Akin Duzakin, seremoniansvarlig og frivillig i Ås
I Ås kulturhus 25. mai og 1. juni styrer Akin Duzakin de fem humanistiske konfirmasjonsseremoniene etter en nøye sammensatt kjøreplan. 150 konfirmanter, foreldre og slekt og venner nyter i år godt av Akins myndige hånd og skarpe blikk for detaljer. Flere av konfirmantene har allerede møtt ham, i egenskap av at han også er kursleder for konfirmasjon.
Innsatsen som frivillig i Human-Etisk Forbund startet for sju år siden. Han ble medlem av forbundet i 2010. - Jeg har bevisst valgt HEF som et politisk ståsted som samsvarer med de personlige verdiene mine, sier Son-bosatte Akin. - Jeg ser på troen på Gud som en privat, emosjonell sak, og ikke som noe som bør brukes som politisk ideologi eller verktøy. Derfor mener jeg at jeg har valgt den riktige siden i denne utfordrende tiden preget av krig og konflikter, hvor religion ofte misbrukes til å fremme hat.
Frivillig innsats på flere plan
De frivillige utgjør grunnstammen i Human-Etisk Forbund. Deres innsats er avgjørende for et variert tilbud av aktiviteter, og ikke minst seremoniene.
- I Norge verdsetter vi samarbeid i dugnadsånd og frivillig innsats, understreker Akin. – Da barna mine var små, hadde jeg begrenset tid til å delta i slike aktiviteter. Men da de ble selvstendige unge voksne, fant jeg både tid og hadde interesse av å bidra på en meningsfull måte. Derfor meldte jeg meg først som frivillig i forbindelse med konfirmasjons-seremonier, og senere viste jeg interesse for å delta i det internasjonale utvalget i Oslo og Akershus.
- Hva driver deg til å stille opp, år etter år?
- Jeg lærer å formidle de humanistiske verdiene, som er av stor betydning for meg. I tillegg får jeg anledning til å bli kjent med dagens ungdom, noe jeg opplever som svært meningsfullt. Det er tilfredsstillende å oppleve konkrete resultater, som når ungdommen takker for kursene eller gir tilbakemelding om at de har fått verdifull innsikt eller verktøy for fremtiden.
Neste års konfirmanter møter Akin i Vestby kulturkvartal, som blir seremonisted for dem som er bosatt i Ås, Vestby og Son. Han avgir noe som ligner et løfte: - Så lenge Human-Etisk forbund har behov for innsatsen min, og så lenge jeg har kapasitet til det, vil jeg fortsette. Hvordan og i hvilken rolle dette vil være vet jeg ikke helt, tiden vil vise veien.