanse, og vil gi oss et innblikk i deres kamp mot disse ekstreme overgrepene på grunnleggende rettigheter. Foredraget holdes på engelsk. |
|
 |
|
Onsdag 3. februar |
|
|
|
Inger Marie Helle, idéhistoriker og ansatt i Oslo fylkeslag, ser på mellomkrigstidens steriliseringslover i lys av sosialistisk og protestantisk eugenikk. |
| Positiv eugenikk gikk ut på å fremme forplantningen av de antatt beste samfunnsmedlemmene, negativ eugenikk var et forsøk på å hindre de såkalte mindreverdige i å sette barn til verden. Til grunn lå frykten for degenerering av befolkningens arvemateriale. Dagens medisinske genetikk unngår ikke helt det eugeniske perspektiv, idet bruken av genteknologi kan få konsekvenser for befolkningens arvemateriale. I dagens debatt er det stemmer som uttrykker bekymring for at det fødes færre barn med Downs syndrom. En eventuell ”ny” liberal eugenikk handler med andre ord ikke om (tvangs)sterilisering, men om selektiv abort. |
| Onsdag 27. januar |
|
 |
|
|
|
| Illustrert foredrag ved Matthias Kaiser. Han er filosof og sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). |
|
| Historisk har forholdet mellom etikk og forskning vært motsetningsfylt, fra Dr. Josef Mengele og Werner von Braun, og er det fortsatt - via sauen Dolly til grunnvannet under Oslo Lufthavn og oppdrettslaks - for å nevne noe! Men forskningen er ikke lenger fri fra samfunnets etiske vurdering. |
..............................................
 |
|
Onsdag 20. januar |
|
|
|
Med en filosof som "livgiver" gjennomfører vi en samtale med et selvvalgt tema. Temaet for kvelden kommer vi frem til i fellesskap. Målet for samtalen er å få deltakerne til å snakke sammen, bevege seg gjennom temaet, og prøve sine synspunkter på hverandre. Slik kan den enkelte utvikle større innsikt og evne til dialog. Vår "husfilosof", Kaja Melsom, vil lede samtalen. |
Onsdag 25. november
Biografier og etikk
Prøver biografier å selge sine bøker gjennom sensasjonelle nyheter om subjektet? Eller, er det mediaenes omtaler av biografiene som er ubalansert? Skal biografier bidra til medieunderholdningen, eller begrense privatlivsdetaljer i skildringen av et liv?
Til å innlede en diskusjon om dette, har vi invitert journalist og historiker Arnhild Skre, som er kjent bl.a, fra sine artikler i Aftenposten og Morgenbladet. I høst kommer hun med boken "La meg bli som leoparden. Ragnhild Jølsen - En biografi", et arbeid som har budt på både etiske dilemmaer og kontroversielle valg.
Vertskap: Oslo fylkeslag
...............................................
Onsdag 18. november
”Mors bok” – Margaret Skjelbred leser
Mors bok er et vitnesbyrd om hvordan det er å være barn i en strengt religiøs familie. Margaret Skjelbred vokste selv opp i en bygd i Vestfold på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Hun beretter om hvordan det gradvis gjennom barndommen og ungdommen vokser frem et inderlig ønske om å få slippe å tro på Gud. Men er det i det hele tatt mulig med en slik bakgrunn?
Margaret Skjelbred debuterte i 1983, har skrevet tjue bøker og vunnet flere litterære priser. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Gulldronning, perledronning i 2004 som ble hovedbok i Bokklubben og fikk svært gode anmeldelser. Skjelbred er oversatt til dansk, svensk og tysk.
Vertskap: Oslo fylkeslag
Onsdag 11. november
Personvern - hvorfor er det egentlig viktig?
Personvernet omtales ofte som et selvfølgelig og umistelig rettsgode for norske borgere. Men samtidig ser vi at det svekkes og trues, fra år til år. Om dette fortsetter, vil det da være mulig å beholde demokratiet og rettsstaten - i et fullstendig gjennomsiktig samfunn ? Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, har gjennom mange år stått på barrikadene mot unødvendig overvåking og omfattende/tilgjengelige dataregistre, sist i sommer i forbindelse med den nye helseregisterloven. Han vil innlede til diskusjon om personvern i elektronikkens tidsalder.
Vertskap: Oslo fylkeslag
...................
Onsdag 4. november
"Etikk, økonomi og etikkundervisning"
Bygger finans og økonomi på et etisk grunnlag? Hvordan er etikkundervisning ved norske handelshøyskoler og universiteter? Flere begivenheter i de senere år frister en til å stille disse spørsmålene. Til å svare på dem har vi invitert Rådgiver i ledelse, organisasjon, prosjekt og etikk Jørn Bue Olsen. Han har undersøkt dette med kollega Eva Aronsen og i samarbeid med organisasjonen Framtiden i våre hender. Det ble en del medieomtale av dette etter et stort oppslag i Aftenposten. Jørn Bue Olsen har skrevet en doktoravhandling om etiske dilemma for ledere i konkurranseutsatt virksomhet: ”Om doble normer i næringslivet – etikken i tidsklemma”.
Vertskap: Oslo fylkeslag
Onsdag 28. oktober
Islam og sekularisme: Ukomfortable sengekamerater?
Av norske og europeiske medier kan man få et inntrykk av at islam som religion og sekularisme som en politisk doktrine står i et særskilt problematisk forhold til hverandre. Men er det virkelig slik, og skulle det faktisk forholde seg slik, hvilke forklaringer av dette forholdet er da de mest plausible?
Sosialantropologen Sindre Bangstad har en PhD i sosialantropologi om sekularisering og re-islamisering blant muslimer i Cape Town, Sør-Afrika. Til daglig arbeider han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (HiO). Bangstad publiserte våren 2009 den første generelle innføringen til sekularisme som teori og praksis på norsk, Sekularismens ansikter på Universitetsforlaget. Boken har fått bred omtale i norske medier, og ble tildelt Universitetsforlagets Faglitterære Pris for 2008. Med utgangspunkt i denne boken vil Bangstad i dette foredraget innlede til en debatt om islam og sekularisme.
Vertskap: Oslo fylkeslag
Onsdag 21. oktober
Aksepterer samfunnet det rasjonelle selvmord?
Kan vi ha gode og rasjonelle grunner til å velge oss ut av livet? Selvmord er ikke lenger straffbart i Norge, men å gi hjelp til selvmord straffes som drap. Har vi også en forpliktelse til å hindre selvmord? Psykolog Kari Vigeland innleder. Hun er styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død, og hun har vært meget aktiv i debatten rundt aktiv dødshjelp.Den andre innlederen er jurist Lorentz Stavrum.
Professor dr. med. Lars Mehlum skulle også innlede, men fikk sykdomsforfall. Han er grunnlegger og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo. Har stått sentralt i utviklingen av den nasjonale strategien for selvmordsforebygging i Norge siden starten i 1993, og vært medstifter av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Involvert som rådgiver for WHO og i nasjonale strategier for selvmordsforebygging i en rekke land, samt utgitt en rekke publikasjoner på området.
