– Det er fint hvis flest mulig bare gir litt mer faen.
– Det er en del backlash både i Norge og globalt, sa Christine Jentoft da hun gjestet HEF-leder Christian Lomsdalens podkast «Frokostkaffen». På agendaen var status i kampen for transpersoners rettigheter.
– Jo fortere folk begynner å drite i oss og bare gir oss rettigheter og likestilling, jo fortere blir man kvitt bråket.
Christine Jentoft humret da hun svarte på Christian Lomsdalens karikering av det ofte stilte transkritiske spørsmålet «Må de være så synlige eller snakke så høyt om å være skeiv?».
Hun er rådgiver for kjønnsmangfold i Foreningen FRI, åpen transkvinne og en aktiv talsperson for transrettigheter. I Lomsdalens podkast ga hun innsikt i aktuelle utfordringer og fremskritt for en minoritetsgruppe som opplever mye motstand mot å få være den de er.
Hør podkasten nederst i saken.
# Transfiendtlige lover i Russland
– Akkurat nå er vi inne i en særlig høyrebølge som skyller over Europa, og som fratar mange rettigheter og fremgang som er gjort de siste årene, sa en mer alvorstung Jentoft.
Hun pekte på en spesielt bekymringsfull situasjon i Russland som ikke bare har kriminalisert alt som har med pride å gjøre, men også bannlyst all kjønnsbekreftende behandling.
– Men folk har jo ikke sluttet å være trans. Det har bare ført til at den delen er blitt flyttet «under bakken», poengterte hun.
– Eller så har de rømt landet og søkt asyl, for eksempel her i Norge.
# Transmotstand i Norge
I Norge har kjønnsbekreftende behandling vært gitt siden 50-60-tallet. Dette ble standardisert i 1979, men med behandlingen fulgte et krav om kastrering. Kastreringskravet vedvarte til 2016.
– Fra 2016 kunne man endre juridisk kjønn gjennom selvdeklarering. Det var nok den siste store seieren vår, sa Jentoft.
Men også i Norge har motstanden mot transpersoners rettigheter tilspisset seg. Etter en tid med fremskritt for transpersoners helsetilbud, er vi nå inne i en periode der aktører og bevegelser jobber for å begrense tilbudet igjen, opplyste Jentoft.
# Lyspunkter for transpersoners rettigheter
Hun fremhevet også noen lyspunkter i kampen, inkludert en økende sammenknytning innen miljøet og bedre tilgjengelighet til støtte og ressurser.
Lomsdalen, som også er lektor og doktorgradsstipendiat, påpekte dessuten en positiv trend blant ungdomsskole- og videregående-elever som i langt mindre grad bryr seg om ulike kjønnsidentiteter.
– Ja, det synes jeg er et veldig godt eksempel. Jeg tenker det er fint hvis flest mulig gir litt mer faen, svarte Jentoft, som minnet om at man bare ønsker seg muligheten til å være seg selv og leve sine liv.
– Stort sett skulle man ønske at man slapp å gjøre det i store offentlige former. Men det må til, for vi har ikke hatt disse mulighetene på samme måte som majoritetsgruppen.
- Les også fra HEFs landsmøte: Å støtte transpersoner er humanisme i praksis
- Les også fra HEFs landsmøte: Myndighetene må sikre LHBT+-miljøets rettigheter