Fra postkontoret til TikTok: Samtale om hvordan ekstremismen har utviklet seg i Norge

Vi liker å snakke om vår tid som politisk polarisert, men 1970-tallet var jo også preget av voldelige hendelser. Hva er egentlig verre eller annerledes i dag?

Dette er komplekst, for det er ikke en lineær utvikling der ting bare blir bedre eller verre.

På noen områder har vi kommet langt. For eksempel har vi ikke lenger aksept for gategjenger som oppsøker mørkhudede for å banke dem opp, slik vi så på 80- og 90-tallet. Samtidig skjer ting i dag på andre måter som kan være like alvorlige.

For meg er det viktig å understreke at det ikke handler om å måle trusselnivå på en skala, som amerikanerne gjør med terrornivåer – rødt, gult, lavt, høyt. Det interessante er å gå ned på mikroplanet: til personer og organisasjoner. Hvem er de aktive aktørene? Hvem driver med nettverksbygging og radikalisering? I dag skjer dette i en helt annen skala, særlig på nett.

Tidligere måtte man bokstavelig talt gå på postkontoret med en hundrelapp for å bestille propaganda. Radikalisering tok tid. Nå kan en tenåring finne veien til ekstremistmiljøer gjennom en TikTok-hashtag, og i løpet av en helg være del av et lukket forum som sprer terrororientert ideologi.

Dette er ikke ulikt prosessene vi kjenner fra islamistisk radikalisering, der noen går fra enkle konspirasjonsteorier til fullverdig IS-ideologi på kort tid. Manshaus-saken er et tydelig eksempel på hvordan dette kan skje i vår tid.

Når det gjelder Filter Nyheter, startet vi nettopp fordi vi så behovet for å grave dypere i slike saker. Min bakgrunn er fra Dagbladet, hvor jeg jobbet i ti år som nyhetsjournalist. Etter 22. juli-angrepet ble det tydelig for meg at vi som presse hadde sviktet. Vi hadde ikke forstått omfanget av den understrømmen av konspirasjonstenkning, raseideologi og voldstematikk som lå til grunn.

Selv om vi i Filter ikke har ressurser til å gjøre dette i samme skala som for eksempel Expo i Sverige, er de et forbilde for oss. De har systematisert dette arbeidet over mange år, noe jeg håper vi eller andre kan klare i Norge også. Behovet er der, selv om alt føles mindre i Norge.

Jeg har brukt hundrevis av timer på å studere disse miljøene, og det er lett å le av deres absurditet. Men under overflaten finnes det en alvorlig trussel. Vi ser for eksempel unge helt ned i 12-årsalderen som blir fanget opp av PST på grunn av tilknytning til ekstreme miljøer. Dette skjer raskere og oftere enn før, og det krever både journalistisk og samfunnsmessig oppmerksomhet.

Mange beskylder dere for å la venstreekstreme miljøer være i fred. Finnes de ikke?

Jo, de finnes og det er ikke sant at vi lar dem være i fred. Jeg har skrevet artikler om voldshandlinger utført av venstreekstreme. Men én gang sa en tidligere bekjent i Politiets sikkerhetstjeneste til meg at venstreekstreme i Norge først og fremst er en trussel mot tanngarden til nynazister. Det var en humoristisk, men også en presis beskrivelse.

Ideologisk sett er voldelige venstreradikale en svært liten gruppe som i stor grad retter seg mot opplevde eller faktiske høyreradikale. Man skal ikke unnskylde det eller forsvare voldsbruk, men det er et marginalt fenomen. Høyreekstreme derimot, har ofte et verdensbilde som går langt utover dette. De ønsker for eksempel å styrte den norske regjeringen for å innsette et nasjonalsosialistisk regime.

Så de tør å drømme større, er det det du sier?