Lorentz Stavrum arbeider særlig med offentlig rett, strafferett, barnevern og internasjonale rettsspørsmål. Mastergrad i menneskerettigheter og møterett for Høyesterett. Tidligere styreleder i HEF og var prosessfullmektig i HEFs rettsak mot den norske stat i KRL-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Vertskap: Oslo fylkeslag
Onsdag 14. oktober:
Utfordringer og muligheter for det norske medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd.
Norge ble medlem av FNs menneskerettighetsråd våren 2009. Anne Merchant, fagdirektør for menneskerettigheter (MR) i Utenriksdepartementet, vil gi en god oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til dette medlemskapet. I innlegget vil det bli lagt vekt på at MR-rådet er mer egnet enn forgjengeren MR-kommisjonen til å takle dagsaktuelle utfordringer på MR-området. Man kan imidlertid ikke institusjonalisere seg bort fra de politiske realiteter som eksisterer og som FN er et speilbilde av. I vårt arbeid med MR må vi forholde oss til endrede strukturelle og politiske realiteter - og ha fokus på de resultater vi ønsker å oppnå når vi velger strategi. Anne Merchant har arbeidet over 25 år i utenrikstjenesten og tilbrakt store deler av karrieren som diplomat ved norske utenriksstasjoner.
Vertskap: Oslo fylkeslag
Onsdag 7. oktober:
Tvang i psykiatrien - hjelp eller skade?
Terje Tørrissen, overlege og spesialist i psykiatri ved Sykehuset Innlandet Hamar og medlem av Norsk Psykiatrisk forening, har forsket på spørsmålet. Bjørg Njaa er tidligere leder av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), nå aktiv i Menneskerettighetsutvalget - Psykisk helse. Hun har i mange år deltatt i kampen mot tvang, krenkelser og overgrep i psykiatrien. Myndighetenes målsetting om nedgang i tvangsbruken er mislykket, hevder hun.
Njaa er også engasjert i forhold til FN-systemet og den internasjonale brukerbevegelsen. Den nye FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser og rapporten fra FNs spesialrapportør for tortur gir sterk støtte i kampen for et hjelpetilbud basert på ikke-diskriminering, respekt, verdighet og menneskerettigheter. Psykiatriens definisjonsmakt - og politikernes ansvar for at den opprettholdes - bør nå utfordres, mener Njaa.
Vertskap: Akershus fylkeslag
Onsdag 30. september
Menneske eller monster?
Psykologen Kirsten Holtmon Resaland har skrevet hovedoppgaven "Menneske eller monster? - Pedofili i den faglige og offentlige diskurs". Det finnes ikke mange grupper i vårt samfunn det er stuerent å ønske pine og død. Selv terrorisme beskyttes av politiske nyanser som gjør ubetinget hat lite politisk korrekt. Pedofili er imidlertid en problematikk det generelt er sosialt akseptert å møte uten forståelse eller empati. Selv blant psykologer tar du en sosial risiko hvis du diskuterer pedofili uten innslag av demonstrativ forakt. Hvilken innvirkning, om noen, har denne holdningen på hvordan det er å være pedofil? Hvordan bør vi som samfunn møte barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep? I hvor stor grad er medias framstilling av pedofili i overensstemmelse med relevant vitenskapelig kunnskap og erfaring?
Er råere menneskebehandling, skandaler, kjendiseri og skvalder vår medieframtid? Vil vederheftig informasjon, kompetent analyse, debatt og demokrati tape? Vil vi fortsatt godta mediemakt uten ansvar og uten motmakt? Kan vi leve med at medieofre i praksis er vergeløse og mediene ansvarsfri? Advokat Ingjald Ørbeck Sørheim innleder til debatt om medieutviklingen. Han har tidligere bl.a. i 7 år ledet oppbyggingen av distriktshøgskolene, vært ekspedisjonssjef i to departementer, statssekretær ved statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtlands første regjering og styremedlem i flere bedrifter, i 2008 valgt til styreleder for Foreningen til fremme av sivilt mot som deler ut Zolaprisen.
Med en filosof som "livgiver" gjennomfører vi en samtale med et selvvalgt tema. Temaet for kvelden kommer vi frem til i fellesskap. Målet for samtalen er å få deltakerne til å snakke sammen, bevege seg gjennom temaet, og prøve sine synspunkter på hverandre. Slik kan den enkelte utvikle større innsikt og evne til dialog. Vår "husfilosof", Kaja Melsom, vil lede samtalen.
Diskusjonen har gått høyt om hijab skal tillates brukt av ansatte i politiet, og den er ikke sluttført selv om regjeringen har lagt den bort! På møtet vil disse innlede med bakgrunn i bl.a. denne saken: Hege Storhaug, informasjonsansvarlig ved Human Rights Service. Lars Gule, tidligere generalsekretær i HEF. Ilham Hassan, jusstudent og tidligere leder i Somalisk studentforening. (Sugharan Khan, ansatt i politiet som også skulle innlede, har dessverre fått forfall.) Spørsmålet om rett til hijab i politiet kan ses som del av en større diskusjon om statlig livssynsnøytralitet og markering av religiøsitet i et liberalt samfunn, i det offentlige rom og generelt.
Ingvill Thorson Plesner, som jobber ved Senter for menneskerettigheter, forsvarte i oktober 2008 sin doktorgradsavhandling om dette temaet. I foredraget tar hun særlig opp forholdet mellom menneskerettighetene og ulike betydninger av prinsippet om statlig livssynsnøytralitet. Hun belyser tematikken med konkrete eksempler fra norsk religionspolitikk, knyttet til skolens religionsundervisning og formålsparagraf til det politiske kompromisset i stat/kirke-saken.
| Onsdag 4. mars, NB: Kl. 17.30! |
| ÅRSMØTE I OSLO FYLKESLAG |
For HEF-medlemmer i Oslo. Årsmøtet behandler vanlige årsmøtesaker. Alle medlemmer i Oslo fylkeslag har stemmerett!
Etter de vanlige sakene diskuterer årsmøtet følgende temaer:
- Nytt navn på forbundet
- Prinsipp- og arbeidsprogram 2009-2013
Det blir enkel servering fra kl. 16.45.
Retten til mat er en grunnleggende menneskerett, men ca en milliard mennesker sulter. Hver dag dør ca 25 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker. Samtidig er matproduksjonen truet av klimaendringer og ikke bærekraftige produksjonsmetoder. Noen mener økt handel med mat vil bedre forholdene for fattige i utviklingsland. Andre, som Utviklingsfondet, mener det var bra at forhandlingene i WTO om ytterligere liberalisering av handelen med mat brøyt sammen i juli 2008. Foredraget vil ta opp den aktuelle situasjonen, men hovedvekten vil bli lagt på hva som er nødvendig for å sikre at retten til mat blir oppfylt og hva som må til for å få en bærekraftig matproduksjon til å fø en voksende befolkning.
Aksel Nærstad er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet. Han har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til sult, landbruksutvikling og internasjonal handel, og har deltatt på de viktigste internasjonale toppmøtene om disse spørsmålene de senere årene. Han utga i 2007 boka En annen verden – hvordan?
