Hopp til hovedinnhold
Dialog og selvrefleksjon:

FN-dagen ble markert med samtaler om blasfemilover og religionsfrihet


I anledning av FN-dagen for ofre som rammes av religiøs eller livssynsbasert vold, var Human-Etisk Forbund til stede for å diskutere viktige utfordringer og muligheter knyttet til religions- og livssynsfrihet.

Markeringen på Oslo Rådhus ga rom for selvrefleksjon og en interessant diskusjon om hvordan blasfemilover og andre begrensninger på ytringsfriheten kan undertrykke sårbare minoriteter. Her i landet har spørsmål knyttet til koranbrenning utfordret synet på ytringsfrihet og blasfemilover.

Gjennom dialog og samarbeid vil man skape et mer inkluderende samfunn der alle kan uttrykke sine tro- og livssynsoppfatninger uten frykt for vold eller undertrykkelse.

# HEF er blitt mer mainstream

Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund (HEF) ble utfordret på hvordan organisasjonen har vært nødt til å endre seg i takt med dynamikkendringen mellom majoritet og minoritet. Lomsdalen bemerket at tiden da de måtte være vaktbikkjer for å utvide rommet for ulike tro- og livssynsoppfatninger nå ser ut til å ha endret seg.

– Vi er blitt nødt til å snakke som om vi er en del av majoriteten, ettersom mye av det vi mener er blitt relativt mainstream. Vi kan ikke lenger bjeffe på samme måte. Men tidligere var det helt nødvendig for å utvide rommet til å tro og være annerledes enn majoriteten, sa han.

Christian Lomsdalen var klar for den første markeringen i Norge av FN-dagen for ofre som rammes av religiøs eller livssynsbasert vold.

Markeringen dreide seg også om bruken av blasfemilover for å undertrykke ytringsfrihet, og ytringsfrihet som brukes til å fremme hat mot minoritetsgrupper. Æresgjest Dr. Nazila Ghanea, FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet og professor i internasjonal menneskerettighetsjus ved Universitetet i Oxford, delte flere eksempler på hvordan blasfemilover blir misbrukt til å undertrykke minoriteter.

Blant eksemplene var den ungarske humanisten Gáspár Békés som har mistet jobben og blitt utsatt for en omfattende hatkampanje for å argumentere offentlig for en sekulær stat. Ghanea møtte Békés da Human-Etisk Forbund inviterte henne til verdenskongressen for humanister i begynnelsen av august.

– Vi bør være bekymret, sa Ghanea om utviklingen.

Gáspár Békés (t.v) møtte FNs spesialrapportør, Nazila Ghanea da HEF arrangerte verdenskongress i København i år (Foto: Pavel Storozhuk).

# Hvordan møte koranbrenning?

I Norden er det særlig spørsmål knyttet til koranbrenning som har opptatt mange i det siste. Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, mener det er viktig å ikke gi provokatørene oppmerksomhet

– Jeg personlig blir rasende for koranbrenning og mener det er respektløst. Det handler kun om å provosere, såre og skade. Men vi kan ikke forhindre det. Norske myndigheter har vært smarte ved å bare ignorere dem. Samtidig trenger vi å diskutere det, sa hun.

Abid Raja, som var der i kraft av sitt arbeid for IPPFoRB, som jobber for å samle folkevalgte verden over til å legge press på myndigheter som ikke praktiserer tros- og livssynsfriheten, gjentok flere ganger at det ikke er noe enkelt svar på problemstillingen.

Abid Raja har tatt initiativ i kampen for tros- og livssynsfrihet, som han fortalte om på markeringen. Her fra verdenskongressen for humanister i København (Foto: Pavel Storozhuk).

– Jeg pleide å snu ryggen til rasismen, men jeg kan absolutt forstå de som fyrer seg opp. Samtidig er det ingen muslimer som protesterer eller møter opp utenfor den kinesiske ambassaden for å demonstrere mot hvordan uigurene behandles, sa Raja,

Et poeng også Gerard Biard, redaktør i Charlie Hebdo, løftet da HEF inviterte ham til Oslo i januar.