Ja, og dette verdensbildet har alvorlige implikasjoner. Høyreekstrem vold retter seg mot store minoritetsgrupper og samfunnsgrupper. I ytterste konsekvens ser vi akselerasjonisme, som ligner jihadisme. Det handler om å angripe storsamfunnet for å skape kaos og en voldsspiral. Dette er noe de åpenlyst diskuterer i forumene sine.

Slik voldstenkning finnes ikke i det vi kjenner som venstreekstreme miljøer i Norge.

I debatten ser vi ofte en inflasjon i bruken av begrepet «fascisme». Hvordan skiller dere mellom høyreradikale og høyreekstreme i journalistikken deres?

Vi prøver å holde et tydelig skille mellom de som fremmer vold, og de som ikke gjør det. For eksempel ser vi at såkalte identitære bevegelser ønsker etnisk homogene regioner i Europa. De hevder at de ikke er rasister, men tankegangen deres innebærer etnisk rensing. Selv om de ikke forklarer hvordan dette skal skje, er konsekvensene åpenbare.

Høyreradikale oppfordrer ikke til vold. Partiet Norgesdemokratene er et godt eksempel. De er høyreradikale, men ikke høyreekstreme. På den andre siden har vi personer som hyller voldelige aktører som Behring Breivik, og det er der skillet går.

Hvor viktig er det med over gjennomsnittlige digitale ferdigheter for å undersøke disse miljøene? Foregår all jobbing hos Filter bak dataskjermen, eller er det bare forarbeid?

Det er en forutsetning med digitale ferdigheter nå. Utviklingen går ekstremt raskt, og man kan lett bli akterutseilt. Bare noen måneders fravær kan gjøre at man mister oversikten over hvilke plattformer miljøene bruker.

Samtidig er det viktig å kombinere digital og fysisk tilstedeværelse. Da vi undersøkte Den nordiske motstandsbevegelsen, var vi til stede både digitalt og på deres arrangementer. Dette ga oss verdifull innsikt i hvordan personer fra ulike land samarbeidet, og hvilken posisjon enkelte hadde i miljøet.

Kan du fortelle litt om trusler som har kommet mot Filter Nyheter fra ekstreme miljøer? Hvor alvorlige er de?

På en måte er trusler den minste utfordringen med å jobbe med dette. Jeg synes det er vanskelig å snakke om, ikke fordi det er feil, men fordi det er en balansegang mellom å bagatellisere og å gjøre seg selv viktig, som om man er «storkar» fordi man har mottatt drapstrusler.

Jeg har fått noen trusler, men langt færre enn folk ofte tror. Det har for eksempel bare vært tre politianmeldelser i hele Filters historie. Mange tror jeg får trusler døgnet rundt, eller at livet mitt er sterkt preget av det, men det stemmer ikke. Det er mye mer sjikane og hets enn faktiske trusler.

De følger etter deg med kamera også, har jeg sett?

Ja, men de som gjør det er ikke nødvendigvis høyreekstreme. Det er et bredere spekter av aktører.

Når det er sagt, for høyreekstremister er vi journalister en del av trusselbildet, og de hater oss veldig ektefølt.

Som i Trump-administrasjonen eller Hitlers Tyskland, kanskje?

Ja, og det er mye karakteristikker som løgnpresse fra slike miljøer. Men dette fenomenet er bredere enn bare høyreekstreme. Det er en grunn til at sikkerhetstiltakene i store redaksjoner som VG er så omfattende i dag. Det handler ikke bare om ekstremister, men også om andre typer trussel-aktører, slik vi ser det hos politikere og myndighetspersoner.

Hvordan oppleves det?

Noen ganger må vi ta forholdsregler, men det er ikke dette som er mest krevende. Det som kan være mer ubehagelig, er sjikane i internasjonale forum. Formålet med slik sjikane er å skremme og slite ut folk. Hvis bilder, navn og adresse postes i engelskspråklige høyreekstreme fora, gir det et vedvarende ubehag.

