Velg ditt fylke

Søk
Søk
Logg inn for ansatte og tillitsvalgte
Brukernavn
Passord
Login
 
Innlogging for konfirmanter
 
Religion uten forkynning 11.11.09
Utskriftsvennlig versjon Skriv ut siden
Av MK

Lokalagets leder, Magne Kvalbein, ønsket forsamlingen og hovedgjesten Geir Winje velkommen. Han viste til at på de siste 30-40 år har Norge utviklet seg fra et land med en ensrettet skole hvor kristendom har hatt livssynsmonopol, til et samfunn preget av livssynsmangfold. Dette har skapt konflikter når det gjelder hvordan skoler og barnehager skal ta del i samfunnets ulike livssynstilbud og tradisjoner, spesielt i forhold til høytider. Å håndtere livssynsmangfoldet overfor barn er en utfordring, men viktig å lykkes med.

Geir WinjeGeir Winjes (bildet) timelange foredrag åpnet med at han viste fram noen eksemplarer fra sin store hobbysamling av gudefigurer. Disse brukte han for å visualisere religioner og religiøs symbolikk når han jobbet med barn. Med slike figurer og en f.eks. flerkulturell årskalender i undervisnings­rommene kan lærer enkelt lage en kjøreplan for hvilke høytider som skal markeres gjennom barnehage-/skoleåret.

Markering, ikke feiring  For det er markering Winje ønsker skolene og barnehagene skal gi - i samarbeid med foreldrene. Han syntes det ville være et kulturelt tap å bare hoppe over høytidene i de ulike religionene, selv om det kan forsvares pga forbudet mot forkynning og favorisering av enkelte barns og foreldres livssyn. Markeringen skal ikke omfatte forkynnelse eller religiøse ritualer, men likevel kunne samle barn fra ulik livssynsmessig ståsted.

Foreldrene bestemmer hva som er forkynnelse  Det krever en del arbeid av læreren, for han må på forhånd intervjue alle foreldre og spørre hvilke høytider de ønsker barna skal markere. Deretter må han få foreldrene til å utdype hva de regner som forkynning. Dette kan være forskjellig, men en regel å holde seg til er at foreldrene uansett har definisjonsmakta over hva som er forkynnelse og ikke-forkynnelse.

Veiledning, ikke irettesetting  Winje understreket også at skolen og barnehagen ikke skal involvere barna i religiøs eller livssynsbasert utfoldelse. Det skal være nøytralt, beskuende, men barna skal likevel få være engasjerte og medvirkende. Læreren skal være veileder, ikke irettesettende. Han skal heller aldri la sitt personlige livssyn skinne gjennom i undervisningen.

Med eksempler fra høytider i hinduisme, buddhisme, bahai, taoisme, jødedom, kristendom og islam gikk Winje gjennom de allmennmenneskelige aspektene spesielt, hvor det er lettest å gjennomføre markeringer på grunnlag av. Mer innviklet er å formidle religionsspesifikke grunner. De kan lett virke splittende og stigmatiserende i barneflokken, men utfordringen her er å kunne la den enkelte kjenne igjen sitt livssyn, og oppleve tilhørigheten til det som verdifullt og noe å være stolt over.

Geir Winje

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolegudstjenester og julehøytider  Under spørsmålsrunden var det ikke til å unngå å komme inn på hvordan barnehager og skoler skal forholde seg til julegudstjenester eller tilsvarende invitasjoner fra kirker og templer. Winje viste da til hvilken anbefaling Høgskolen i Vestfold og Den norske kirke (ved lokalbiskopen) har gitt skolene. Gudstjenester er noe kirkene driver med, og skolene skal ikke være delaktige i dette. De religøse seremoniene skal ikke arrangeres samtidig som skolene foretar semesteravslutning. Videre skal ikke barn hjemmehørende i kirka benytte skoletida til spesifikke forberedelser/øvelser til slike arrangement. Og siden det forutsettes at en del foreldre ønsker fritak for sine barn, skal det arrangeres et livssynsnøytralt opplegg i regi av skolen under skolegudstjenester. - Det betyr stramme vilkår for julegudstjenesters plass i skolen.

Geir Winje viste ellers til en fyldigere redegjørelse om undervisning uten forkynnelse i artikkelen Høytidsmarkering i barnehage og småskole.

Temamøtet ble besøkt av 38 tilhørere, i hovedsak førskolelærere og lærere i byen og distriktet. Disse var særskilt invitert, men det var også en del foreldre og studenter ved Høgskolen som hadde kommet. HEF hadde samarbeidet med Flerkulturelt forum ved Høgskolen i Hedmark om arrangementet. Lærer ved høgskolen, Sissel Lied, bidro på vegne av forumet.

Ellers medvirket styremedlem Odd Helge Lindseth som ordstyrer i debatten. Ved inn- og utgang betjente fylkessekretær Gunn Wieberg Hanssen et "HEF-bord" med gratisbrosjyrer og bøker for salg.

Foto: Magne Kvalbein (øverst), Åshild Karlsen (nederst)

 

T i l b a k e   t i l   H A M A R   O G   O M E G N



Publisert 16.11.2008

TIPS EN VENN OM DENNE SIDEN
   
   
Send tips
 
Skjema
Bli medlem i Human-Etisk Forbund
Utmelding av Den norske kirke
 
hef-app01