Norske myndigheter var representert ved Andreas Motzfeldt Kravik, statssekretær for utenriksdepartementet. Han trakk fram pressmiddelet man har overfor land som har signert internasjonale forpliktelser, og at regjeringen prioriterer å støtte menneskerettighetsaktivister.

– Vi må fortsette å snakke om dilemmaene og få diskursen framover, sa statssekretæren, som tidligere hadde påpekt at Norge har støttet personer som opplever diskriminering, også ikke-religiøse.

– Men vi innrømmer at vi må gjøre mer. Vi har nylig innført nye retningslinjer som snart vil bli implementert og bli nyttige i dette arbeidet, sa han.

Dr. Nazila er FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet og professor i internasjonal menneskerettighetsjus ved Universitetet i Oxford. På den første norske markeringen av denne FN-dagen var hun æresgjest.

# Koranbrenning skaper reell frykt

Deretter fulgte panelsamtale med Kari Mangrud Alvsvåg (biskop i Borg, Den norske kirke), Senaid Kobilica (styreleder i Muslimsk Dialognettverk og hovedimam i Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina), Ashok Kumar Sangar (forstander i Sanatan Mandir Sabha), i tillegg til Lomsdalen. Alle delte sine perspektiver om utfordringer og muligheter i deres respektive sammenhenger.

Samtaleleder Ingrid Rosendorf Joys fra STL innledet med å understreke at samarbeidsrådet er glade for at blasfemilovene i Norge er borte. Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk uttrykte imidlertid sterk bekymring for koranbrenning og hvordan det kan bidra til hat og vold. Han mente mange er veldig naive.

– Det handler ikke om ytringsfrihet. Det handler om hat, sa han og fortsatte:

– Det handler også om barna våre, som allerede er veldig redde. Vi ser at mange uteblir fra moskeene fordi flere gjør koranbrenninger utenfor moskeene. Det neste blir å brenne mennesker, sa han og trakk paralleller til den grusomme skjebnen som møtte mange jøder før Holocaust.

F.v. Ingrid Rosendorf Joys, Ashok Kumar Sangar, Kari Mangrud Alvsvåg, Christian Lomsdalen og Senaid Kobilica.

# Svaret er mer dialog og samtale

Lomsdalen uttrykte forståelse for frykten mange muslimer føler på, men understreket at svaret ikke er å reintrodusere blasfemilover.

– Svaret er dette vi gjør her og nå: dialog, diskusjon og samtaler, som vi også må innføre i skolen, sa han og la til at politiet må etterforske disse handlingene ordentlig, i tråd med gjeldende lovverk.

I mange tilfeller kan brenning av en koran eksempelvis havne under hatytringsparagrafen, avhengig av flere faktorer.

# Må stå opp mot hatet

Panelsamtalen resulterte i en oppfordring til økt samarbeid og dialog mellom religiøse ledere, myndigheter og sivilsamfunn for å beskytte rettighetene til alle, uavhengig av deres tro eller livssyn.

– Vi må stå opp mot hatet og vi må ta med denne diskusjonen tilbake til våre lokalsamfunn, sa Alvsvåg fra DnK.

Christian Lomsdalen og Kari Alvsvåg fra Den norske kirke på rådhuset i Oslo.

– Vi står for respekt for alle religioner, og vi er heldigvis i god dialog. Det gir håp, sa Sangar fra Sanatan Mandir Sabha.

– Det som gir håp i Norge er STL og det offentlige skolesystemet. Globalt er jeg dessverre ganske pessimistisk akkurat nå, sa Lomsdalen.

Den internasjonale FN-dagen for ofre som rammes av religiøs eller livssynsbasert vold ble opprettet i 2019 og ble i år markert i Norge for første gang.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Stefanusalliansen og Den norske Helsingforskomité stod bak arrangementet.

F.v. Oslo-ordfører Marianne Borgen, HEF-generalsekretær Trond Enger, STL-generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og HEF-rådgiver Even Gran, på FN-markering på Oslo Rådhus.

Les mer om