De som inviterer til hatfest
Mange prater om at vi må gjøre noe med mengden hets og trusler i digitale kanaler. Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund har et konkret forslag til hva som kan gjøres.
Denne kommentaren ble først publisert i Filter Nyheter 2. september 2026.
Vi mennesker er sosiale dyr. Gjennom evolusjonen er vi tilpasset et liv i samfunn med andre. I små samfunn, vel og merke. Slike samfunn har alltid hatt regler for å regulere adferd. Lenge før vi hadde lover og jurister, hadde vi sosiale sanksjoner. Fra mildt tilsnakk til full utstøtelse.
Det er dette internett har endret fundamentalt. For første gang kan vi med noen få klikk finne fellesskap av likesinnede spredd over hele kloden. I en slik virkelighet, har ikke lokale sosiale sanksjoner den samme makten over oss.
Denne friheten er på mange måter et gode. Den som føler seg annerledes og utenfor på sitt hjemsted, kan finne fellesskap blant likesinnede på nett. Men det har samtidig tatt fra oss vårt viktigste redskap for å håndtere grenseløs og overskridende adferd.
Hvis du uttalte at noen burde skyte unge overlevende etter en av historiens verste terroraksjoner, risikerte du i en verden før nettet sosial utstøtelse.
I dagens nettoffentlighet finner du heller sammen med likesinnede i kommentarfeltene, for å hisse hverandre opp. Adferd som før ville blitt sanksjonert, blir nå i stedet belønnet med anseelse og status.
Uten sosiale sanksjoner til rådighet, gjenstår lovverket. Men dagens lover regulerer langt mindre enn folk tror.
Det meste av det som, høyst rimelig, oppfattes som trusler, oppfyller for eksempel ikke kravene til en trussel i lovens forstand. "Jeg skulle ønske han der døde," er en forkastelig ting å skrive om et annet menneske. Men det er ikke en trussel.
Det er først hvis du klart sier at du selv skal utsette noen for vold, eller sørge for at andre gjør det, at det er mulig du kan bli dømt for trusler.
Det må også være egnet til å skape "alvorlig frykt". Så lista ligger høyere for en tilfeldig pensjonist på andre siden av landet som tøffer seg i et kommentarfelt, enn den gjør for et kjent medlem av en kriminell gjeng nær deg.
Så da er spørsmålet: Har nettet gjort oss maktesløse i møte med dem som høylytt erklærer at unge politikere «burde ha vært skutt»? Uten å endre dagens lovverk, ja.
«Det burde ikke være sånn at unge mennesker skal tåle slik hets» som det så fromt har vært uttalt i mang en debatt om netthets. Men det er sånn. Fortidens sosiale sanksjoner virker ikke, og vi har ikke et lovverk for å håndtere det.
Men lover er ikke hugget i stein. De kan endres. Spørsmålet er hvordan.
Flere har tatt til orde for å utvide dagens lovverk mot hatefulle ytringer til å gjelde ethvert offentlig uttrykk for hat. Det er en farlig vei å gi seg ned.
Risikoen er at et slikt forbud kan komme til å ramme en rekke andre ytringer enn de som var målet.
Og plutselig er vi der UK er nå, hvor folk kastes i fengsel etter terrorlovgivningen, for å holde plakater med støtte til Palestine Action.
Mange på ytre høyre klør etter å kunne bruke en slik lov mot anklager om rasisme. Og drapet på Charlie Kirk viste et høyst reelt ønske om å bruke lovverket mot personer som ikke sørget tilstrekkelig over hans død.
Alle som har antydet at de vil feire med et ekstra glass den dagen Trump dør, bør være glad for at vi ikke ha en lov mot å ønske høyt at noen dør.
Vi bør altså tenke annerledes.
Utsagnene er i seg selv dypt problematiske, men det er summen av dem som gjør den særskilt overveldende. Og den enkelte ytrer kan ikke holdes ansvarlig for andres utsagn.
Derimot kan vi holde de som legger til rette for at mobben går etter enkeltpersoner ansvarlig. De som, i full visshet om hva konsekvensene vil bli, pusser mobben på meningsmotstandere, og ikke tar ansvaret for å rydde opp.
Og kanskje særlig de som har akkurat dette som forretningsmodell.
Hans Rustad innrømmet i Debatten at Document ikke har ressurser til å håndtere kommentarfeltene sine på Facebook, og at de flommer over av hva han selv kaller «kloakk».
Ikke desto mindre setter de døra på vid gap i kommentarfelt etter kommentarfelt, også på skribentenes egne Facebook-kontoer. Til tross for at de vet hva som vil skje og at de ikke har mulighet til å rydde opp der.
Mitt forslag er at vi utvider dagens paragraf om hensynsløs adferd, som er rettet mot «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred».
Siden paragrafen bruker ordet «forfølge» for hva som skal til for å bli dømt, fordrer det at noen kommer med stor mengder grove kommentarer mot en enkeltperson, over lang tid.
Det gir med andre ord ikke grunnlag for å dømme noen for enkeltkommentarer. Men summen av hetsende kommentarer i enkelte kommentarfelt, vipper altså ofte over grensen for hva som bør kunne anses som hensynsløst.
Og de som aktivt legger til rette for slike hatfester, eller ikke viser vilje til å rydde opp når de først oppstår, bør kunne holdes juridisk ansvarlig for at hetsen når et utilbørlig nivå.
For inviterer du først til fest, har du et ansvar for å sørge for at gjestene dine oppfører seg. Og for å gripe inn hvis de ikke gjør det.