Hopp til hovedinnhold
Øverland-foredraget 2024

Deeyah Khan: Dialogens makt mot ekstre­misme


Humanistiske verdier trues av at vi fokuserer for mye på våre forskjeller fremfor våre likheter som mennesker. Det mener Deeyah Khan, som var hovedgjest på Øverland-foredraget 2024.

Hun har deltatt på antirasistiske og antifascistiske demonstrasjoner. Hun har skreket så høyt hun kan. Hun har til og med kastet ting på sine meningsmotstandere i nynazistiske og rasistiske grupperinger. Hun har kjent mye på sinne, men kanskje mest på redsel og frykt.

Til slutt måtte hun ta et valg.

Skulle hun styres av frykten for disse hatefulle menneskene gjennom hele livet, eller skulle hun prøve å forstå?

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

– For første gang i livet valgte jeg å prøve å forstå disse menneskene, sa hun foran et utsolgt Samfunnssalen i Oslo.

Lytt til hele foredraget nederst i saken.

# – Ikke min jobb å overbevise dem

Alle de 600 billettene ble revet unna da menneskerettighetsaktivisten, og den etter hvert svært anerkjente filmskaperen, var invitert til Norge for å snakke om en av vår tids største trusler, på Øverland-foredraget 2024 i regi av Human-Etisk Forbund.

Kun utstyrt med empati, nysgjerrighet og et filmkamera valgte Deeyah Khan å oppsøke menneskene hun fryktet mest. Medlemmer av nynazistiske militsgrupper, jihadister som er tilbøyelige til å bruke vold, menn som er voldelige mot sine kvinnelige partnere, rasister som ønsker henne deportert.

Hun har møtt dem ansikt til ansikt.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

– Det er ikke min jobb å overbevise dem. Min jobb er å ikke la de fyre meg opp og bli sint på grunn av meningene deres. Det var det de ønsket og prøvde på. Jeg er uenig med dem, men jeg kan fortsatt lytte, forklarte Khan

– Uansett hva de sa og hvor fælt det var, skulle jeg ikke frata dem deres menneskelighet. Det var veldig vanskelig.

Deeyah Khans modige tilnærming har resultert i en rekke kritikerroste dokumentarfilmer. Hun har vunnet mer enn 30 internasjonale filmpriser, blant annet prestisjefylte Emmy og BAFTA.

# HEF bekymret for polarisering

Ytringsfrihet er en kjerneverdi i det humanistiske livssynet, forteller generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Trond Enger. Samtidig er han bekymret for økt polarisering i samfunnet vårt.

– Ytringsfriheten inkluderer selvsagt også meninger og verdisyn som vi selv er sterkt uenige i. Derfor var det viktig for oss å invitere Deeyah Khan, som har vist en unik evne til å se mennesket bak ytterliggående, eller til og med hatefulle meninger.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

# Jakten på felles menneskelighet

Hvordan klarer Deeyah Khan å forholde seg vennlig, rolig og lyttende når hun møter mennesker som uttrykker hat eller rettferdiggjør vold mot mennesker som henne?

Filosof i Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom, stilte henne spørsmålet fra scenen.

– Det handler ikke om å være snill, for jeg stiller de harde spørsmålene. Men jeg lytter genuint til alt de sier, svarte Khan, og la til:

– Så deler jeg av meg selv.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Målet hennes er alltid å finne frem til det menneskelige de har til felles. Derfor er det også viktig for henne å være åpen og ærlig om hvem hun er.

– Jeg vil forbi retorikk, talepunkter og den fasaden de har bygget opp. Da må noen gå foran og vise fram det menneskelige. Derfor må jeg være åpen og dele min egen sårbarhet.

Hun mener det er en fordel at hun ikke er journalist.

– Jeg er ærlig om hvem er jeg og at dette er personlig for meg.

# Multikulturell maskot

Med personlig mener hun ikke sine egne overbevisninger. De må hun alltid legge igjen, presiserte hun. For å oppnå en god dialog uten å dehumanisere sin meningsmotstander snakket hun om betydningen av å dele egne personlige erfaringer, historie og sårbarhet som menneske.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Bare hun klarer å være tålmodig og la ekstremistene få fullføre sine ekstremistiske talepunkter, uten at hun fyrer seg opp.

– For de er ikke vant til å få lov til å fullføre. Men når de får lov til det så kommer vi til et punkt hvor samtalen må videre. Da kommer vi inn på det menneskelige.

Om samtalen får komme så langt, kan hun stille sine spørsmål og hun kan dele åpent av seg selv, forklarte hun.