Erik Tunstad gir oss et innblikk i evolusjonsteorien og dens historikk, og hvordan denne er blitt brukt og misbrukt av bl.a. kreasjonister, nazister, liberalister, kommunister, drømmere og idealister. Tunstad er biolog, forskningsjournalist og fagredaktør i forskning.no. Han var med på å stifte foreningen Skepsis og har skrevet en rekke fagbøker, bl.a. Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år. som nettopp er kommet ut på Humanist forlag. Den blir å få kjøpt på møtet!
HIV-statistikken passerer 4000 i Norge, og over 200 ble registrert som smittede i Norge i fjor. Per Miljeteig, Styreleder i HivNorge, innleder om smittesituasjonen, nylige undersøkelser av levekår for HIV-smittede og holdninger til dem i bevolkningen. I et kvart århundre har vi kjent til HIV-viruset. Er situasjonen bedre? Hva har vi lært?
Dette er tittelen på et kapittel av kveldens innleder, Dag Hessen, i en jubileumsbok på Gyldendal som lanseres på Charles Darwins 200-årsdag 12. februar 2009. Frykten for Darwin bunner ofte i redsel for hva som vil skje med moralen ved et evolusjonært syn på mennesket, sier Hessen, som er forfatter og professor i biologi.
Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og islam-ekspert
Lars Gule vil se nærmere på årsakene til krigen i Gaza. Han vil gi et innblikk i Hamas' historie og Israels reaksjoner. Hva er Hamas' ideologi og politikk og hvilken betydning spiller Islam for denne konflikten, er spørsmål Gule vil belyse i sitt foredrag. Han vil også komme inn på hvilke følger krigen i Gaza kan få, og om det i det hele tatt finnes håp om fred i Midtøsten.
26. november
Brev fra de troende
Jon Michelet har utgitt en lang rekke bøker innen forskjellige genre. I hans to siste bøker, som foreløpig bare har ligget på internett, viser Michelet til ulike møter med troende mennesker, og diskuterer problemstillinger og tanker han gjør seg rundt dette.
Michelets møte med de troende startet med et portrettintervju i den kristne avisa Vårt land under tittelen "Evig ateist".
Michelet fikk da en rekke tilbakemeldinger fra kristne som på ulike måter prøvde å overbevise ham om at han burde vende seg mot Gud. I boka "Brev til de troende" svarer han på en del av disse tilbakemeldingene. Han tar også opp sin egen ateisme opp til kritisk vurdering, men lander på at han ikke er i stand til å tro.
19. november
Må universet ha en skaper?
Øystein Elgarøy, professor i astrofysikk, innleder. Han vil bl.a. ta for seg de såkalte kosmologiske "gudsbevisene". Elgarøy var en profilert liberal kristen som forsvarte sin tro i artikler og på debattmøter. Men så oppdaget han at han egentlig var mer enig med kjente ateister som Christopher Hitchens og Richard Dawkins. Elgarøy greier ikke lenger å forsvare hypotesen om Gud rasjonelt. Heller ikke den utbredte tanken om at religion og vitenskap tilhører ”to ikke-overlappende sfærer”. Nå ser han ingen grunn til å tro at det finnes noe mer enn én virkelighet.
12. november
Fryktkulturen
| Filosofen Lars Svendsen er kjent som en aktiv debattant i media. Han mener frykten er blitt en kulturelt betinget lupe vi betrakter verden gjennom. Farer truer overalt: I mørke gater og bak hjemmets dører, hos fremmede og hos dem som står oss nærmest, i naturen så vel som i teknologien, i kroppens indre så vel som i ytre krefter. Det synes ikke å finnes noe som er virkelig trygt lenger. |
|
 |
|
En rekke spørreundersøkelser viser at nordmenn blir stadig mer redde. Men samtidig tilsier all statistikk at særlig vi i Vesten lever i de tryggeste samfunn som noensinne har eksistert. Vår frykt er derfor ikke en objektiv gjenspeiling av virkeligheten. Frykten er derimot en viktig politisk ressurs for offentlige myndigheter, politiske partier og interesseorganisasjoner, i en perfekt symbiose med massemediene. Den som kan styre fryktens retning i et samfunn, har langt på vei makten over dette samfunnet. |
5. november
Hvor går Human-Etisk Forbund?
2008 har så langt vært et spennende år for HEF, med mange av våre kjernesaker framme i den politiske debatten. HEF's generalsekretær, Kristin Mile, vil redegjøre for utviklingen i stat/kirke-debatten, den nye formålsparagrafen og andre aktuelle saker for forbundet. Mile vil også legge fram resultater fra den siste medlemsundersøkelsen, som viser hva medlemmene er mest opptatt av. Vi oppfordrer våre medlemmer til benytte denne anledningen til å være med å diskutere HEF's satsningsområder i tida framover.
29. oktober:
Ligner klimadebatten nå mer på religion enn en vitenskapelig diskusjon?
Vår innleder, klimaforsker Olav Orheim, leder det norske sekretariatet for det internasjonale polaråret. Han mener at det er en uheldig kobling mellom forskning og misjonering i klimadebatten. "Debatten er over. Det er umoralsk å bestride den vitenskapelig kunnskapen om at klimaendringene er menneskeskapte", sier Gro Harlem Brundtland fra FN's talestol. Men tvilen er vitenskapens kronjuvel. Slik tvil burde være uproblematisk. Tvilerne opplever noe annet. Noen forskere har opplevd at det kan være tøft å mene noe annet enn majoriteten i forskersamfunnet. Finnes det også en uheldig kobling mellom politikk og vitenskap i klimadebatten?
22. oktober
Tibet etter OL
Vi starter møtet med å vise filmen "Leaving Fear Behind" – som er tatt opp i hemmelighet i Tibet i vinter, der tibetanere forteller om hvordan de opplever dagliglivet sitt. Etter filmen vil Chungdak Koren fortelle om utviklingen i Tibet i år. Chungdak er leder og eneste ansatt i Den Norske Tibetkomitéen, som hun var med på å starte for 20 år siden. Chungdak var også en av initiativtagerne til Voice of Tibet, og hun har arbeidet seks år i Genève som en av eksilregjeringens tre representanter i Europa.
15. oktober
Filosofikafé - et samtaleforum
Tema for kvelden kommer vi frem til i fellesskap. Målet er å få del-tagerne til å snakke fritt sammen, bevege seg gjennom temaet og prøve sine synspunkter på hverandre. Gjennom samtalen får deltagerne større innsikt i temaet og sine egne begrunnelser. Vår filosofikafé ledes av Gry Solbraa, som har drevet med filosofiske samtaler i fengsler i regi av Human-Etisk Forbund.
8. oktober
Hva kan Gandhi lære oss i dag?
Da Mohandas Karamchand Gandhi ble skutt den 30.januar 1948, var han en indisk borger uten privat eiendom, offisiell stilling eller akademisk posisjon. Likevel stanset en hel verden opp for å vise ham den siste ære. FN senket flagget på halv stang, sikkerhetsrådet avbrøt sitt møte. Millioner av fattige og undertrykte i alle verdensdeler sørget over at tre pistolkuler hadde brakt deres eneste talsmann til taushetHvem var denne mannen - og hva var hans budskap? Er han i ferd med å bli glemt før han er blitt forstått? Hvordan forvalter vi arven etter Gandhi – og hva kan han lære oss i dag?
