-Å være en del av noe som er større enn en selv

I et klasserom på OsloMet ved Holbergs plass står det et 40-talls korsangere som varmer opp. Innimellom strekker de hendene i været, gaper høyt, jammer «ahahahahaha»; skalaen opp og ned.

Det er tirsdag og øvelse for HUM-koret i Oslo. Her samles de fast hver uke, den som holder i trådene er dirigent Per Arne Olsen. Han har vært korets faste dirigent i 33 år, og var den som ble spurt om å starte det i 1989. - Kan du synge er du hjertelig velkommen. Men du må være såpass at du kan å holde stemmen og synge rent, sier Olsen.

Synger for konfirmanter og på navnefester

Bakgrunnen for at han ble spurt om å starte koret var behovet for sang og musikk til forbundets seremonier, forteller Olsen. - Musikken skaper en viktig ramme rundt seremoniene, og det å synge på Human-Etisk Forbund sine konfirmasjoner og navnefester er vår hovedoppgave. Vi startet i det små og begynte med noen enkle sanger for å trene oss opp til å synge for publikum, forteller Olsen. I 1990 sang de for første gang på konfirmasjoner og navnefester i regi av forbundet i Oslo rådhus.

Kor skal være livgivende fellesskap og gi oppdrift, opplevelser og overskudd til sangerne

HUM-koret øver i lokalene til OsloMet. Før Olsen ble pensjonist jobbet han som førstelektor i musikk og underviste både ved barnevernspedagog- og førskolelærerutdanningen ved denne utdanningsinstitusjonen.

- Hva er det viktigste for deg som dirigent?

- Min ambisjon hver gang jeg kommer hit til øvelse er å forsøke å skape noen store, for å ikke si magiske, øyeblikk. Det er ulikt hvor mye en lykkes med det, men ambisjonen er der i alle fall.

Dette med livsbejaende kraft står sterkt i humanismen, understreker dirigenten. Kor skal være livgivende fellesskap og gi oppdrift, opplevelser og overskudd til sangerne. - Når jeg ser at kormedlemmene går ut av øvelsene med et mer avslappet og gladere ansiktuttrykk enn da de kom, tenker jeg at «nå har vi gjort noe bra og vesentlig i dag også».

Vant konkurranse i Praha

Visst skal det være hyggelig og sosialt å synge i kor, men ikke minst skal det høres bra ut. HUM-koret har et mål om å holde høy musikalsk kvalitet. De anbefaler nye medlemmer å ta noen sangtimer, holder notekurs, og innimellom har de også gjestedirigenter.

Angående meritter så er det spesielt én hendelse som står sterkt i Olsens minne. I 2006 deltok de på en europeisk korkonkurranse i Praha, og dro hjem igjen med en gullmedalje samt juryens ærespris for, "Outstanding performance and interpretation over all." På den tiden hadde de også et eget mannskor, og det vant gullmedalje for kunstnerisk fremførelse. - Det var en fin balanse i stemmene på den tiden, og vi levde lenge på at vi gjorde det så bra, sier Olsen. De har også gode resultater fra andre kor-konkurranser og har deltatt på flere internasjonale festivaler.

Vi har stor aldersspredning og medlemmer med funksjonsnedsettelser, og ønsker at alle skal føle seg velkomne

Repertoaret spenner vidt. Fra folketoner og populærmusikk til norsk og internasjonal tradisjonsmusikk. Olsen forteller at opp gjennom tiden har koret fått flere verk skrevet for seg, som av Hanne T. Aasheim og av Geirr Lystrup. De har jobbet mye med Lars Klevstrand, og hatt konserter og CD-utgivelse. Nå har de akkurat fått et nytt verk skrevet for seg; «Din stemme er fri», komponert av Hanne T. Asheim. Tematikken er inspirert av sangen «Din tanke er fri», og handler om temaer som ytringsfrihet og ytringsansvar. Verket er finansiert av HUM-koret med ekstra støtte fra HEF sentralt, og det er delt med de andre humanistiske korene i Norge.

- Kvalitet er viktig, det er det også å være et kor som er inkluderende og mangfoldig. Vi har stor aldersspredning og medlemmer med funksjonsnedsettelser, og ønsker at alle skal føle seg velkomne, sier Olsen.

Berører hjertet

For kormedlem og leder i korutvalget, Sigrid Strætkvern er det to ting som spesielt betyr noe her i livet. Det ene er øl; til daglig jobber hun som stemningsskaper og ølspesialist ved Ringnes. Det andre er kor. Hun har sunget i kor i 50 av sine 60 år og kan ikke tenke seg et liv uten. - Å synge i kor er for meg opplevelsen av å være del av noe større enn seg selv. En kommer hit og er kanskje så sliten etter jobben at en nærmest siger sammen. Men når en begynner å synge så er det som om livsgnisten vekkes igjen fordi det å skape noe sammen med andre gir så mye energi, sier Strætkvern. Hun synes koret er et viktig supplement til det Human-Etisk Forbund lett kan assosieres med; en organisasjon som står for det rasjonelle og fornuftige og som pirker borti kristendommens urasjonelle tro.