Da kan hun vise bilder fra barndommen. Hun kan fortelle om hvordan hun har kjent på ekte frykt. Hun kan åpent dele at hun har vokst opp med en fot i ulike kulturer, og hvor vondt det har vært å føle at hun egentlig ikke hører til i noen av dem. Hvor frustrerende det har vært med venner som aldri helt forstod hvordan det var hjemme, og slekt og familie som aldri helt forstod hvordan det var i det norske storsamfunnet.

Hun kan dele at hun har brukt store deler av livet på å bli akseptert ved å leve slik andre har ønsket at hun skal leve. Hun har følt seg som en multikulturell maskot. Men uansett hva hun gjorde, opplevde hun aldri fullt og helt å bli akseptert i noen av kulturene.

Hun kan dele at hun har kastet ting på sine meningsmotstandere, og at det har føltes godt. Men at hun også har vært livredd.

– Jeg må vise at jeg er et menneske, og at også jeg er redd. Jeg deler min egen usikkerhet og smerte, så kanskje vil han dele sin. Mange av ekstremistene jeg møter ender opp med å gjøre nettopp det.

# Menneskelige behov kommer før politiske overbevisninger

Når Deeyah Khan klarer å få samtalen med ekstremistene til det menneskelige, oppdager hun ofte at de egentlig ikke er så annerledes enn henne selv. Det er mennesker med behov for å bli sett, forstått og med behov for å oppleve å være viktig for noen.

– Vi har alle disse behovene.

Forskjellen er, ifølge Khan, at mange har gode mennesker rundt seg som sørger for at en får dekket disse behovene. Slik hun hadde da hun hadde det tyngst.

Andre møter derimot en rekrutterer fra en ekstremistisk bevegelse som tilbyr lignende støtte.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Denne forklaringen ble understøttet av Tore Bjørgo, leder Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo og en av Europas fremste ekstremismeforskere.

– Det er svært sjeldent at det er de politiske overbevisningene som bringer folk inn i ekstremistiske bevegelser. Disse overbevisningene kommer først etter at man er blitt rekruttert inn, sa han i den etterfølgende panelsamtalen.

# Mener løsningen er mer dialog og mindre debatt

Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge ekstremisme er derfor å være der hverandre, konkluderte Deeyah Khan, og fikk det til å høres så enkelt ut.

Hvorfor er det så vanskelig for oss? Hvorfor er utenforskap, polarisering, falske nyheter, radikalisering og ekstremisme så store trusler mot humanistiske verdier i dagens samfunn? Hvorfor fosser høyreekstremistiske partier fram i Europa?

– Fordi vi ikke snakker med dem.

Igjen fikk hun det til å høres så enkelt ut.  

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Deeyah Khan mener vi er alt for opptatt av å få fram våre egne talepunkter når vi prater med noen vi er uenige med. Vi er jo tross alt overbevist om at vi har rett og at den andre tar feil. Dermed tar man eksempelvis til motmæle mot rasister ved å levere sine antirasistiske budskap. Deretter går man tilbake til egne meningsfeller og jubler for sin antirasistiske innsats.

Tilsvarende gjør rasister, nynazister og andre ekstremister, ifølge Khan.

– Man forsvarer egentlig bare sitt eget syn, så kan man slå seg selv på brystet etterpå. Man snakker ikke med hverandre, forklarte hun tydelig engasjert.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Løsningen mener hun ligger i et utvidet ytringsrom hvor vi har dialog der vi faktisk lytter til hverandre og forsøker å finne felles menneskelighet i den man prater med.

– Vi må ta de vanskelige samtalene, ansikt til ansikt.

Men altså på en helt annen måte enn debattformen vi er blitt vant til å se på TV.

# Øverland-foredraget for ytringsfrihet

Da forfatter og poet Arnulf Øverland i 1933 holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» skapte det furore i det kristne majoritetssamfunnet. Øverland ble tiltalt for blasfemi. Han ble senere frikjent. I 1956 var han med å stifte Human-Etisk Forbund.

– Vi har selv en historie og erfaring med å være en minoritet og mene noe som skiller seg fra resten av storsamfunnet, sier Trond Enger.

Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund

Han mener dermed det er naturlig at HEF jobber for ytringsfriheten, også for mennesker de er sterkt uenige med og som av ulike årsaker kjemper mot humanistiske verdier.

– Vi er helt enige med Deeyah Khan om at en åpen og respektfull dialog er løsningen, og det var inspirerende å høre hennes innsikt på årets Øverland-foredrag.

På datoen da Øverland holdt sitt kontroversielle foredrag, 21. januar, vil HEF fortsette å hedre ham med et foredrag som fremmer ytringsfriheten – hvert år fram til 100-års-jubileet i 2033.

# Hør hele Øverland-foredraget med Deeyah Khan:

# Via Spotify:

Del 1:

Del 2:

# via YouTube:

Les mer om