Andreas Heldal-Lund – en humanistisk ildsjel
Kirsti Bergh
Andreas Heldal-Lund vet han snart kan dø. Det er han ikke redd for, og kan se tilbake på et langt engasjement i Human-Etisk Forbund og som internasjonal internettkriger.
– Hadde jeg hett Ole Olsen hadde jeg ikke nådd halvparten så langt i livet som jeg har gjort, sier Andreas Heldal-Lund og gir navnekombinasjonen som står litt ut noe av æren for at han har et navn folk har merket seg.
Det er selvsagt kledelig beskjedent, men det er nok nærmere sannheten å trekke fram at Heldal-Lund var en av de første som ved hjelp av internett fikk gitt den internasjonale Scientologikirken en skikkelig nesestyver.
# En ildsjel i humanismens tjeneste
Heldal-Lund har et hjerte som banker for Human-Etisk Forbund. Uansett krevende og ledende jobb i IT-selskaper, har han vært til stede som humanist lokalt, som primus motor for aktiviteter og seremonier i Rogaland.
Heldal-Lund fant Human-Etisk Forbund i tjueårsalderen, og 58-åringen har stått en drøy mannsalder i humanismens tjeneste.
Det er nesten ikke en ting han ikke har vært involvert i som aktiv humanist i Rogaland. Fra han ble engasjert i Human-Etisk Forbund på begynnelsen av 1990-tallet har han vært kursleder for konfirmanter i mange år, seinere også sentral i konfirmasjonsutvalg og seremonileder for bryllup.
Andreas har også hatt utallige verv i det lokale og regionale tillitsapparatet, både som menig styremedlem, lokallagsleder og regional tillitsvalgt. Han også tatt initiativ til uformelle treff, som spillkvelder, hytteturer og filosofikafeer. Seinere satt han en periode som styremedlem i Human-Etisk Forbunds øverste styre, og han har vært forbundets styremedlem i Humanist forlag og leder for valgkomiteen til HEFs landsmøte.
# Møte med en aggressiv svulst
Det siste er han fortsatt, men i realiteten har han ikke deltatt så mye i arbeidet de siste månedene. I mars 2022 opplevde Heldal-Lund et epileptisk anfall, som førte til at han måtte legges i kunstig koma, med påfølgende MR-undersøkelser av hodet.
I møte med legene som har sett på bildene fikk han beskjed om at «det er noe der – vi må inn og grave». Etter at spesialister i Bergen har undersøkt svulsten, fikk han den nedslående beskjeden om at det er en aggressiv svulst som er vanskelig å behandle. Prognosen er ett til to år.
– Da kjente jeg at det gikk litt ising nedover ryggen, forteller Heldal-Lund. Han sitter ved spisebordet hjemme i den ganske nyinnflyttede leiligheten på Sandnes, der han bor med kjæresten Daniel og den niårige schæferen Silly. Hun svipper innimellom bort, slikker ham og lar seg kose med.
– Er pappa syk, er du engstelig? Hun merker det litt, stakkar… Hun merker at jeg har vondt, så slikker hun meg. Eller kanskje det er jeg som tolker det inn, sier han og rufser kjærlig i hundepelsen.
# Døende uten dødsangst
Selv om svulsten og behandlingen som skal holde den i sjakk tar på, bedyrer Heldal-Lund at han minst av alt er plaget av tristhet og dødsangst.
– Fordi jeg har akseptert at døden er endelig og det ikke fins noe etterliv, og fordi min «oppdragelse» i Human-Etisk Forbund har lært meg å leve ut til fulle mine overbevisninger, synes jeg det har vært enkelt for meg, som humanist og ateist, å akseptere min situasjon. Så klart, om noen gir deg en stor kake og tar den vekk før du rekker å spise den, så har du jo lyst på resten av kaken! Det er en stor kake som blir tatt fra meg, men jeg visste jo at den kom til å forsvinne en dag, sier han.
Og med et skjevt smil trekker han fram hvilken fordel «hjernekreftkortet» kan være hvis man for eksempel må levere noe for seint.
– Alle vet vi at vår tid på jorda er begrenset, men det kan ha sine fordeler å vite på forhånd at man snart skal dø, synes han.
Hør Andreas Heldal-Lund i panelsamtalen om døden på Humanistkonferansen 2022 her.
# En brosjyre fra Human-Etisk Forbund
Det hele startet med at Oslo-gutten, som hadde droppet ut av videregående og så nektet militærtjenesten, ble sendt til Stavanger for å avtjene siviltjeneste på en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Her møtte han en lokal sykepleierstudent, «som lurte ham til å bli». Etter siviltjenesten fikk han jobb i Posten, og selv om det etter hvert ble slutt med samboeren, var han en suksess hos svigermor.
