Fører et mangfoldig samfunn til mer polarisering?
Dette ble et av de sentrale spørsmålene da Human-Etisk Forbund arrangerte en panelsamtale om det livssynsåpne samfunn på den første dagen av Arendalsuka.
Arrangementet tok utgangspunkt i hvordan vi som samfunn skal forholde oss til den skiftende dynamikken mellom majoritet og minoriteter knyttet til livssyn.
UiA-professor Pål Ketil Botvar delte overraskende funn fra studier blant unge voksne i Oslo. Selv om Botvar forventet større toleranse blant hovedstadens unge, viste resultatene at dette ikke var tilfelle.
– Jeg trodde i utgangspunktet at de unge i oslo var de mest tolerante overfor andre. Tidligere undersøkelser har vist at det er den eldre befolkingen i distriktene som er minst tolerante. Men det jeg fant var at de unge i Oslo ikke var så tolerante likevel, sa Botvar.
Han mener funnene tyder på at et mer mangfoldig samfunn ikke nødvendigvis fører til høyere toleranse.
– Økt pluralisering fører dessverre til økt polarisering. Jeg trodde det ville føre til økt toleranse, men når jeg ser funnene fra Oslo ser at jeg toleranse ikke er så rotfestet likevel.
# Skolen er viktig for å bygge felles verdier
Professoren bemerket at samfunnet må finne måter å håndtere polarisering på, og at menneskerettighetene handler om å beskytte spesielt minoriteter og utsatte grupper. Han savner at den ikke-troende majoriteten inkluderer de troende i offentlige samtaler.
– Jeg ser dessverre ikke dette i praksis og samfunnet går i motsatt retning, ifølge de unge. Mye tyder på at de unge også vil beholde disse holdningene dersom de ikke bli påvirket av opinionsledere.
Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund, uttrykte også bekymring for polariseringen.
– Vi skal møte andre mennesker og leve så autonomt som mulig. Den offentlige skolen får en særskilt rolle som en av de få fellesarenaene vi har. Her må det bygges grunnleggende felles verdier, så vi kan forholde oss til hverandre innenfor en viss ramme, sa Lomsdalen.
# Behov for opplyst offentlig samtale om livssyn
Elise Kruse, religions- og featureredaktør i Vårt Land, var enig med Lomsdalen. Hun fremhevet at både religiøse og ikke-religiøse deler felles verdier, som menneskeverd og markering av livets milepæler. Hun var imidlertid bekymret for at samtalen om religion og livssyn oftere begrenses til den private sfæren, som kan bidra til økt polarisering og radikalisering
– Vi må i større grad snakke om religion og livssyn på en opplyst måte og engasjere oss i dialog, sa Kruse.
– Ikke minst for å utfordre radikale synspunkter, enten de kommer fra religiøse eller ikke-religiøse grupper, sa Kruse som mente livssynsignoranse og hensynsløshet er de største truslene mot det livssynsåpne samfunnet.
Lomsdalen sa seg enig med Kruse, men så likevel utfordringer knyttet til en ny ikke-troende majoritet.
– Vi må innse at de fleste mennesker ikke er like interessert i dette livssynsgreiene som oss Da blir det desto viktigere å bygge felles verdier, sa han.
# Det offentlige må legge til rette for livssynsmangfold
HEF-lederen påpekte også betydningen av å snakke om det som er strevsomt, og at det offentlige må legge til rette for at alle kan leve etter det livssynet man har.
– Alle mennesker har en eksistensiell helse, i tillegg til fysisk, psykisk, seksuell helse osv. Vi trenger et mer mangfoldig tilbud enn kun prestetjenester på sykehus, i forsvaret og i fengsler. Og det må finnes arenaer til å ha seremonier når livet tar slutt, som er det mest krevende å finne arenaer til. Vi har lagt til rette for det kristne, men nå må vi åpne for mer.
– En av de største truslene mot det livssynsåpne samfunnet er politikere som ikke vil ta i det, fordi det er vanskelig eller kostnadskrevende, sa professor Botvar til slutt.
# En viktig møteplass
Arendalsuka blir gjerne omtalt som en av Norges viktigste møteplasser for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Det var Øystein Djupedal, som nå er regionleder i Human-Etisk Forbund Agder, som var blant initiativtakerne bak Arendalsuka.
Her møtes politikere, nærings- og organisasjonsliv, frivilligheten, mediehus, og ikke minst vanlige folk, for debatt, setting av dagsorden og utforming av politikk for nåtid og framtid. Felles for alle arrangementer på Arendalsuka er at de omhandler samfunnsspørsmål, har gratis inngang og er åpne for alle.