Et forslag til løsning på mengdeproblemet
Arnfinn Pettersen, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund
De som legger til rette for rene hatfester i kommentarfeltene sine, bør kunne holdes juridisk ansvarlig for det hensynsløse trykket som oppstår, mener Arnfinn Pettersen, som er fagrådgiver innen ytringsfrihet i Human-Etisk Forbund.
Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 16.09.26.
I Dagsavisen 11. september, tar Parat-leder Unn Kristin Olsen og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til orde for at regjeringen må ta tak i «mengdeproblemet», som Ytringsfrihetskommisjonen beskrev tilbake i 2022: At summen av grove og hensynsløse ytringer kan få alvorlige konsekvenser for den som rammes, selv om den enkelte ytring ikke er i strid med straffeloven.
14. september konstaterer Dagsavisen på lederplass at «Justisdepartementet er nødt til å vurdere dagens lovgivning». Spørsmålet er hvordan.
Som debatten rundt hetsen mot AUF-leder Gaute Skjervø har vist, ligger lista for å bli dømt for trusler svært høyt. Det er ikke forbudt å uttrykke et ønske om at noen burde dø, samme hvor ufint det er.
Det er først hvis du klart sier at du selv skal utsette noen for vold, eller sørge for at andre gjør det, at det er mulig du kan bli dømt for trusler.
Og selv om det er fristende å senke grensa for hva som utgjør er trussel, er det grunn til å spørre seg om det egentlig bør være forbudt å for eksempel skrive at man ser fram til den dagen Trump dør, og håper det ikke er lenge til?
- Les også: Blasfemi – en humanistisk kampsak
Så hvordan håndterer vi da mobberne, og beskytter de som havner i veien for dem, uten at legitime ytringer går med i dragsuget – og det går på bekostning av ytringsfrihet og demokrati?
Mitt forslag er at vi utvider paragrafen om hensynsløs atferd, slik at vi kan holde de som legger til rette for hatfestene ansvarlige.
Dagens paragraf er rettet mot «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred». Den fordrer at noen kommer med store mengder grove kommentarer mot en enkeltperson, over lang tid. Det gir med andre ord ikke grunnlag for å dømme enkeltpersoner for enkeltytringer.
De som legger til rette for rene hatfester i kommentarfeltene sine, bør derimot kunne holdes juridisk ansvarlig for det hensynsløse trykket som oppstår.
Når man med viten og vilje pusser mobben på meningsmotstandere, bør man kunne holdes ansvarlig hvis man ikke tar jobben med å rydde opp når trykket blir så høyt at det krysser grensen til det hensynsløse. Særlig hvis man har dette som forretningsmodell.
En slik lov må være utformet slik at en opprydding må skje i rimelig tid. Og hva som er rimelig bør kunne vurderes ut fra hva som var rimelig å forvente.
Er du en aktør som er vant til at kommentarfeltene dine flommer over av hva Documents redaktør Hans Rustad selv kalte «kloakk», bør du være bedre forberedt og raskere ute enn hvis du er en tilfeldig Facebook-side som får den slags grums inn på en enkelt post.
Og siden det er summen av kommentarer som til sammen utgjør det straffbare, vil ikke noen få enkeltstående kommentarer i et langt kommentarfelt bli rammet av loven.
En slik lovendring vil møte mengdeproblemet nettopp ved å håndtere mengden, heller enn å innskrenke den enkeltes rett til å uttrykke seg.
- Les også: De som inviterer til hatfest