Hun syntes at han var så flink med barn og ungdom at hun ville ha med ham da de startet fritidsklubb i Klepp kommune, der han i begynnelsen av tjueårene ble ansatt i halv stilling.
– Det reddet meg litt, ler han. Ungdommene var riktignok noen år yngre enn ham, men han fikk god kontakt med dem, og etter hvert som aldersforskjellen ble utjevnet, ble mange av dem også gode venner. Slik fikk han etter hvert et eget miljø i Stavanger.
Erfaringen fra ungdomsklubben var gull å ha da han meldte seg som kursleder for Human-Etisk Forbunds konfirmasjonskurs. Brosjyren fra HEF fikk han allerede som sivilarbeider fra en kollega. Første gang han meldte seg som kursleder, fikk han ikke svar fra HEF, men allerede den gang var han ikke en som ga seg.
– Den brosjyren fra HEF viste seg å bli veldig viktig, smiler han.
I 2009 ble Andreas Heldal-Lund valgt inn i Human-Etisk Forbunds hovedstyret for første gang.
# En filosofisk reise
Møte med humanistisk konfirmasjon (som den gang het Borgerlig konfirmasjon) inspirerte Heldal-Lunds egen dannelsesreise. Det ble viktig for ham å være forberedt på alt hva ungdommene kunne spørre om.
– Jeg ville være forberedt på alle eventualiteter, ikke bare bla opp i en perm. Jeg ville ha det under huden, så jeg kunne ta utfordringene på sparken.
– Jeg måtte finne ut av etikken, jeg begynte å tenke grundig rundt etiske problemstillinger, også mine egne etiske holdninger.
Kanskje har han tenkt mer gjennom etikk og filosofi enn de fleste hverdags-humanister? Han har tenkt grundig gjennom hvordan det er etisk riktig å skulle handle i ulike situasjoner, i håp om at det skal gjøre at de etisk riktige valgene vil bli gjort på autopilot. Det tror han har hjulpet han i mange av livets situasjoner.
– Du kan ikke, når ting blir vanskelige, være perfekt i livet. Men hvis du har gode etiske leveregler som du har trent på, vil du i utfordrende situasjoner mest sannsynlig oppføre deg ok. Da vil du skape trygghet, vennskap, og du vil bli husket som en person som gjorde rett, som var til å stole på og som var et ok menneske.
# «Den gale hjerneprofessoren»
Kanskje er det likevel ikke etikk-diskusjonene de mange hundre konfirmantene i Stavanger om omkringliggende steder husker Heldal-Lund best fra, men «den gale hjerneprofessoren».
Med strøken dress og våt plasthjerne i kjølebag har han lurt mang en 14-15-åring til å tro at han kom med et nytt opplegg fra Forskningsdepartementet. Og målet, å gi ungdommene en aha-opplevelse om kritisk tenkning og hvor lett det er å bli lurt. Ikke minst når løgnen dresses opp.
– Jeg møter fortsatt folk på gata i Stavanger som ser meg og utbryter «Å, du er han gale professoren!», gliser Heldal-Lund.
# Fra skoletaper til IT-direktør
En engasjerende og kunnskapsrik foredragsholder var det i utgangspunktet ikke gitt at han skulle bli. Livet startet på Montebello vest i Oslo, men skolearbeidet fant han ikke motivasjon for på Smestad grunnskole, og han droppet ut etter halvgått løp på den tidligere, alternative og elevstyrte vidergående skolen, Forsøksgym.
– Jeg stekte vafler mens de andre elevene røykte hasj på loftet. Jeg turte aldri være med på det, sier han med et skeivt smil.
Men etter å ha vært på kurs for tillitsvalgte i Posten, der han fant ut at også han kunne holde innlegg hvis det måtte til, bestemte Heldal-Lund bestemte seg for alltid å rekke opp hånda eller hoppe ut i ting hvis han kunne. Etter Posten fikk han jobb i et arkivselskap, og dette var mens datamaskiner ennå var nytt og ukjent, men samtidig på vei inn i arbeidslivet. Teknologiinteresserte Heldal-Lund tok den gang opp lån og kjøpte pc.
– Jeg fikk høre at det var det dummeste jeg hadde gjort, ta opp lån for å kjøpe leketøy. Men det var det beste jeg har gjort!
For da det ble spørsmål på jobben om noen kunne data, var han der – på rett sted til rett tid. Og plutselig var han en av dem som kunne mest. Gradvis steg han i gradene, fikk mulighet til å bli IT-sjef og etter hvert daglig leder i selskapet. Så ble selskapet kjøpt opp av et amerikansk selskap, og han ble daglig leder og til slutt direktør i den norske avdelingen.