Dette er kanskje ikke en drapstrussel, men det ligger der som en konstant frykt. Og vi vet at det finnes dyktige hackere som kan trenge inn i privatlivet ditt. For meg er dette mer ubehagelig enn direkte trusler som «jeg skal drepe deg».

Er dere i Filter Nyheter politiske aktivister i tillegg til å være journalister?

Nei, jeg håper ikke det. Da ville nok vedkommende fått sparken. Vi driver ikke med politikk.

Dere driver ikke med politikk?

Nei. Vi dekker politikk, men vi driver ikke med det selv. Jeg har forsøkt å forstå hvorfor vi blir plassert på venstresiden, men det er ikke alltid lett. Grunnen er nok primært at vi skriver kritisk om høyreekstreme og høyreradikale miljøer.

Vi kommer ikke med partipolitiske erklæringer. Men antakelsene om oss er ofte feil. For de mest høyreekstreme anses alle til venstre for Fremskrittspartiet som venstreekstreme. Det er vanskelig å kalibrere kompasset deres.

Det er likevel effektivt, for å være alvorlig. Gjentatt stempling av oss som venstreekstreme fester seg hos sporadiske lesere. Når noen omtaler meg som venstreekstremist, blir det hengende igjen. Det er en strategi de kommer til å fortsette med.

Det nærmer seg slutten, men jeg har lyst til å stille et siste, praktisk spørsmål. Hvilke temaer i dagens politikk eller debattklima virker radikaliserende eller har et rekrutteringspotensial for ytterste høyre? Hva ser du akkurat nå?

Kriminalitet, uten tvil. Ekte og opplevd kriminalitet.

Som sykkeltyveri?

Nei, nei. Jeg mener voldskriminalitet som rammer vanlige mennesker, samt hvordan medier fremstiller organisert kriminalitet. Hvis vi ser noen år frem i tid, vil en større rekruttering til høyreekstreme miljøer kunne utløses av omfattende endringer i migrasjonsstrømmene eller kriminalitetsbilder som blir blåst opp. For eksempel den høyprofilerte gjengkriminaliteten vi ser mellom svenske og norske aktører i dag.

Hva med trans-saken?

Absolutt. Den har allerede spilt en stor rolle, særlig i amerikansk valgkamp. Transpersoner har blitt en målskive for et bredt spekter av aktører, og det finnes få sterke forsvarere som utfordrer dette narrativet. Vi ser en svakhet i motstanden fra de store mediene når det gjelder å stå imot demonisering og konspirasjonsteorier. Dette må korrigeres raskt for å unngå en farlig glidning.

Klimaspørsmålet?

Ikke i like stor grad som andre saker. Klimaspørsmålet er mer knyttet til det bredere konspirasjonsuniverset, som igjen kan føre folk inn i antisemittisme. For eksempel fra skepsis til temperaturmålinger til ideer om at "jødene står bak alt."

Dette er ikke nytt, men det er en inngangsport for konspirasjonsteorier, spesielt om klimaforskning, som kan dra folk inn på lignende vis som vi så under pandemien.

Du mener vaksinespørsmål?

Ja, men også bredere skepsis mot helsevesenet. Det var fascinerende under pandemien å se nynazister og gamle hippier stå side om side i protester, for eksempel i Berlin og Oslo.

Hva med spørsmål knyttet til Ukraina?

Det er et komplekst tema som krever mer tid å gå inne på. Men det temaet er veldig fascinerende for akkurat nå har ikke høyreekstremistene et samlet narrativ om Ukraina. Vi har til og med sett eksempler på norske nynazister som har skutt på hverandre i dette spørsmålet.

Da vil jeg bare si tusen hjertelig takk for at du gadd å svare på spørsmålene mine. Og gratulerer igjen, med den velfortjente Humanistprisen 2024!

Tusen takk!

• Les også: Human-Etisk Forbund hedrer Filter Nyheter og redaktør Harald Klungtveit
• Les også: Mottok Humanistprisen: – En enorm anerkjennelse for arbeidet vårt

Les mer om

• Kritisk tenkning