Hedersprisen 2024: To humanister som formet Norge
Bente Sandvig og Jens Brun-Pedersen har gått i bresjen for noen av de mest betydningsfulle endringene i norsk livssynspolitikk. De to humanistene uttrykker glede og stolthet over å bli æret med Human-Etisk Forbunds (HEF) hederspris.
De er to av Norges mest innflytelsesrike humanister i nyere tid. Bente Sandvig og Jens Brun-Pedersen har hatt stor betydning for samfunnets utvikling mot mer livssynslikestilling. I år ble de hedret med Human-Etisk Forbunds egen hederspris for deres mangeårige innsats og bidrag til forbundet og til samfunnet.
– Det er selvfølgelig hyggelig å bli satt pris på når jeg nå takker av etter mange år i HEF, sier Bente Sandvig som mottok prisen samme dag som hun ble takket av for å innta en ny tilværelse som pensjonist.
Hun har hatt mange viktige roller i HEF og vært sentral i livssyns-Norge i en årrekke.
– Det har vært en spennende reise. Jeg er glad for å ha fått bidra i endringen av det norske samfunnet fra at det ble tatt for gitt at man var kristen, til det mye mer mangfoldige og livssynsåpne samfunnet vi har i dag, sier Sandvig.
# – Stolt over å få prisen sammen med Bente Sandvig
Jens Brun-Pedersen var i mange år pressesjef som sørget for at HEF gjorde seg bemerket i media og i samfunnsdebatten. Han uttrykker stolthet over å motta hedersprisen, spesielt sammen med Sandvig.
– Jeg ble selvsagt stolt. Ikke minst for å få den sammen med Bente Sandvig. Hun har betydd svært mye for at HEF endelig er blitt tatt på alvor ved at hun er blitt innlemmet i offentlige utredninger og komiteer, sier Brun-Pedersen.
Lovordene om sin tidligere kollega står i kø, og han fremhever særlig Sandvigs rolle som sakkyndig i KRL-rettsakene og som mangeårig styreleder i Holocaust-senteret.
– Det sier ikke lite om hennes "standing" utenfor HEF, skryter Brun-Pedersen.
# To store seire for livsynslikestillingen
At begge prisvinnerne har bidratt sterkt til å utvikle både HEF og samfunnet, kommer tydelig fram på spørsmål om det er noen saker fra deres tid i HEF de ser tilbake på med ekstra stolthet.
Den nevnte KRL-saken trekkes frem som et høydepunkt for begge to. Da KRL-faget ble innført i 1997, fjernet det valget elevene tidligere hadde hatt mellom livssynskunnskap og kristendomskunnskap. Mange foreldre oppfattet dette som tvangsmessig kristen forkynnelse i offentlig regi, og HEF tok kampen. Brun-Pedersen løftet saken i samfunnsdebatten, mens Sandvig tok rollen som sakkyndig i rettsakene, blant annet.
Etter flere nederlag i det norske rettsapparatet fikk HEF medhold i både FNs komité for menneskerettigheter i 2004 og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007. Dette førte til en betydelig nedtoning av fagets kristendomsfavorisering.
– En av våre store seire i moderne tid, sier Brun-Pedersen.
- Les også: Likestillings- og diskrimineringsombudet gratulerer HEF
- Les også: – Ti år etter KRL-dommen er vi på mange måter tilbake der vi var
I tillegg til KRL-saken, peker begge på prosessen med å skille stat og kirke som en av deres viktigste kamper. Etter mange år med debatt og politisk arbeid, kulminerte dette i grunnlovsendringer i 2012 som i langt større grad løsnet de tette båndene og realiserte mer reell religionsfrihet.
# Alliansebygging og aksjonering
Sandvig fremhever også etableringen og utviklingen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og arbeidet for livssynslikestilling, som noen av hennes viktigste saker i en lang og innholdsrik HEF-karriere.
– Det har vært noen kamper, mye arbeid og viktige allianser å bygge underveis, sier hun.
Blant de mange store opplevelsene Brun-Pedersen kan se tilbake på husker den tidligere pressesjefen spesielt godt en aksjon han og daværende generalsekretær Lars Gule utførte på vegne av de svakeste blant oss.
– Generalsekretær Lars Gule og jeg dro til Plata i Oslo og malte over streken som politiet hadde laget for at vi «normale» skulle bli skånet for de narkomane ved Oslo S, mimrer han.
# Brun-Pedersen oppfordrer til mer aktivisme mot dehumanisering
Når det gjelder fremtiden oppfordrer Brun-Pedersen HEF til å være mer aktive i protestene mot dehumaniseringen av palestinere i Israel. På dette området mener han at HEF kan lære litt av Den norske kirke.
– Vi må ikke la vårt viktige dialogarbeid bli en passiviserende faktor i vårt arbeid som selvstendig livssynsorganisasjon, understreket han.
- Les mer: Human-Etisk Forbunds historie