Demokratier trues globalt, men løsningen ligger lokalt
Demokratier er under press over hele verden. Mens truslene ofte beskrives som globale, ligger løsningen nærmere enn man kanskje tror. Motstandskraften bygges i de små fellesskapene vi deltar i til daglig.
Det var budskapet fra et prominent panel under Arendalsuka 2025, der Human-Etisk Forbund, sammen med Frivillighet Norge og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, satte demokratisk motstandskraft mot autoritære strømninger på dagsordenen.
– Vi som jobber for demokrati, frivillighet og fellesskap må samarbeide bedre og snakke mer sammen. Vi må spille på lag, oppsummerte samtaleleder Nancy Herz etter en engasjert times samtale.
# Demokratisk tilbakegang skjer med vilje
Statsviter og forfatter Jette Christensen åpnet samtalen med en alvorlig situasjonsbeskrivelse.
– Nå er det flere ikke-demokratiske land i verden enn demokratiske. Demokratisk tilbakegang er ikke som en naturkatastrofe som skjer av seg selv, men noe som skjer fordi man stemmer på politikere som ønsker at det skal skje, sa hun.
# Lokale fellesskap som demokratibygging
For å møte denne utviklingen trengs mer enn lover og stemmesedler. Demokratiet styrkes i hverdagen, påpekte Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund og styreleder i Frivillighet Norge.
– For eksempel i frivilligheten der du må samarbeide og få til noe sammen med andre, også med folk du kanskje ikke liker. Det er demokratibygging i praksis, sa Enger.
Guri Idsø Viken, seniorrådgiver i Frivillighet Norge, viste til at dette også er samfunnsberedskap.
– Når vi snakker om beredskap er det ofte de åpenbare organisasjonene som driver med redning, som Røde Kors og Redningsselskapet, som blir løftet frem. Men alle frivillige organisasjoner er beredskap i form av å bringe folk sammen i et fellesskap som motvirker ensomhet og bidrar til av vi bygger tillit til hverandre.
– Men det forutsetter at du får reelle muligheter til å delta og påvirke beslutninger. Du må inkluderes og kjenne at du er nødvendig, la Christensen til og fikk anerkjennende nikk av panelet.
# Mediene og kampen om oppmerksomheten
En annen utfordring handler om hvem som får definere den offentlige samtalen.
– Sterke og kontrære enkeltstemmer får ofte mer plass i mediene enn organisasjoner som har demokratisk fremforhandlet mer representative syn. Det er et demokratisk problem, sa Idsø Viken.
Christensen var enig.
– Det er ofte mye arbeid å være aktiv i en organisasjon, og desto vanskeligere å komme på trykk med mer balanserte og faktabaserte budskap.
Marte Ingul, konserndirektør i Amedia, svarte at redaksjonene må bli mer åpne om de redaksjonelle vurderingene.
– Jobben med å fortjene tillit begynner på nytt hver dag. Redaksjonene gjør mange etiske vurderinger daglig, men har ikke vært gode nok til å vise åpent hvilke vurderinger som ligger til grunn.
# Bedre samarbeid mellom demokratibyggende aktører
Ingul gjorde også et poeng av at ordet demokrati bør forstås som et verb – noe man gjør. Og selv om mange organisasjoner, medier og næringslivsaktører «gjør» demokrati daglig, pekte flere i panelet på at mange ofte havner i unødvendig konkurranse om synlighet og midler.
– Vi må organisere bedre samarbeid for demokratiet, ikke konkurrere om midler og oppslag, sa Christensen.
Som et suksess-eksempel trakk Ingul fram Amedias prosjekt UngMedia, et samarbeid med skoler, stiftelser og næringsliv for å tilgjengeliggjøre aviser gratis for unge mellom 15 og 20 år frem til valget.
– Etter seks uker har vi 35 000 påmeldte og 30 000 som aktivt bruker abonnementene. Halvparten av disse er unge gutter og menn. Det har vært både dyrt og krevende, men vi har ikke råd til å la være, sa Ingul.
Amedia-prosjektet fikk ros fra Trond Enger, som mente samarbeidet var eksempel til etterfølgelse for frivillige organisasjoner.
Idsø Viken trakk også paralleller til Ukraina, der Frivillighet Norge samarbeider med Center for Civil Liberties om å bygge opp sivilsamfunnet for et velfungerende demokrati.
– Når vi snakker med dem, handler det nesten alltid om lokal frivillighetspolitikk. Hvorfor? Fordi godt formalisert samarbeid lokalt er helt avgjørende for å få til noe, sa hun.
Det tydelige budskapet fra panelet var at det er i de små, lokale fellesskapene demokratiet bygger sin sterkeste motstandskraft mot autoritær utvikling og mistilliten autoritære krefter jobber for å skape.