Demokratiet styrkes med humanistisk konfirmasjon
Nei, vi trenger faktisk ikke å velge mellom konfirmasjon og demokratisk dannelse, skriver Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbund. For mange begynner nettopp demokratisk dannelse med humanistisk konfirmasjon.
Dette er en litt lenger versjon av innlegget publisert i Aftenposten 30.06.26.
Jonas Stein har helt rett i at Norge trenger flere unge som forstår demokratiet, tenker kritisk og deltar i samfunnet. Men det er ikke et argument mot konfirmasjonstradisjonen. For Human-Etisk Forbund har dette vært en viktig del av tilbudet helt siden starten for 75 år siden.
Da humanistisk konfirmasjon ble etablert i 1951, bestod tilbudet av «kurs i godt medborgerskap» og en avsluttende ungdomsfest. Navnet er endret siden den gang, men grunntanken består. Konfirmantene våre utforsker fortsatt menneskerettigheter, demokrati, kritisk tenkning, etikk, identitet og ansvar for andre. De får øve på å utvikle egne standpunkter, lytte til andre og håndtere uenighet.
- Les også: Dette gjør konfirmantene på kurs
Festen, gavene og konvoluttene er kanskje det mest synlige for dem som bare ser konfirmasjonen utenfra, slik Stein beskriver. Men før seremonien får ungdommene et fristed til å utforske hvem de er og hva de står for. Gjennom 20 timer med kurs, samtaler, refleksjon, lek og øvelser graver de i viktige spørsmål uten fasitsvar.
Gjennom 75 år har over 400.000 ungdommer konfirmert seg i Human-Etisk Forbund. Det har hatt stor betydning for mange enkeltmennesker, men også for samfunnet.
En av de vanligste tilbakemeldingene vi får fra tidligere konfirmanter er at konfirmasjonstiden har hatt stor betydning for dem i ettertid. Mange forteller at det var da de begynte å finne motet til å stå for egne meninger, si dem høyt og argumentere for dem.
Det er en viktig del av demokratisk deltakelse: å kunne gjøre seg opp en mening, stå for den og samtidig lytte til andre.
Stein foreslår å knytte dette tettere opp til 18-årsdagen, men ut fra våre møter med konfirmantene synes vi demokratisk forståelse er for viktig til å vente så lenge. Ungdommene vi møter er både nysgjerrige, søkende og reflekterte når de gis sjansen, og de må få tid og rom til å utforske.
Konfirmasjonen har blitt en særskilt norsk tradisjon, blant annet fordi flere aktører har tatt den videre og gitt den ulikt innhold. Human-Etisk Forbund har gjort det fordi vi ser hvor mye konfirmasjonstiden kan bety for ungdommene.
Sammen med Den norske kirke og andre som gir ungdom mulighet til å velge konfirmasjon, er vi stolte av å føre tradisjonen videre.
Vi trenger derfor ikke velge mellom konfirmasjon og demokratisk dannelse. Humanistisk konfirmasjon er allerede en viktig arena for å utvikle de selvstendige og engasjerte unge borgerne som etterlyses.