Forslag til lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven)

# Innledning

Vi viser til høringsnotatet med forslag til ny forsvarslov og vil gjerne gi et generelt innspill. I den forbindelse minner vi om endringene som ble foretatt i Grunnlovens § 16 i mai 2012, og som med dagens språkdrakt lyder:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

Forsvarsdepartementet omtaler i høringsnotatet så vidt verneplikt for forstandere i trossamfunn. I den forbindelse burde man også drøftet nærmere dagens situasjon hvor feltprester tilknyttet Den norske kirke (Dnk) med få unntak er det eneste livssynstilbudet til soldatene. (Unntaket er etter hva vi forstår i perioder enkelte førstegangstjeneste-prester fra andre kristne trossamfunn.)

Human-Etisk Forbund arbeider for en sekulær stat i et mangfoldig samfunn. Offentlige institusjoner som skal ivareta alle innbyggere må bygge på prinsippet om likebehandling og ivareta den enkeltes behov. Konsekvensen av dette er at når befolkningens livssynssammensetning endres, må tjenestetilbudet justeres tilsvarende innen den enkelte offentlige institusjon.

# Livssynsmangfold og endringer i befolkningen

En forholdsvis ny utfordring er innbyggere som ikke er livssynsmessig organisert.Spørreundersøkelser tyder på at de utgjør en uensartet gruppe. I antall er de flere enn alle som er medlem i tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk. De uorganiserte er også den gruppen som vokser raskest.

Dette skyldes ikke bare den senere tids innvandring. Våre undersøkelser viser at det også er mange tidligere statskirkemedlemmer i denne gruppen. Vi ser den samme tendensen i andre vestlige land, bl.a. viser den folketellingen i Storbritannia i 2011 at den største endringen det siste tiåret er nedgangen i de som regner seg som kristne og en tilsvarende økning i gruppen som oppgir at de ikke har noen religion.

# Religiøse fellesaktiviteter i Forsvarets regi kan ikke videreføres

Samhold og stridsmoral må Forsvaret oppnå gjennom et felles verdigrunnlag, uten å anta at en retning innen kristendommen kan gjelde for alle. Å bruke kristendom som utgangspunkt for fellesskapsritualer må avvises i vårt stadig mer mangfoldige samfunn. Det må bli slutt på bønn på linje og obligatoriske feltgudstjenester.

Det er også problematisk at falne soldater nærmest «automatisk» får en kristen minneseremoni. Vi ber Forsvarsdepartementet undersøke hva som må til for å lovlig registrere livssynspreferanser i tilfelle dødsfall for soldater som ønsker det.

Hensikten med tilstedeværelse av livssynsbetjening i Forsvaret, må være å ivareta den enkeltes religiøse eller livssynsmessige behov.

# Forsvarets tros- og livssynstjeneste i fremtiden

Forsvarsdepartementet bør merke seg at de som ikke er tilknyttet noe tros- eller livssynssamfunn utgjør en stor og raskt økende gruppe. Antagelig gjelder dette særlig i de yngre aldersgruppene. Det er derfor heller ikke riktig å legge nominell oppslutning i befolkningen til grunn for dimensjonering av tilbudet om livssynsbetjening i Forsvaret.

Vi merker oss samtidig at antallet soldater er kraftig redusert de siste tiårene, mens antallet feltprester er omtrent uendret. Dette tilsier at det finnes ledig kapasitet til å foreta endringer på dette feltet. Samtidig må det klargjøres hva feltprestene skal gjøre, og hvilke oppgaver og ansvar de i dag har. Organisering av generelle velferdstilbud og soldatenes etikkundervisning bør ikke delegeres til feltprestene. Etikk er et selvstendig fagområde som ikke bør knyttes til en bestemt konfesjon. HEF mener departementet bør ta initiativ til en kartlegging av hvilke oppgaver institusjonsprestene i dag har, og se i hvilken grad allmennmenneskelige behov kan ivaretas uten å nødvendigvis knyttes opp til livssyn. Et tilbud kan f.eks. organiseres med filosofer og rådgivere med annen fagbakgrunn.

Deretter må den faktiske etterspørselen etter livssynsspesifikt personell (som prester, imamer osv.) være med på å dimensjonere tilbudet. Vi ser gjerne at soldater, når de møter til tjeneste, kan registrere sine livssynspreferanser (gjerne anonymt). Dette grepet kan gjøre tilbudet for forsvarets personell bedre for alle, og kan også ivareta de mange uten tilknytning til bestemte tros- eller livssynssamfunn.

# Avslutning

Vi er glade for at Feltprestkorpset allerede nå har begynt å endre på dagens situasjon, men vil understreke nødvendigheten av at myndighetene gir signaler om hvordan fremtidens tros- og livssynstjeneste skal organiseres. Det kan ikke være opp til Den norske kirkes personell i Forsvaret å bestemme hvordan andres tros- og livssynsbehov skal imøtekommes i Forsvaret. Fremtidig organisering av dette må avgjøres på politisk nivå.

Vennlig hilsen

Kristin Mile
generalsekretær