8 tips til kritisk tenkning

Alle må argumentere for og begrunne sine påstander. Undersøk påstanden ved å stille kritiske spørsmål: "Hvordan kan du vite det?" Alle ledd i en argumentasjonsrekke må henge sammen, ikke bare de fleste.

Kan sukkerpiller kurere kreft? Kan man heales over telefon? Var 9/11 iscenesatt av Bush-regjeringen og verdens jødemakt? Er Jens Stoltenberg egentlig en øgle fra verdensrommet? Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Og det er den som påstår noe oppsiktsvekkende som må fremme disse bevisene.

Å basere kunnskap, påstander eller oppfatninger på én kilde gir høy risiko for feilaktig gjengivelse.

Det hender at vitenskapen er unøyaktig eller tar feil. Men der et bredt antall forskere og studier går god for en allmenn teori, er det dissidenten som må bevise at resten tar feil.

Personer med professortittel, doktorgrad eller andre vitenskapelige eller faglige meritter må også argumentere for påstandene sine. Det holder ikke å begrunne en påstand med en tittel (f.eks ”Jeg er professor og mener at aprikoskjerner kurerer kreft”)

Vi mennesker stoler på det vi har sett eller opplevd og er tilbøyelige til å tro det andre forteller de har opplevd. Men anekdoter (f.eks. at noen ble kvitt ryggplager etter å ha besøkt en healer, eller en kjendis hevder at et vidundermiddel funker) er ikke et bevis for dokumentert effekt. Forskning innebærer å sette observasjoner i en systematisk sammenheng, og undersøke årsaken til at det skjedde i hvert enkelt tilfelle.

At to hendelser eller fenomener skjer etter hverandre eller samtidig, betyr ikke nødvendigvis at det er en sammenheng mellom dem. Det er sannsynligvis ikke valg av genser som avgjør eksamensresultatet ditt, selv om du hadde på deg den samme forrige gang det gikk bra.

Det finnes nyanser. At én ytterliggående forklaring er feil, betyr ikke at den motsatte ytterligheten er riktig. At Darwin tok feil om genetikk og kjønn, betyr ikke at evolusjonslæren er feil.