Charlie Hebdo-redaktøren hos Human-Etisk Forbund
Den største trusselen mot ytringsfriheten er selvsensur. Det var blant budskapene til Charlie Hebdo-redaktør Gérard Biard, da han lørdag var invitert til Oslo for å holde et foredrag til "offentlig forargelse".
– Hvis vi journalister måtte ta hensyn til følelsene til alle i hele verden før vi plukker opp pennen, ville det ikke vært noe igjen i avisene bortsett fra værmeldinger og annonser.
Gérard Biard er sjefredaktør i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Han sparte ikke på kruttet da han lørdag talte for en fullsatt sal på Det Gamle Biblioteket i Oslo.
Det er bare noen uker siden magasinet publiserte karikaturtegninger av Irans øverste leder, Ali Khamenei, til støtte for protestene i Iran.
Det iranske prestestyret reagerte sterkt og har varslet reaksjoner mot franske myndigheter om de ikke foretar seg noe.
Biard frykter imidlertid ikke å bli sensurert.
Han er mer bekymret for at flere sensurerer seg selv fordi man er redd for at noen kan bli fornærmet. Blant annet pekte han på at New York Times har sluttet med avistegninger for «å unngå trøbbel».
– I et demokrati er det ikke sensur som er den største trusselen mot ytringsfriheten, det er selvsensur. Den handler ikke om respekt for loven, men om frykt for å bli konfrontert med offentlig kritikk, sa han.
# Frihet til å bli motsagt
Biard er vant til å vekke reaksjoner. Han mener karikatur og satire må være urovekkende og forstyrrende. Satirens første funksjon er å rive ned en slags hellig forestilling om en leder, tro eller idé, mener han.
– Derfor må den fokusere på en hendelse eller personlighet, og få oss til å fundere på og tenke gjennom hva som faktisk er bakgrunnen, forklarte Biard.
Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, er enig i beskrivelsen av satirens demokratiske rolle. Han har invitert Charlie Hebdo-redaktøren til Norge fordi han mener det er behov for bredere forståelse for ytringsfrihet, toleranse og liberale verdier.
– Ytringsfrihet er helt sentralt for oss humanister og det handler ikke bare om vår frihet til å si vår mening. Ytringsfrihet innebærer også vår frihet til å bli motsagt og teste meningene våre i en åpen debatt. Humor og satire kan ha kraften til å flytte perspektiver og bringe samfunnet videre, sier han.
Enger mener Biard holdt et tankevekkende foredrag. Han er bekymret for at selvsensuren som Biard trakk fram, gir negative konsekvenser for det norske ytringsklimaet.
– Vi ser oftere at høye røster fra de politiske ytterkantene får sette mye av agendaen for samtalen om ytringsfrihet. Det gjør meg bekymret for at mye av selvsensuren forsterkes fordi man opplever et røft ytringsklima, sier Enger.
Human-Etisk Forbund er opptatt av at det må legges mer til rette for opplæring og trening i å håndtere uenighet med innestemme. Enger håper dette foredraget, som bare er begynnelsen på en lang foredragsserie, bidrar til dette.
# – Demokratiet er skjørt
Åtte år etter at Gérard Biard mistet tolv kollegaer i et terrorangrep, lever sjefredaktøren fortsatt med politibeskyttelse. I en bunker har redaksjonen jobbet videre med karikaturer som kritiserer makta i både religion og politikk.
– Er det normalt i et demokrati at en avis tvinges til å leve under beskyttelse i fredstid, og at journalister må møtes bak pansrede dører, spurte han retorisk til det fremmøtte Oslo-publikummet.
Mot slutten av foredraget minnet Biard om at fremskritt aldri er vunnet en gang for alle. Uansett om vi prater om samfunnsmessig, sosial, vitenskapelig eller intellektuell framgang, finnes det alltid krefter som vil tilbake til slik det var før.
– Demokratiet er en skjør og komplisert idé som krever innsats, mye energi og besluttsomhet. Ikke bare for at det skal utvikle seg, men også for å forhindre at demokratiet går tilbake eller forsvinner, avsluttet Biard.