Hat er ikke religionskritikk

Et samfunn er ikke fritt uten ytringsfrihet, og Human-Etisk Forbund mener at religionskritikk er en viktig del av ytringsfriheten. Men hatefulle ytringer om religiøse grupper er ikke religionskritikk. Mange av ytringene de ledende personene i SIAN har kommet med er ikke religionskritikk, deres uttalelser mot muslimer er hat.

Ingen sider av religion eller livssyn skal være hevet over kritikk, men det er viktig at religionskritikken er konstruktiv og rasjonell. Dessuten må religionskritikken være rettet mot religionen og religiøse praksiser, aldri mot enkeltmennesker. I de tilfeller religiøse praksiser innskrenker enkeltmenneskers frihet, brukes til å legitimere overgrep, krenker grunnleggende rettigheter eller undergraver demokratiet, er det nødvendig å bedrive religionskritikk.

Når vi kritiserer må vi være lydhøre for motargumenter. Vi må også være åpne for kritikk av våre egne overbevisninger. I et mangfoldig samfunn er det smart å gå i dialog, fordi det ofte er da vi når gjennom. Likevel skal vi tørre å være hardere i kantene der det trengs, men ikke minst tåle å ta imot kritikk av samme styrke.

Vi må alle stå opp for ytringsfriheten, også i tilfeller der vi er grovt uenige i utsagnene. Ytringsfriheten er likevel ikke absolutt. Det er lovfestede begrensninger i ytringsfriheten. Dette gjelder integritetskrenkelser, herunder hatefulle og diskriminerende utsagn, trusler og oppfordring til vold. Men selv ytringer som er lovlige kan være uakseptable i et moderne, mangfoldig samfunn. Ytringene må likevel ikke møtes med vold.

Human-Etisk Forbund forsvarer ytringsfriheten og er grunnleggende positive til religionskritikk. Det viser vi gjennom vedtaket om humanistisk religionskritikk gjort av landsstyret høsten 2019. 

Derfor mener Human-Etisk Forbund at:

• Ytringsfrihet er viktig, også når man er uenig i budskapet.
• Alle må tåle kritikk av eget livssyn.
• Hatet muslimer utsettes for gjennom SIANs aksjoner og retorikk er uakseptabelt.
• Vold er ikke svaret på ytringer man er uenig i.