Advarer mot mer politisk misbruk av religion
Dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn er viktig for å forsvare menneskerettighetene når koblingene mellom politikk og religion blir for tette.
Det kom fram da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) nylig arrangerte sin årskonferanse med religions- og livssynsdialog som tema. Flere fremtredende eksperter delte sine perspektiver og erfaringer.
– Hva kan vi oppnå med religions- og livssynsdialog? Denne konferansen tar sikte på å utforske hvordan religioner og livssynssamfunn kan samarbeide for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter, innledet Trond Enger, som er generalsekretær i Human-Etisk Forbund og styreleder i STL.
Konferansens hedersgjest var Azza Karam, professor, muslim og generalsekretær i Religions for Peace. Hun påpekte at det store flertallet av verdens befolkning føler en tilhørighet til en tro.
– Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå i Norge, sa Karam.
Problematisk om én religion dominerer
Det har alltid vært tette koblinger mellom politikk og religion.
– Det bare tok lang tid før man innså dette i Europa, sa Karam.
Nå advarte hun imidlertid om en økning av politiske ledere som tar i bruk religion for å fremme interesser som går på bekostning av menneskerettigheter. Mange religiøse og politiske ledere har egentlig samme agenda og tar nytte av hverandre. Men dette ser vi kun i samfunn som ikke praktiserer mangfold, mente hun.
– Problemet oppstår dersom man favoriserer én religion, sa Karam.
Videre understreket hun betydningen av dialog mellom religiøse ledere og bemerket at når man samles for dialog, reduseres risikoen for konflikter og radikalisme.
Spør om kvinne- og LHBT-rettigheter
Ettersom noen religiøse ledere kan være veldig selektive hva gjelder menneskerettigheter, delte hun en oppfordring om å spørre lederne om hvordan de stiller seg til kvinners og LHBT+-personers rettigheter.
– Da får vi den ærlige statusen på hvordan de egentlig stiller seg. Vi må jobbe sammen for å forsvare menneskerettigheter og verdigheten til alle mennesker. Mangfold og samarbeid er den eneste muligheten til å forsvare menneskerettighetene mot – ironisk nok – religion, sa Karam.
Dialog erstatter ikke uenighet
– Tillit kan ikke kjøpes eller bestemmes, men må bygges over tid, sa Sturla Stålsett, professor ved MF vitenskapelig høyskole.
Han understreket at dialog ikke erstatter uenighet, men gir rom for å bli kjent med hverandre og utveksle perspektiver. Dette stilte Lars Laird Iversen, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole, seg bak.
– I dialog handler det ikke om å vinne eller om å overbevise noen, sa Iversen. Han mente dialogens mål er å skape et rom for å lære seg hverandre å kjenne bedre og praktisere åpenhet.
Har dialogen noen grenser?
Samtidig er det ikke alle man skal invitere til dialog, hevdet Didrik Søderlind.
Han er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund og har i mange år fulgt med på ekstreme, antihumanistiske og konspirasjonsteoretiske miljøer innen både politikk og livssyn. Søderlind mener vi må være bevisst dialogens grenser når man står overfor ekstremistiske grupper og ideologier.