Gå i Pride-toget for noen som ikke kan gå selv
Jeg håper vi er mange som velger å møte opp i år. Ikke bare for oss selv, men for hverandre, skriver leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.
Dette er en lengre versjon av innlegget som er publisert i Aftenposten 11.06.26. og på aftenposten.no 12.06.26.
Enkelte aktører forsøker høylytt å tegne et skremmebilde av Pride, eller knytte markeringen til enkeltorganisasjoner og snevre politiske agendaer. Kanskje er det flere som blir usikre på hvorvidt man skal delta i Pride-tog i år.
Hvert år gjentas det at Pride handler om glede, fellesskap, synlighet, og frihet. Om å få være den man er, elske den man elsker og leve uten skam. Eller som Høyres Ola Svenneby godt formulerer det: «Retten til å kunne leve det livet man ønsker, og til å leve ut sin egen identitet. Og friheten til å leve i fred.»
Men til alle som i år kjenner på usikkerhet vil jeg minne om at Pride også handler om noe mer. Å stille opp for hverandre og være synlig for dem som ikke tør selv.
# Koster mer enn mange av oss liker å tenke over
For mange av oss er Pride en feiring. For andre er det fortsatt forbundet med risiko.
I Bodø fant Marius (18) regnbueflagget sitt oppkuttet og brent. Tobias (18) fra samme by har fått drapstrusler etter å ha vært åpen om legningen sin. Adrian (36) fra Skien måtte flytte hjemmefra til hemmelig adresse for å kunne heise regnbueflagget hjemme. I Rakkestad tok det bare noen timer før regnbueflaggene fra Bygdepride var stjålet. Tønsberg Blads redaktør tok en person på fersken i forsøket på å rive ned et. Det koker med hat mot skeive og transpersoner, rapporteres det fra Levanger.
Dessverre kjenner mange i Norge fortsatt på velbegrunnet frykt for vold, hets eller tap av familie, tilhørighet og trygghet, om de viser seg under regnbuefanen. Ikke minst for personer som lever i religiøse miljøer eller andre nære fellesskap der skeive liv fortsatt ikke anerkjennes, respekteres, eller støttes. For dem kan synlighet i toget koste mer enn mange av oss liker å tenke over.
Nettopp derfor må flere av oss gå. Ikke bare for oss selv, men for hverandre.
# Forsvar for menneskeverdet
Ytterliggående aktører forsøker stadig å gjøre minoriteter til syndebukker. Frykt er et kraftfullt politisk våpen, og for å oppnå aksept hos et flertall utpekes et mindretall til fienden. De som først rammes er dem det er lettest å mistenkeliggjøre. Både internasjonalt og her hjemme ser vi i dag at LHBT+-folk, særlig transpersoner, utsettes for grove og konspiratoriske anklager. Mennesker fremstilles ufundert som en trussel mot barn, familie og samfunn.
Derfor er kampen for minoriteters rettigheter også en del av det brede forsvaret for menneskeverdet og et samfunn der vi aktivt beskytter hverandres frihet til å leve åpne, sanne, og verdige liv.
Et fritt samfunn kjennetegnes ikke av hvor trygt det er for flertallet å være seg selv, men av hvor trygt det er å føle seg annerledes. Derfor er Pride-toget kanskje enda viktigere for dem som av gode grunner ikke våger å bli sett i det.
Jeg håper vi er mange som velger å møte opp i år. For vår egen frihet å være og til å elske. Men også for naboen som ikke tør. For ungdommen som ennå ikke har sagt det høyt. Og for den som risikerer å miste familie eller fellesskap.
Gå for noen som ikke tør. Det kan bety mer enn du tror.