Disse spørsmål vil forfatter Inge Eidsvåg belyse i sitt foredrag. I mange år var Eidsvåg rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, og han er en aktiv bidragsyter til bøker, tidsskrifter, aviser og NRK. Han er hedret for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulik religion og livssyn.
1. oktober
Hva truer vårt biologiske mangfold?
Vårt uerstattelige og viktige biomangfold forvitrer - hvorfor gjør det det?
Årsakene er mer sammensatte enn vi tror.
Rune Aanderaa vil belyse temaet og peke på årsakssammenhenger. Aanderaa er biolog og daglig leder i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). SABIMA er en paraplyorganisasjon med formål å fremme bevaringen av truede plante- og dyrearter og naturtyper i Norge. Organisasjonen har 10 medlemsforeninger.
24. september:
Veitrafikken sett fra en etisk vinkling
Professor
Per A. Løken vil ut fra en forskning som har gått over snart 10 år, gi et sammendrag av det arbeidet som er lagt ned og hvilke muligheter som foreligger dersom de mange veiulykkene ønskes vesentlig redusert. Mange ønsker frihet til fart, akselerasjon og moro på veiene. Vi ser disse hver dag idet de kjører forbi og blir borte rundt neste sving. Den andre frihet er frihet fra ulykker, død og lemlestelse. Ved en nærmere ettertanke kommer en fort til den erkjennelse at det ikke er mulig å ha begge disse friheter på de samme veier til samme tid.
Det fundamentale etiske spørsmål er om vi på veiene har gitt den enkelte bilfører for store friheter slik at en del velger et for høyt risikonivå, med tilhørende ulykker som resultat. Det kan ikke være akseptabelt i et sivilisert samfunn å tillate at 3 til 4 mennesker hver dag, hele året, drepes eller skades hardt på veiene. Vi vil også invitere representanter fra samferdselsdepartementet og NAF til å delta i debatten etterpå.
9. april:
Bang! Kollisjoner og eksplosjoner i verdensrommet
Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker, beskriver Universets mest dramatiske, vakre, voldsomme og viktige fenomener fra liten til stor skala. Vi ser hvordan hendelser i rommet har styrt utviklingen her på Jorden, formet livets utvikling, hvordan stjerner oppstår og går til grunne og hvordan Universet oppstod. Det blir bilder, filmer og lydeffekter og spektakulære oppdagelser som er gjort ganske nylig. Han har skrevet boka om Universets mest spektakulære fenomener:
2. april:
Humanisme og sex
fra Aristoteles til Cupido
Vi humanister er definitivt motstandere av kristen seksualmoral, vi er mot moralisering, mot skjenneprekener og mot å gi barn skyldfølelse for at de har et underliv. Men denne uken har vi en innsamlingsaksjon som hjelper bl.a. ofre for religiøst og kulturelt begrunnete seksuelle overgrep. Så hva slags seksualmoral er vi humanister egentlig for? Har vi en humanistisk seksualmoral, hvis ikke alt er lov ifølge humanismen? Er våre meninger rasjonelt begrunnet, eller er de bare noe vi føler?
Ole Martin Moen, leder i Human-Etisk Studentlag på Blindern, holder foredrag med idéhistorisk tilsnitt om humanisme, etikk og seksualitet.
Møtet arrangeres av Humanistisk Ungdom, og inngår i Frihetsaksjonsuken.
26. mars:
Har du redusert ditt «carbon footprint»?
Hvor bidrar vi som enkeltmennesker mest til klima-gassutslipp? Hva kan vi gjøre selv? Kyotoavtalen får ingenting å si for hver og en av oss, sies det. Har vi i det hele tatt noen rolle i Stortingets klimapolitikk? Som humanetikere (jf Humanistmanifest 2006) er vi forpliktet til å bevare det biologiske mangfoldet og kvaliteten på miljøet. Har du tenkt å reise mindre med fly, båt og bil, spare energi til oppvarming eller redusere din materielle levestandard? Det er nå vitenskapelig anerkjent at vi mennesker skaper det aller meste av den globale opp-varmingen vi nå ser. Carbon footprint - på norsk også kalt «karbonspor» er et uttrykk for de samlede klimagassutslippene bak de varene og tjenestene hver og en av oss forbruker. Hvor stort er vårt samlede avtrykk, og hvor trykker skoen mest?
Forskningsleder i Framtiden i våre hender, Mekonnen Germiso, innleder.
12. mars:
Djevelens musikk?
I 1992 brant Fantoft stavkirke utenfor Bergen ned til grunnen. En ung mann sto fram i Bergens Tidende og brautet om at han tilhørte et miljø som dyrket Djevelen, og at han visste hvem som hadde tent på. Politiet fattet også interesse da de oppdaget at han hadde brukt bilder av kirkeruinen for å markedsføre bandet sitt. Mediasirkuset var i gang.
Dette var den jevne nordmanns første møte med black metal, eller, som det ble hetende på Akersgata-språk: «Satanistmiljøet». Politi, presse og publikum måpte over et miljø der drap, selvmord og kirkebranner gikk hånd i hånd med plateutgivelser og turnévirksomhet.
Med årene har bølgene lagt seg. De fleste av den første bølgen norske black metal-musikere har vokst opp, flere har fått kommersiell suksess og anerkjennelse i kulturlivet, mens andre har forsvunnet enda lenger inn i tåkeheimen. Derfor kan det være på tide med et blikk i bakspeilet.
Hva var dette fenomenet egentlig? En merkelig sekt i krig med samfunnets grunn-verdier? Et forbryterkartell som sto bak organisert skadeverk og terror? Eller bare et miljø med dyktige musikere som spilte en litt uvanlig form for rock? Hadde Satan eller Akersgata skylda?
Didrik Søderlind er journalist og medforfatter av boken Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground. Han jobber for tiden som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og er derfor særlig interessert i svartmetallens livssynsmessige sider. Hvor satanistisk er black metal egentlig, eller har vesener fra Sirius mer med saken å gjøre?
27. februar:
 |
Etiske sider ved bruk av utarmet uran
Utarma uran (DU) slik det blir brukt som ammunisjon og armering av stridsvogner har store helsekonsekvenser for soldater, veteraner og sivile. Like før jul døde en 58 år gammel mann i Bergen av beinmargskreft. I et intervju i Bergens Tidende sa han at sykdommen kun-ne ha si årsak i tjenesten hans i Bosnia i 1998/99. Han var i et område der utarma uran vart brukt. Han visste om seks norske soldater som fikk leukemi etter opphold i Bos-nia. En internasjonal kampanje arbeider for å få til en resolusjon som forbyr bruk av DU som våpen. Dette var oppe i FNs første komite og i Generalforsamlinga i november 2007. 136 stemte for og fem i mot(UK, USA, Nederland, Israel og Tsjekkia). 36 avholdt seg fra å stemme, bl.a. Norge.
