– Det mangler ikke ungt engasjement, men det mangler arenaer
Hvordan ser ytringsrommet for unge ut? Det har satsingen Ung Ytring 2030 kartlagt for å finne ut hva som skal til for å styrke unges ytringsrom.
Den første rapporten, som er laget av unge i alderen 16-26-år, er blitt overrukket beslutningstakere og en rekke samfunnsaktører.
– Jeg gikk inn i dette prosjektet med en holdning om «Hør på meg! Jeg har noe viktig å si!» Men nå tenker jeg også på hvor god jeg egentlig er på å tilrettelegge for at andre skal få fram meningene sine, og hvor god jeg er på å ta dem på alvor.
Det sa Idun (18), ett av rådsmedlemmene som delte erfaringer fra arbeidet med Ung Ytring 2030. Prosjektet er en nasjonal satsing på unges ytringsfrihet, som eies av Norsk PEN i samarbeid med Human-Etisk Forbund, Fritt Ord og Norges institusjon for menneskerettigheter.
Gjennom ulike ungdomsråd har prosjektet undersøkt hvordan unge opplever muligheten til å bruke stemmen sin og delta i offentligheten, og identifisert både barrierer og muligheter i skolen, organisasjonslivet, kulturlivet, mediene og på digitale plattformer.
# Ikke mangel på engasjement
Prosjektleder Eliana Hercz understreket at arbeidet tydelig viser at problemet ikke er mangel på engasjement blant unge.
– Er det noe vi har sett er det at det ikke er mangel på ungt engasjement. Det er mangel på arenaer, sa hun.
Flere av rådsmedlemmene fortalte om erfaringer med å bli invitert inn, men uten å oppleve reell innflytelse.
– Man kan holde et flammende innlegg om det man brenner for, men så skjer det ingenting. Hvordan kan vi få engasjement til faktisk å løse problemer? spurte Idun.
- Les også: Tomme ord om ungdoms medvirkning
Samtidig trakk flere fram betydningen av trygge møteplasser og fysiske fellesskap.
– I Ung Ytring-rådene ble vi som et stort fellesskap. Da ble rommet tryggere, og man kunne si hva man mente selv om man ikke en gang var politisk engasjert, fortalte Zhanet (18).
# Vil møtes utenfor kommentarfeltene
Et gjennomgående tema var behovet for flere lavterskelarenaer hvor unge faktisk kan møtes og snakke sammen.
– Hvis man hadde flere arenaer for å bli hørt, ville man kanskje ikke tydd til sosiale medier og kommentarfeltene for å ytre seg, sa Zakariye (25).
Han mente voksne og unge i dag ofte lever i ulike medievirkeligheter.
– Voksne er på Dagsnytt 18, mens vi er på TikTok.
Samtidig utfordret de forestillingen om at generasjoner står langt fra hverandre.
– Forskjellene innad i Gen Z er større enn forskjellene mellom generasjonene, sa Idun.
Rapporten Rom for unge stemmer inneholder konkrete råd til blant annet skoler, redaksjoner og organisasjoner om hvordan flere unge stemmer kan slippe til og bli tatt på alvor.
- Les mer om satsningen ungytring.no og les hele rapporten her
Les også:
- HEF lanserer nytt ungdomstilbud på Østlandet og Vestlandet
- Hvor hardhudet må man være for å delta i offentlig debatt?
- La unge forme offentligheten, ikke bare arve den
- Vi er i ferd med å skape den ungdommen vi frykter
- Kvinnekampen er avhengig av unge