# Religionskritikk gjennom humor
Samtidig med engasjement i Human-Etisk Forbund, dyrket Heldal-Lund også interessen for religionshistorie – og religionskritikk. Som ungdom i Oslo hadde Heldal-Lund vært aktivt med i Hedningsamfunnet, og etter at han kom til Stavanger stiftet han et lokallag.
– Jeg var fascinert av hvordan vi mennesker så lett kan bli religiøse. Og jeg så hvordan sterk overtro kunne få gode folk til å gjøre gærne ting. Det var det jeg ville diskutere, jeg ville aldri ta troen fra folk, understreker Heldal-Lund, og legger til:
– I hvert fall hvis det er noen som trenger trussel om straff eller løfte om belønning for å gjøre gode ting, da vil jeg aldri ta fra dem troen – hvis det er det som stopper dem fra ondskap!
Men sprelske aksjoner stod de få hedningaktivistene i Rogaland bak. Under et jubileumsarrangement for kristendommens 1000 år i Norge i 1995, klatret Heldal-Lund og tre andre demonstranter opp på taket av en tribune og rullet ut bannere med slagordene «1000 år er mer enn nok» og «Skill stat og kirke». For dette ble de arrestert, bøtelagt og fordømt. Blant annet på lederplass i VG.
Et par måneder etterpå fulgte de opp med å dra med seg et kors opp til Prekestolen og så kaste det utfor kanten, før Heldal-Lund holdt appell på engelsk om at tusen år med kristendom var mer enn nok.
Humorelementet var viktig i Hedningsamfunnets religionskritikk.
# Internettkriger mot Scientologikirken
Den viktigste religionskritikken Heldal-Lund har bidratt til, har derimot tatt en helt annen form og vært tvers igjennom humanistisk i sin kjerne. I tillegg til at den har hatt betydelige ringvirkninger. Det skyldtes en blanding av hans interesse for teknologi, religion og mennesker – samt stahet og ytringsfrihetsfundamentalisme.
Det begynte da Heldal-Lund leste en nyhetsartikkel på midten av 1990-tallet om at «kirke dømt til å betale 600.000 kroner i erstatning til tidligere medlem». Det var første gang han hørte om Scientologikirken.
– Det forundret meg nok til at jeg gikk på nett og søkte for å finne ut hva dette var for noe.
Da oppdaget han hvordan Scientologikirken gikk massivt etter alle som skrev kritisk og delte «hemmelig» informasjon om kirkens virksomhet.
Den ene måten var ved hjelp av en amerikansk lov utformet for å beskytte mot opphavsrettbrudd på det nye fenomenet internett. Det gjorde at klager om opphavsrettbrudd og trusler om søksmål førte til at nettsider med scientologikritikk og avslørende kunnskap hele tiden ble tatt ned – iblant også med hjelp fra lokalt politi utenfor USA som lot seg lede av amerikanske advokater.
Den andre måten var gjennom regelrett trakassering og forsøk på å underminere kritikeres troverdighet gjennom mistenkeliggjøring, svertekampanjer og lignende. Alt dette fungerte som et effektivt røykteppe over forståelse for hva Scientologikirken grunnleggende sett var, nemlig en organisasjon som først og fremst handler om å selge og promotere dyre kurs og tjenester.
Heldal-Lund så også hvordan scientologien førte til økonomisk ruin, brudd med familie, og til og med selvmord for en del som havnet i kirkens klør. Alt dette tente engasjementet.
# Operation Clambake
– Jeg følte at jeg hadde noen kunnskaper og evner jeg kunne bruke. Jeg visste hvordan jeg skulle søke etter ting, og scientologene var flinke til å få fjernet ting, men jeg var flink til å finne det fram igjen.
I 1996 lanserte Heldal-Lund nettsiden «Operation Clambake», med nettadressen Xenu.net, oppkalt etter den intergalaktiske demonherskeren Xenu som er en del av kirkens absurde skapelsesberetning scientologer først lærer om etter at de har nådd «OT3» og betalt utallige hundretusenvis av kroner i kurs.
På Xenu.net publiserte Heldal-Lund en indeks over alt tilgjengelig stoff om scientologi som fantes ute på nettet, hemmelige interne dokumenter, andres vitnesbyrd og mer.