Eva Fidjestøl vil innlede til debatt om bruken av DU og de etiske sider av denne bruken. Eva er utdannet cand real med kjernefysikk hovedfag og har undervist i realfag og miljølære. Hun har vært aktiv i freds- og miljøorganisasjoner både i Norge og internasjonalt. Er styremedlem i «Internasjonal Organisasjon for Barn av Tsjernobyl og i Nei til Atomvåpen.
20. februar:
Kampsport og religion
Per Faxneld innleder, på lett forståelig svensk. Faxneld er doktorgradsstudent og forfatter av boka Mörkrets apostlar om satanisme – og av artikler i kampsportblader! Kampsport forbindes ofte med mirakuløse prestasjoner og asiatisk åndelig visdom. Ved nærmere granskning viser noen kampsporter seg å ha mindre med åndelighet å gjøre enn de signaliserer – mens kampsport som går for mosjon og selvforsvar i Vesten, kan være registrert som religion i Japan. Men hvor mye har 30-sekundersmeditasjon før et karateslag å gjøre med zenbuddhisme?
13. februar:
Selvbestemt abort – en universell kvinnerett
Selvbestemt abort er stadig under press, og i mange land har kvinner fortsatt ikke denne rettigheten. Professor Johanne Sundby, lege/gynekolog og internasjonal helse forsker, jobber med kvinners reproduktive rettigheter globalt, fødsel og abort, infertilitet og seksualopplysning. Hun hevder at selvbestemt abort er en selvskreven kvinnerettig-het og vil utvide abortgrensen på linje med den svenske loven. Sundby vil se nærmere på historien bak selvbestemt abort og hvordan den blir forsøkt revurdert. Hva er myter og fakta ang. forskning, og hvilke krefter er det som ønsker innskjerping av loven?
30. januar:
Kampen om barna, en kamp om fremtiden
Sara Azmeh Rasmussen gir her et innlegg i debatten om religiøse friskoler og religiøs undervisning. Den er på ingen måte en intern debatt i en livssynsorganisasjon, understreker hun. Debatten tar opp spørsmål av stor betydning for samfunnet, som forholdet mellom sekularisme og pluralisme, grupperettigheter versus individuelle rettigheter og barns moralske og juridiske status. I bunn handler dette om vår felles fremtid, mener Rasmussen. Hun er samfunnsdebattant og skribent, og hovedstyre-medlem i HEF.
6. februar:
Religiøs toleranse i
Henrik Wergelands ånd
I 2008 er det 200 år siden Henrik Wergeland ble født. Dagne Groven Myhren innleder om hans diktning, som er tema for hennes doktorgrad. Hun har skrevet mange litteraturvitenskapelige arbeider og undervist i litteratur ved Universitetet i Oslo, og er statsstipendiat fra 1990. Henrik Wergeland arbeidet for menneskerettigheter, toleranse, religionsfrihet og humanitet i opplysningstidens ånd, bl.a. for opphevelse av «Jødeparagrafen» i grunnlovens § 2. Det lyktes i 1851, 6 år etter hans død. Først og fremst var Wergeland dikter, den største lyriker vårt land har fostret.
23. januar:
Dødshjelp - en verdig død?
I delstaten Oregon i USA får årlig ca. 40 dødssyke med uut-holdelige lidelser en resept på livsavsluttende medisiner av sin fastlege. Er dette etisk forsvarlig? Finnes det situasjoner hvor en lege strafffritt bør kunne hjelpe sin pasient til å dø? Burde egentlig legen Stein Husebø vært satt i fengsel da han gav en terminal kreftsyk aktiv dødshjelp? Disse og andre spørsmål om samme tema reises av Levi Fragell i sitt foredrag, som også vil besvare dem utifra sine erfaringer som mangeårig internasjonal leder for Det Humanistiske Verdensforbund (IHEU). Han har også vært styreleder og general-sekretær i Human-Etisk Forbund. Idag leder han Foreningen Retten til en verdig død.
Møter som har vært i 2007:
5. desember:
Hva skjer når rettigheter kolliderer?
Skal retten til å ikke bli diskriminert gå på bekostning av religionsfriheten? Hvor går grensen mellom tro- og livssynssamfunns selvstyre og kvinner, barns og homofiles rettigheter?
Deltakere er
|
Shoaib Sultan
Statsviter og generalsekretær i Islamsk Råd Norge. |
 |
Rolf Kjøde
Teolog og generalsekretær i Normisjon.
|
Lars Gule
Filosof og forsker ved Høgskolen i Oslo. |
 |
Vibeke Blaker Strand
Jurist tilknyttet prosjektet Demokrati, religionsfrihet og kvinners menneskerettigheter (DEMROK).
Møteleder er Didrik Søderlind.
28. november:
Falske minner
- når vi «husker» ting som ikke har skjedd. Professor i kognitiv psykologi, Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo, er ekspert på vitnepsykologi og hukommelse. Han vil fortelle om forskning om falske minner og hvordan vi skal forstå dette, ledsaget av eksempler fra dagliglivet.
21. november:
AP og statskirken
På Arbeiderpartiets landsmøte i vår, ble det flertall for å beholde statskirken, om enn med noen endringer i forhold til dagens ordning. Mange humanister har vanskelig for å forstå at AP, som historisk sett har vært en pådriver for likeverd i det norske samfunn, prinsipielt kan støtte denne diskriminerende blanding av stat og kirke.
Arbeiderpartiets kontorsjef Rune Opstad, tidligere politisk rådgiver i partiets stortingsgruppe, har god innsikt i Arbeiderpartiets politikk på dette området og landsmøtets vedtak. I debatt med en HEF-representant vil han redegjøre for APs syn.
14. november:
Barn, familie og samværsrett
Arnstein Øyslebø er generalsekretær i "Familiestiftelsen 15. mai", som setter søkelyset på hvordan vi behandler hverandre i samfunnet ang. nære familierelasjoner. Hvordan sikrer vi barn, foreldre og besteforeldres rettigheter på en rimelig måte f eks hvis foreldrene skiller lag? Familiestiftelsen anser at essensen i FNs barnekonvensjon langt fra etterleves godt nok i Norge i dag.
Arild Stokkan-Grande er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for det nye Mannspanelet. På møtet vil han gi et overordnet perspektiv på rettspraksis og likestillingsdebatten på dette området, og legge vekt på likeverd og barnets beste.
7. november:
Den fordomsfulles rett?
Skeivt Forum, studentorganisasjon for homofile og lesbiske, vil i samarbeid med Human-Etisk Forbund fokusere på følgende problemstilling:
Det er vel kjent at det finnes manglende toleranse for homofili i islam, både som et teologisk system og som kultur. Det kristne Europa har gjennomgått en historisk prosess som har ført til liberalisering på dette området. Islams inntreden på kontinentet har bidratt til å reaktualisere problemet. Men bildet er ikke svart/ hvitt.
Til debatten har vi invitert et panel bestående av:
Sara Azmeh Rasmussen, sitter i hovedstyre i HEF, og er prosjektleder i tankesmien Liberalt Laboratorium.