Sang går rett til hjertet uten å gå omveien gjennom hjernen

- Vi synger jo i et kor som er for de som ikke er religiøse. Men det er fint å kunne vise at forbundet er så mye mer enn det rasjonelle. I HUM-koret spiller vi på det emosjonelle, sang går rett til hjertet uten å gå omveien gjennom hjernen. Strætkvern innrømmer hun er av den lettrørte sorten, og det skal det ikke mer til enn å tenke på sangen «Til ungdommen» før det triller noen tårer. Nordahl Griegs sang tilhører selvsagt stamrepertoaret.

Som å være del av en Oslo-familie

Strætkvern har vært med i koret siden 1998 og kaller det Oslo-familien. Aldersspennet er bredt, fra den yngste på 19 år til den eldste som er i 70-årene. - For mange er koret som en forlenget familie. Vi drar på seminarer der vi bor, synger, spiser og sover sammen, så vi blir godt kjent.

I høst var de på en samling i Trondheim for alle korene i Human-Etisk Forbund. - Alle korene var like glade for å kunne møtes igjen etter pandemien. Det var kjempegøy. Etter pandemien har vi fått inn flere nye medlemmer, jeg tror det handler om behovet for å skape noe sammen etter å ha levd isolert så lenge.

For mange er koret som en forlenget familie

Seks helger i året går med til å synge på seremonier i Oslo rådhus. Med den store økningen av antall konfirmanter så vil det kreves litt ekstra av de som jobber med seremonier i år. 

«Tirsdager får ingen røre»

«Torbjørn Egner – hatsjo – hahahaha – hakuna matata – kaptein sabeltann – og selvfølgelig her kommer Pippi Langstrømpe». Dette er hva journalisten klarte å få med seg da hun noterte utdrag fra teksten til et potpurri med barnesanger under øvelsen. Dette korverket brukes på Humanistisk navnefest.

- Tirsdag får ingen lov til å røre, da er det korøvingsdag, sier Cathrine Michelle, som sitter på fremste rekke og er 2. sopran. Det er åtte stemmer i koret. 30-åringen har sunget i koret siden hun var 25 år.

- Hvorfor ble du med i HUM-koret?

- Moren min pleide å si at jeg kunne synge før jeg kunne prate, jeg var den type barn som typisk kunne alle barnesangene utenat. Det å synge gir meg utrolig mye glede i livet.

Cathrine beskriver som Sigrid følelsen av å være del av noe større enn en selv som drivkraft som skaper motivasjon og energi til å være med i koret. Spesielt godt liker hun å opptre i Oslo rådhus på konfirmasjon og navnefester. Det er både stor stas og høytid over det. - Vi synger for å ha det moro, men det er også en større mening med det vi gjør når vi synger på seremoniene. Jeg jobbet i barnehage tidligere, og da var det ekstra moro å komme på jobb og høre foreldrene snakke om den fine korsangen de hadde hørt under navnefesten i Oslo rådhus.

Selv liker hun låter som har en dypere mening i seg, gjerne med et anslag av feminisme og kamp, som Kjerringa mot strømmen og Trassvisa hennes Tora av Alf Prøysen.

Vil ta opp den humanistiske ånd

- Vi er et kor som kan det meste utenat, og forsøker å holde et stamrepertoar slik at vi har en felles referanse. Under et korseminar i Stavern gikk vi for eksempel ut på stranda og sto og sang mot månen i en time. Det gir en spesiell følelse av samhørighet i et kor, sier Olsen. Han mener at det at alle har samme grunnleggende verdigrunnlag er et viktig lim. HUM-koret har også deltatt på internasjonale humanistkonferanser. Det å møte og synge sammen med humanister fra andre kulturer forsterker følelsen av tilhørighet over landegrenser.

Koret har tidligere satt opp syngespillet Maribel frå Patria, av Geirr Lystrup. Verket ble i sin tid skrevet med konflikten på Balkan som bakteppe, og handler om en jente som mistet foreldrene sine og den kjære dokka Felicia. Dokka ble brukt som talerør for å formidle Maribels krigstraumer i rettsaken mot diktatoren i det fiktive landet Patria. Olsen og koret vurderer å ta frem igjen noen av sangene nå, siden det har fått ny aktualitet med krigen i Ukraina,

- Koret ønsker å jobbe videre med repertoar som går overens med verdigrunnlaget i Human-Etisk Forbund, og vi har et spesielt søkelys på det for tiden. Alt med måte selvfølgelig, vi må ikke bli misjonerende heller. Det må være en fin blanding av det rasjonelle og meningsfulle på den ene siden og det mer estetiske og opplevelsesrike på den andre, sier Olsen.

Bildetekst 1: HUM-koret øver. Foto: Lisbet Jære

Bildetekst 2: Per Arne dirigerer. Foto: Lisbet Jære