– Jeg laget en måte å passe på at alt som ble publisert forble tilgjengelig. Hver gang noe som var publisert ble fjernet, passet jeg på å ha det på en annen url. Slik at hver gang scientologene fikk tjenesteleverandører til å fjerne nettsider med sine lange, kraftige amerikanske juridiske trusselbrev, sørget jeg for at det kom opp et annet sted. Jeg hadde nettsider i USA, England, Nederland, Finland – overalt!
Scientologene kom etter ham også – både med advokater og politi, henvendelser til arbeidsgiver og Human-Etisk Forbund. De hyret også inn privatetterforsker fra et av Norges største byrå i bransjen for å finne noe på ham. Det fant han ut år seinere – da etterforskeren, tidligere fotballspiller Linda Medalen, overvar en humanistisk seremoni og tok kontakt. Men det var ingenting å finne som kunne brukes mot ham.
Operation Clambake ble raskt en av de viktigste nettstedene for informasjon om scientologikirken, hvor Heldal-Lund publiserte avslørende dokumenter om hva scientologikirken gjorde og stod for, rettsdokumenter med mer. Og Andreas Heldal-Lund ble berømt og beryktet.
– Gjennom å snakke med Andreas innså jeg hvor hjernevasket jeg var. Og han er en så fornuftig fyr!
Scientologikritiker Tony Ortega, som driver det scientologikritiske nettstedet The Underground Bunker, skriver om Heldal-Lund at scientologikritikken står i dyp gjeld til ham for. I podkasten «Fair Game» med scientologi-avhopperne Mike Rinder og Leah Remini blir han beskrevet som en av «the original gangsters», som «nær egenhendig brakte ned kirken», og scientologi-avhopper Tory Christman har erklært han som en av de viktigste personene i livet sitt.
Christman kom i kontakt med Heldal-Lund på et diskusjonsnettsted der scientologi var tema. Hun jobbet for scientologikirken, og for henne var Heldal-Lund selveste djevelen, en som ville religionen hennes vondt. Selv om hun på den tiden var blitt ambivalent til scientologien, følte hun det slik. Men så viste han henne utelukkende hjelpsomhet og forståelse – og alt han postet gjorde han under fullt navn og kontaktinfo.
– Jeg skrev og spurte hvorfor han gikk etter min religion og han svarte meg at «jeg tror på sannhet, jeg tror på det å se på begge sider av en sak og jeg tør si hva jeg mener. Jeg mener ikke scientologer er dårlige mennesker, men bare at de er misinformerte», forteller Christman, og legger til at det ble en øyeåpner for henne. For før hun ble med i kirken hadde hun også trodd på sannheten, det å være modig og det å vurdere begge sider, mens nå var hun på et sted der det var kriminelt å vurdere begge sider.
– Gjennom å snakke med Andreas innså jeg hvor hjernevasket jeg var. Og han er en så fornuftig fyr!
Les hele historien om Tory Christmans møte med «the Devil».
– Det var nok forskjellen på meg og ex-scientologer, som med rette var sinte. Jeg kom utenfra og ingen hadde gjort meg urett. Mange av dem skjønte ikke hvorfor jeg gadd å kjempe deres sak, sier Heldal-Lund.
Han har ikke vært den som har kastet beskyldninger mot folk. Det har alltid vært viktig for han å prøve å forstå andre menneskers beveggrunner og motivasjon.
– Jeg har merket det særlig i kampen mot scientologikirken, at det er lett å komme utenfra og se ned på folk som dumme, eller være nedlatende. Det var sikkert noe av det første jeg tenkte ubevisst. Men så treffer jeg folk som antageligvis er smartere enn meg og med mer utdanning enn meg, som har vært i scientologikirken hele livet. Det å sette meg inn i deres historie på godt og vondt, har vært veldig berikende.
Etter at Christman kom seg ut, har Heldal-Lund møtt henne flere ganger. Hun er blitt en god venn, slik andre ex-scientologer er blitt det.
# Internett som en arena for ytringsfrihet
Det var heftige diskusjoner på alt.religion på begynnelsen av 2000-tallet, men det er blitt enda verre siden. Likevel vil ikke Heldal-Lund ha vært internett foruten.
– Ytringsfrihet er en av de viktigste verdiene for meg. Jeg er veldig opptatt av at internett må bevares som en ytringsfrihetsarena. Jeg ser for meg den Einstein eller Marie Curie som bor ute på Savannen i Afrika og som aldri ville blitt sett – om det ikke var for tilgang til internett, og som plutselig får fram noe ingen av oss andre har sett. Var det verdt det når vi har sett baksiden av medaljen? Ja, mitt prinsipielle og etiske ståsted er at det er bedre at det er for mye enn for lite der ute. Selv om det finnes breiviker der ute, må jeg til syvende og sist tro på og stole på oss mennesker.