Usman Rana, styreleder i Muslimsk Studentsamfunn.
Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, og førsteamanuensis ved senter for flerkulturelt og internasjonalt samarbeid ved HiO.
Unni Wiikan, ekspert på muslimske kulturer ved UiO.
Asghar Ali, nestleder Islamsk Råd Norge.
Ordstyreren er Håvard B. Øvregård, ofte benyttet i debatter arrangert av Det Norsk Stuentersamfund.
31. oktober:
Myte og religion.
Terje Nordby er forfatter, mytolog og radiomann som i det populære radioprogrammet «Mytekalender» i P2 gir et daglig innblikk i det mytiske univers. I dette foredraget vil han gi en slags grunninnføring i måten å tenke mytologisk på, med mange konkrete eksempler og forbindelseslinjer til i dag. Myter i religionenes fortellinger og religion som misforstått mytologi. Syndflod, ildtyveri og jomfrufødsel. Arketyper. Mytens grunnleggende funksjoner. De tre mytologiske tenkesettene: Det bekreftende, det benektende og det dualistiske. Mytene som regjerer oss uansett hva vi tror på. Om å leve under Moses’, Apollons og Zarathustras svøpe.
17. oktober:
Afrika og tradisjonell kultur og religion.
Forsker Torild Skard i NUPI har vært direktør i Unicef. Hun har bodd i Elfenbenskysten i over 4 år og besøkt 23 afrikanske land for Unicef. Her hjemme har hun bidratt til debatten om vår bistand til dette kontinentet og dens resultater. Hun er lei av at Afrika ofte framstilles ensidig negativt. Bl.a. er holdningene hos dem som driver bistand der, viktige. De må gjøre seg kjent med lokal tenkemåte, hevder hun i dette lysbildeforedraget.
10. oktober:
Kriminalisering av sexkjøp
Etter en liten innledning om hvordan prostitusjonen ser ut i Norge og hvilke utviklingstrekk vi har hatt de siste årene, vil Liv Jessen fra Prosenteret se på forslaget til ny lov om kriminalisering av sexkjøp. Hun vil blant annet belyse følgende spørsmål: Hva slags lov skal Norge få? Ligger den nær opp til den svenske? Hva er erfaringene med den svenske, og kan den lære oss noe? Kan loven gjøres bedre?
Vi vil innvitere andre relevante personer eller institusjoner til møtet for å delta i spørsmåls-/diskusjonsrunden etter innledningen.
3. oktober:
|
|
 |
Ønsker vi thoriumbasert kjernekraft ?
Norge har verdens tredje største forekomst av det radioaktive grunnstoffet thorium.
Dette bør utnyttes til å bygge kraftverk, mener Egil Lillestøl (Bilde venstre). Han hevder at thoriumbasert kjernekraft er miljøvennlig og trygt, og kan løse dagens og fremtidens energikrise.
Erik Martiniussen (Bilde høyre) er ikke enig. Han har arbeidet med kjernekraftspørsmål i Natur og Ungdom og Bellona, og mener at miljøutfordringene knyttet til kjernekraft basert på Thorium ikke er vesentlig forskjellig fra de man får ved å benytte Uran. Martiniussen er statsviter og p.t. konsulent i miljøorganisasjonen Zero. Egil Lillestøl er professor i fysikk og arbeider ved Universitetet i Bergen og CERN i Sveits. De to innleder til debatt om temaet.
26. september:
 |
Bygg broer, ikke murer
Hvorfor innebærer de flerkulturelle samfunn utfordringer, og hvordan bør man møte dem? Foredragsholderne Enver Djuliman og Lillian Hjorth mener at samfunnet bør legge adskillig mer vekt på opplæring i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Gjennom sitt tiårige undervisningsarbeid i inn- og utland, har de erfart hvilken sprengkraft for respekt og toleranse som ligger i disse verdiene. - De internasjonale menneskerettighetene har et stort potensiale for felles verdidannelse i samfunnet, uavhengig av mennesker og gruppers religion og livssyn, hevder de.
Enver Djuliman (jurist) og Lillian Hjorth (statsviter) har skrevet boken Bygg broer, ikke murer som nettopp er kommet ut på Humanist forlag. Boken er basert på erfaringene som Djuliman og Hjorth har gjort i forbindelse med sitt arbeid i Helsingforskomiteen der de har utviklet opplæringsprogrammer og undervist.
19. september:
Frihet eller bedrag?
Vi bombarderes daglig av begrepet «frihet». Det finnes knapt en bransje som ikke tyr til begrepet for å fremme sitt budskap. Politiske partier, interessegrupper, terapeuter, reklamebransjen, kunstnere, pedagoger, økonomer og jurister tar til stadighet begrepet i sin munn. For ikke å nevne oss humanister. Men hva menes med påstander som «alle mennesker er født frie»? Eller «vi er frie til å skape mening og mål for våre liv»? Hva vil det egentlig si å være fri? Er vi virkelig så frie som så mange av oss vil ha det til? Eller er friheten vår tids store bedrag?
Dette er spørsmål Kaja Melsom vil ta for seg i foredraget Frihet eller bedrag? Kaja er filosof og arbeider som rådgiver i livssyn og etikk i Human-Etisk forbund.
28. mars:
Fredrik Stabel og Norsk Dusteforbund
Fredrik Stabel (1914 – 2001) skapte Norsk Dusteforbund og Avskrivningsbyrået. Han var en institusjon i norsk presse. I mer enn 50 år hadde han sin faste spalte på i Dagbladet. Der refset han selvhøytidelighet, ordgyteri og den rene dårskap hos landets skribenter. Norsk Dusteforbunds president Darwin P. Erlandsen var Fredrik Stabels alter ego.
Men hva mente han selv? Hva var hans filosofi? Røper tekstene og tegningene noe om hans livssyn? Datteren Anne-Mette Stabel, cand. philol fra UiO, med hovedfag i kulturhistorie vil fortelle om dette. Hun laget på oppdrag av Fredrik Stabel & Avistegnernes Hus den store Minneutstillingen om Fredrik Stabel i 2004. Hun kjenner Fredrik Stabel som president, pappa og filosof.
21. mars:
Besinnelse i naturtanken
Innlederen, filosof Hans Kolstad, er forfatter av Besinnelse – naturfilosofiske essays - en tankevekkende ny bok på Humanist forlag om menneskets forhold til naturen. Kolstad vil aktualisere problemstillingene i boka, og se naturen gjennom menneskenes bevissthet. Vår bevissthet har overflatiske og dypere lag. Ofte tenker vi overflatisk på naturen og miljøet – men vi må tenke dypere! Dette vil få konsekvenser for vårt verdisyn, økonomi og samfunn.
---
14. mars
Demokratisk forvitring – eller fornyelse?
Demokratiet forutsetter en tro på at menneskene kan forme fremtiden – og at alle er kompetente til å være med på det. Uten den tro – og uten alles kompetanse – blir det heller ikke lett å forme en bærekraftig fremtid. Men hvordan går det egentlig med demokratiet vårt? Og hvilke utfordringer står vi over for når det gjelder arbeidet for en bærekraftig utvikling og den folkelige deltakelsen i dette arbeid? Internasjonalt rangerer Norden høyt når det gjelder økonomisk vekst, velstand og utdanning, samtidig kommer de nordiske land langt dårligere ut når det gjelder vårt «økologiske fotavtrykk» – den belastning som vårt ressursforbruk innebærer for jordens økosystemer.
