Forfulgte kvinner føler seg sviktet av feminister
Mange kvinner verden over står i frontlinjen for kvinners rettigheter. På Celebrating Dissent uttrykte flere frustrasjon over manglende støtte fra vestlige feminister, som unngår å konfrontere kvinneundertrykkelsen i muslimske land.
– Vi kan ikke kjempe for kvinners rettigheter hvis det er selektivt hvilke kvinner de skal gjelde for. Menneskerettigheter må gjelde for alle, overalt.
Feminist Inna Shevchenko høstet stor jubel da hun løftet temaet hun vanligvis får kritikk for å ta opp. Salen var fylt med menneskerettighetsaktivister med muslimsk bakgrunn. Mange har betalt en høy pris for å utfordre kvinneundertrykkelse motivert av religiøs fundamentalisme.
Den ukrainske aktivisten og grunnleggeren av FEMEN fortalte at mange vestlige feminister vegrer seg for å kritisere islam, av frykt for å bli stemplet som rasister.
– Mange her i Vesten sammenblander islam med en rase. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av kvinners rettigheter til å heve stemmen! Jeg har møtt mange undertrykte kvinner som etterlyser støtte fra oss i Vesten, sa hun til enorm begeistring fra salen.
# Feminister kjemper for kvinners rettigheter – bare ikke i islam
Til tross for sterkt engasjement for kvinners rettigheter, vegrer feminister i vestlige land seg for å berøre bruddene på rettighetene til muslimske kvinner, mente hun. Flere kvinnelige eks-muslimer delte lignende opplevelser.
Den egyptiske feministen Yasmine El Baramawy beskrev hvordan hun blir misforstått og kalt rasist når hun som aktivist forsøker å påpeke undertrykkelsen som kvinner møter i mange muslimske land.
– Jeg opplever at den vestlige feminismen har sviktet oss. Det var veldig overraskende for meg at vestlige feminister tar islam i forsvar, sa hun.
# Mener identitetspolitikk hindrer feminisme
Journalist Rahila Gupta har også disse erfaringene, men hun ville ikke klandre vestlige feminister alene. Hun mener identitetspolitikk er et hinder for å adressere kvinneundertrykkelse i muslimske samfunn.
– Vi blir fortalt at bare de som tilhører kulturen har rett til å uttale seg. Selv ikke eks-muslimer får lov å uttale seg om islam. Denne holdningen gjør det vanskelig å få støtte, selv når vi utfordrer åpenbare menneskerettighetsbrudd, sa Gupta.
Khadija Khan, en pakistansk journalist bosatt i Storbritannia, fortalte at velmenende feminister ofte råder eks-muslimer til taushet.
– Mange frykter å bli kalt rasister, og ser ikke det motet som kreves for å utfordre religiøs fundamentalisme. Islamofobi-beskyldninger brukes systematisk for å avvæpne all kritikk mot islam, en taktikk som hindrer oss i å ta opp grove brudd på kvinners rettigheter, sa Khan.
# Feminisme i Iran: Måtte ta kampen på egenhånd
Zara Kay vokste opp i en muslimsk familie i Tanzania som idoliserte det islamske regimet i Iran. Først da hun møtte iranere som kunne ytre seg fritt, forstod hun hvor utbredt hatet mot regimet var. Hun påpekte at til tross for at forfulgte iranske eks-muslimer lenge har varslet om kvinneundertrykkelsen, måtte iranske kvinner og demonstranter ofre livene sine i kampen for deres rettigheter.
– Det var ikke vestlige feminister som sa fra for oss. Iranske kvinner måtte gjøre det selv, innenfra, sa Kay og viste til revolusjonen som brøt ut i 2022.
Iranskfødte Maryam Namazie, nå leder i Council of Ex-Muslims of Britian, oppfordrer alle feminister og humanister til å støtte revolusjonen for å skape en verden der rettigheter ikke er vestlige eller østlige, men universelle.
– Etter tiår med ideen om at kvinners rettigheter er vestlige, har «Kvinne, Liv, Frihet»-revolusjonen i Iran vist det motsatte. Dette er i essens en humanistisk revolusjon som må bli støttet, oppmuntret og forsvart, sier hun.
Inna Shevchenko minnet også om at religiøs fundamentalisme ikke bare finnes i islam. Blant annet trakk hun fram Russlands krigspropaganda som tar i bruk kristen-ortodokse fortellinger.
Gjennom FEMEN har hun protestert mye mot religiøst motivert undertrykkelse, og er kjent for sine toppløsaksjoner foran både kirker og moskeer.
# – Viktig å være sammen og støtte hverandre
Etter å ha flyktet fra Iran deltok sangeren FarAvaz i demonstrasjoner sammen med Shevchenko og FEMEN. Hun forteller at hennes toppløse protester brøt alle hennes muligheter til å gjenopprette kontakt med sine tidligere nettverk i Iran
– Men jeg er glad jeg gjorde det. Jeg følte meg modig og det var frigjørende, sa hun og la til:
– Det er så viktig at vi sitter her sammen, og støtter hverandre. Dette er et risikofylt tema, som gjør oss til trusler for fundamentalistene som forfølger oss.
Human-Etisk Forbund, som er en av hovedsponsorene for Celebrating Dissent 2024, jobber for å skape en trygg plattform for ytringsfrihet. Som seniorrådgiver i forbundet har Arnfinn Pettersen engasjert seg i tematikken og bidro til årets arrangement.
– Det er mange modige mennesker som tør å si fra der alt for mange velger å tie. Vi er stolte av å bidra til en trygg arena for viktige stemmer som belyser hvordan religiøs fundamentalisme brukes for å undertrykke kvinner og bryte med menneskerettighetene, sier Pettersen.
- Les mer: En global hyllest av blasfemikeren Shabana Rehman
- Les mer: Når frie tanker og ytringer blir en livsfare: Historier fra liv i eksil
- Les mer: Klar for en global feiring av menneskerettigheter og frihet
- Les mer: Zara Kay: – Mange av oss eks-muslimer blir brakt til taushet og isolasjon.