# Hedret for innsatsen
Da Human-Etisk Forbund arrangerte sin nasjonale humanistkonferanse i oktober 2022, var Heldal-Lund deltager i en av konferansens panelsamtaler. Han visste ikke at han samtidig skulle få en æresbevisning. Under konferansemiddagen om kvelden ble han overrasket av forbundets styreleder, Christian Lomsdalen:
– Vårt forbunds ryggrad er de hundrevis aktive medlemmer som legger ned stor innsats i å holde forbundets mange livssyns- og organisasjonsaktiviteter i gang. Den første mottakeren av Hedersprisen har et stort hjerte for HEF og har vært aktiv i forbundet på veldig mange felt. Han har alltid vært flink til å se og å anerkjenne menneskene han har møtt, nå er det vår tur til å se og anerkjenne ham, sa Lomsdalen i sin tale før han overrakte Heldal-Lund den aller første Hedersprisen delt ut for lang og tro innsats for Human-Etisk Forbund.
Det var en svært beveget Heldal-Lund som tok imot den innrammede plaketten til stående applaus fra de andre deltagerne på festmiddagen.
– Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse! Human-Etisk Forbund har i mange år vært mitt andre hjem, er fylt av mine venner og det er her jeg har hatt min etiske utdannelse.
Det var et unisont bifall fra organisasjonen over at Heldal-Lund fikk den første hedersprisen, og du skal lete lenge for å finne noen som har annet enn gode ord å si om ham. «Primus motor», «inspirerende», «menneskevenn», «et nydelig menneske», «omsorgsfull», «trygghet», «nysgjerrig» er blant beskrivelsene fra medhumanister både lokalt og nasjonalt.
Og det å være et godt menneske i møte med andre, er noe av det Heldal-Lund selv løfter fram som å ha vært viktigst for ham. Slik har det vært både i HEF- og jobbsammenheng, ja, i møte med mennesker generelt – enten de har stått i kampen mot scientologikirka sammen med ham eller de har bekjempet ham fra innenfor den samme kirka.
– Jeg prøver hele tiden å bli et bedre menneske gjennom å anerkjenne og se folk bedre.
# Håper å ha sådd frø
Kritsj, kritsj, kritsj, sier det når hundeklørne fyker over parketten. Silly kommer stadig tilbake for å romstere rundt matfar, som koser tilbake. Det er ikke blitt noen egne barn i Heldal-Lunds liv, men han har vært en morsom og forståelsesfull onkel for mange, også i Human-Etisk Forbund.
En halv vegg i leiligheten er dekket av ulike brettspill, fra de enkleste ludo-aktige til kompliserte geni-spill. Det vitner om de utallige spillkveldene han har arrangert i HEF – en avvæpnende og uforpliktende måte å la folk få treffes på.
På den ene veggen henger en plakett som viser at Heldal-Lund i 2003 mottok en europeisk-amerikansk menneskerettighetspris for sitt scientologikritiske arbeid. På den andre veggen henger en plakett fra Human-Etisk Forbund lokallag i Stavanger, der han er utnevnt til «Tidenes ildsjel». Og det må også gjøres plass til diplomet for Hedersprisen.
At Heldal-Lunds engasjement og person har betydd – og fortsatt betyr – mye for mange, har han også fått bekreftet gjennom sykdomsperioden det siste trekvart året.
– Da jeg ble syk har folk turt å komme og si ting som de ikke ellers ville ha sagt. De sier at jeg har vært motivator, inspirator – det har vært deilig å høre. Det er ikke fordi jeg har bestemt meg for å være en god humanist. Det er fordi jeg har hatt gode leveregler og bestemt meg for å kaste meg ut i vannet der andre ikke har gjort det, og blitt lagt merke til.
Å være et godt forbilde har vært – og er fortsatt – viktig for Heldal-Lund. Gjennom holdning og gjerninger håper han å ha vært med og plantet frø, som vil vokse videre når han blir borte.
– Jeg har levd i åtte og femti år. Jeg har vært verden rundt flere ganger. Jeg har en kasse med suvenirer – fy søren, så mange minner det brakte fram å pakke dem ned! Jeg kan ikke annet enn å føle meg jækla heldig.
– Det å være humanist for meg er å være del av en gjeng. Og selv om jeg dør, skal ikke alle andre dø. Jeg lever videre hos dem, jeg har satt spor hos noen, har gjort inntrykk. At jeg skal dø, er ikke noe problem.
Andreas Heldal-Lund døde 2. januar 2024 på sykehjem i Sandnes. Han sovnet inn omgitt av gode venner og sin kjære Daniel. Dette intervjuet ble gjort før jul 2022.