Kirsten Paaby, faglig leder i Stiftelsen Idébanken (idebanken.no) vil innlede til debatt om disse spørsmålene med utgangspunkt i praktiske eksempler som rommer en mulig fornyelse. Kirsten Paaby har lang erfaring med bruk av demokratiske prosessverktøy innen forsknings- og utviklingsarbeid og er utdannet innen blant annet litteratur og drama.
---
7. mars
Sekulær vakling?
Linn Stalsberg er sosiolog og skribent. Hun vil innlede til debatt ut ifra en kronikk hun skrev i Klassekampen i fjor med følgende ingress:
«Det kan av og til føles som om de sekulære tankene vakler. Har vi mistet troen på at den rasjonelle fornuft kan være en ledestjerne like klar som noens tro? Jeg aner ikke om det faktisk er en ny-religiøsitet i emning eller om det er ikke-religiøsiteten som har mistet sine troende. Når jeg flagger mitt ikke-troende univers er det lett å bli stigmatisert som dogmatisk, avvisende og lite tolerant, men dersom en annen bekjenner sin nye tilhørighet og interesse for en eller annen religion er man plutselig spennende, spirituell og åpen. Det er noe i tiden jeg ikke helt kan sette fingeren på.»
---
28. februar
Tidlig symbolbruk
og rituell praksis
- funn fra en mellomsteinalderutgraving
i Tsodilo Hills i Botswana.
Billedforedrag på engelsk, men spørsmål og diskusjon kan skje på norsk! Dr. Sheila Coulson ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO, og hennes team har gjort sensasjonelle funn: I Afrika ofret mennesker til en enorm stein-pytonslange for 70 000 år siden. Før anså man 40 000 år gamle funn i Europa som eldste bevis på ritualer.
---
21. februar
Niqab og samfunnsliv i Vesten
Lars Gule, studieleder ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo, påpeker: Muslimer har ulike oppfatninger om graden av tildekking av kvinner i det offentlige rom. Noen muslimske kvinner i Vesten velger selv å dekke seg til mest mulig, også med niqab - ansiktsslør. Gule anser niqab og burqa som uforenlig med deltakelse i moderne samfunnsliv – i motsetning til bruk av hodeplagg, ofte kalt hijab. Man kan ikke tas på alvor som samfunnsdeltaker hvis man skjuler seg for omverden. Da opptrer man usynlig, men forlanger å bli sett. I tillegg kommer konkrete praktiske problemer: Hvem hever pengene i banken, hvem tar sertifikat, hvem gjennomfører eksamen? I alle fall bør universiteter og høyskoler etablere retningslinjer for klesdrakter, som hindrer bruk av ansiktstildekning.
---
14. februar
Krig, massedrap og demokratiets
betydning for fred og frihet
Staffan Gunnarson vil innlede til debatt om begrepet «democide» og Rudolph J. Rummels forskning. Over 200 millioner mennesker ble drept av totalitære og autoritære regimer i løpet av 1900-tallet. Da er krigshandlinger ikke en gang medregnet. Statistikk viser entydig at demokrati er den viktigste komponenten for å unngå både folkemord og væpnede konflikter mellom stater. Er verden virkelig bevisst dette faktum?
Staffan Gunnarson er idéhistoriker, skribent og har vært redaktør for det svenske tidsskriftet «Humanisten».
---
7. februar
Om Den Sidste Messias og P. W. Zappfe
Tidlig skrev Peter Wessel Zappfe den korte teksten «Den Sidste Messias». I tillegg til å være et vakkert stykke tekst, kan denne sies å være en førvisning av og et komprimert syn på hva «det tragiske» består av hos Zappfe.
Filosof Anders Holt foredrar om denne teksten, og leder etterpå en samtale med utgangspunkt i foredraget.
Den sidste Messias leser du her!
Tegning: Finn Graff
- - -
31. januar
Klimaendringer - hvor ille kan det bli?
- vitenskapelig usikkerhet, risiko og «føre var».
Innlederen Dag O. Hessen er professor i biologi ved UiO. I kronikker og innlegg argumenterer han for risikoen at klimaendringene skal ta en mer alvorlig vending ved ulike selvforsterkende tilbakekoblinger. Han vil diskutere dette og det mer prinsipielle spørsmål om hvor sterke konklusjoner man kan trekke på usikkert grunnlag. Hessen jobber med bl.a. effekter av klimaendringer og er tilsluttet CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) ved UiO. Han var engasjert i rapporten Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde fra 2002.
- - -
24. januar
Korrupsjon – en utfordring også for Norge
I internasjonal sammenheng blir Norge regnet som et av de minst korrupte land i verden, men det er ingen grunn til å slå seg til ro med det. Gjennom media får vi daglig rapporter om korrupsjon og misligheter her hjemme på berget. Både offentlig og privat sektor er utsatt, og problemet ser ut til å være økende. Hva skyldes dette, og hva kan vi gjøre for å forhindre korrupsjon?
Gro Skaaren-Fystro, cand. polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, vil innlede til debatt. Hun har lang erfaring med bistand og utviklingsarbeid, derunder åtte år i FN-systemet i Geneve, New York og Jakarta. Hun har vært tilknyttet Transparency International -Norge som spesialrådgiver siden mai 2004.
Møtene høsten 2006 var:
29. november
Et åpent sinn eller høl i hue?
Arnfinn Pettersen, med-redaktør av en ny bok med denne tittel og selv redaktør av tidsskriftet Humanist, innleder. Tittelen er et kjent Skepsis-slagord. Boka, som kommer på Humanist forlag, er en artikkelsamling av noen av Norges fremste skeptikere, om temaer fra ønskekvister til Holocaust-benektelse. Noen smakebiter: Hva skjer med teorien bak Da Vinci-koden når den blir gått etter i sømmene? Og hva har Harry Potter til felles med norsk heksetradisjon? Visste du at Røde Kors kurset personell i bruk av ønskekvister for å finne personer tatt av snøras – og fikk med seg Forsvaret, inntil det ble vitenskapelig bevist at kvistene var totalt ubrukelige i leteaksjoner?
22. november
Patologisering av menneskelivet
Inntil nylig var det rådende syn på mennesket at de fleste har ressurser i seg til å håndtere livets prøvelser. I dag er mennesket snarere blitt et vesen som er så ufattelig skjørt at det antagelig vil bukke under, eller i det minste få en alvorlig knekk, av at livet faktisk ikke er helt problemfritt. Det er mye som tyder på at vi har lagt terskelen for mentale lidelser for lavt, at vi «produserer» psykiske lidelser i stort omfang. På grunn av frykten for at mennesker ikke vil klare å håndtere de skuffelsene og prøvelsene som livet nødvendigvis byr på, behandler vi folk deretter, og en mulig konsekvens av dette er at vi skaper mennesker som ikke har evnen til å håndtere motgang. Vi skaper mennesker som opplever seg selv som deprimerte og traumatiserte på grunn av hendelser som tidligere ble betraktet som en del av et normalt liv.
Lars Fr. H. Svendsen, doktor i filosofi, vil innlede til debatt. Han har utgitt en rekke bøker, deriblant «Kjedsomhetens filosofi», «Ondskapens filosofi» og «Mote – et filosofisk essay». Han er dessuten fast spaltist i Aftenposten, og mye brukt som foredragsholder både i Norge og utlandet.
15. november
Har Norge en god og
helhetlig narkotikapolitikk?
Tross myndighetenes innsats for å redusere rusmisbruket, ser det ut til å utvikle seg i en uønsket retning. Kan noe gjøres annerledes? Statssekretær Anne Rygh Pedersen fra justisdepartementet og Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), innleder til debatt.
8. november
Peer Gynt,
angsten, valget, friheten
og Søren Kierkegaard
En av livets store oppgaver er å bli seg selv, paradoksalt nok bli det man allerede er, og fortsetter å bli. Denne oppgaven innebærer å velge seg selv, med alle sine feil - og all sin storhet. Gjennom å velge, virkeliggjør vi oss selv som frie mennesker, som frihet. Angsten er det psykologiske uttrykket for at vi er frie, at vi er frihet. Peer Gynt flykter fra seg selv og sin angst for seg selv. Gjennom å ta en titt på Ibsens Peer Gynt og Søren Kierkegaards angst-begrep, kan vi kanskje komme nærmere oss selv som frie mennesker. Magister i filosofi, Anders Holt, vil innlede til debatt om disse sentrale begrepene i våre liv.
1. november
Må kamp mot terror være krig mot terror?
Krig med masseødeleggelsesvåpen (møv) er terror. Biologiske (b) og kjemiske (c) våpen er forbudt i følge FN konvensjoner. Det pågår i dag en internasjonal kampanje for også å få et forbud på atomvåpen (a). Trusselen om mulig bruk av atomvåpen igjen er større enn på lenge, etter at nedrutsnings- og ikkespredningsavtaler har kollapset, og flere nye land ønsker atomvåpen. Kan både a, b og c våpen forbys og avvikles?, spør leder i Nei til Atomvåpen, Ingrid Eide i denne drøftingen av mål og midler i kamp og krig. Gjennom en hel kvinnealder har Ingrid Eide engasjert seg i forskning og politikk om fred og utvikling, både i yrkeslivet og på fritiden.
25. oktober
Hva er rettferdig krig?
Foto: Ane Bysheim |
På møtet stilles spørmålet mest om Midtøsten i dag. Innledere er Lars Gule, bla. filosof, Midtøstenekspert og tidligere generalsekretær i HEF, og Torstein Dahle, leder i RV. De anser begge Israels krigføring og politikk overfor palestinerne og Libanon som urettferdig, men er ikke helt enige om dets motstandere: Under krigen i Sør-Libanon i august uttalte Gule at Hizballahs krigføring ikke kunne kalles rettferdig når deres raketter rammer tilfeldig og derfor sivile. Også en geriljabevegelse er forpliktet av Folkeretten! Innlederne er enige om å kritisere Hizballahs generelle politikk. Deres villighet til å ofre egne og andres liv har preg av en dødskult, mener dessuten Gule. Men Dahle framholder at deres desperate situasjon og motstand mot Israel gjør at verdens antiimperialister må støtte deres kamp. Skulle de ha ventet til israelske tanks rullet over dem? spør han bl.a.
18. oktober
Politikk – uegennyttig virke i befolkningens tjeneste?
Fredrik Heffermehl kritiserte en meget uheldig blanding av roller da tidligere statsminister Bondevik startet et privat fredssenter med støtte fra regjering og næringsliv. Verken Bondevik eller styreleder Jagland ser det problematiske ved å utnytte kontakter man får i politikken til egeninteresse og privilegier. At Bondevikregjeringen kuttet støtten til den allerede etablerte fredsbevegelsen i Norge, har fått mange til å reagere ekstra sterkt.
Heffermehl startet nettkampanjen www.ukultur.org som har fått bred og stor oppslutning, men de fleste politikere glimrer med sitt fravær i denne viktige debatten. Vi har invitert initiativtaker og tidligere generalsekretær i HEF Fredrik S. Heffermehl og samfunnsforsker Ottar Brox til å belyse disse spørsmålene nærmere. Oslosenteret er invitert til å delta på møtet.
11. oktober
Ungdom og tro
Hvor viktig er tro og religiøsitet for ungdom i dag? Spørsmålet skal besvares med grunnlag i en stor spørreundersøkelse foretatt blant 12000 elever i Oslo mellom 14 og 17 år. Hvor stor del av ungdomsbefolkningen tror på en Gud? Har det skjedd noen endringer i løpet av de siste 10 årene? Og hva kjennetegner de mest troende ungdommene? Religiøsitet og tro kan imidlertid for ungdom handle om mange andre ting enn tradisjonelle trosretninger. Hvor utbredt er troen på andre alternative religiøse/åndelige retninger (astrologi, spiritisme, osv)? Leila Torgersen, psykolog og forsker ved Norsk Folkehelseinstitutt, vil innlede til debatt om disse spørsmålene.
Debattmøte: 4. oktober
Arbeiderpartiet og statskirken
De fleste partiene på Stortinget unntatt AP har gitt klart uttrykk for hvor de står i spørsmålet om skille av stat og kirke. Som det største partiet har dermed AP nøkkelen til om Norge skal ha en statsreligion også i fremtiden. Høringsfristen om statskirken skjebne går ut 1/12.
Det er viktig å legge press på sentrale aktører i prosessen videre. Vi inviterer den nystartede foreningen «Humanistiske sosialdemokrater» og noen fra AP- ledelsen til debatt med bl.a følgende problemstillinger:
- Er en statskirke eller lovregulert kirke greit for AP?
- Er partiets vedtekter om likestilling, likeverd og ikke-diskriminering i samsvar med en priviligert kirke?
- Ap og statens verdigrunnlag? - Hva og hvordan?
27. september
Radikale tanker i Mozarts operaer
I år markeres at det er 250 år siden Wolfgang Amadeus Mozart ble født i Salzburg.
Det kan nok diskuteres hvor viktig handlingen er i mange operaer, men hos Mozart finnes mange interessante eksempler på at holdninger og idealer har en bevisst plass og en ofte radikal hensikt. Professor emeritus Kjell Skyllstad ved Universitetet i Oslo snakket om radikaleren og humanisten Mozart med henvisning til "Tryllefløyten" (libretto av Schikaneder) og "Figaros bryllup" (libretto av Da Ponte), med utvalgte musikkeksempler.
27. september
 |
Kari Vigeland som spurte
Hva er lykke?
|
 |
| Kari Vigeland er psykolog og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Våren 2006 kom boka hennes "Lykkelig - om lykke og menneskets behov".
Boka kan du bestille av Humanist forlag - og forfatteren møter du på Temakvelden 20. september. |
Publisert 01.04.2010