HEF er kritiske til å beholde abortnemnder med beslutningsmyndighet
Human-Etisk Forbund var tydelige i Stortingets høringsrunde om regjeringens forslag til ny abortlov. – Vi tror ikke at fremtidens kvinner vil finne seg i verken å bli umyndiggjort eller mistenkeliggjort på denne måten, sa filosof og seniorrådgiver Kaja Melsom.
Overfor Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget understreket Melsom først at lovforslaget er et viktig skritt fremover for kvinners selvbestemmelse. Likevel er hun tvilsom til om det vil kunne stå seg i lang tid fremover, slik helseministeren har uttalt er målet.
Hun pekte særlig på at abortnemnder skal ha beslutningsmyndigheten overfor kvinnen fra uke 18-22, en ordning hun beskrev som paternalistisk og motstridende til anbefalingen fra Verdens helseorganisasjon.
– Tanken om at fosteret i dette tidsrommet må forsvares mot den gravide, vitner i beste fall om en manglende forståelse for den fortvilede situasjonen de få som søker om senabort befinner seg i. Vi tror ikke at fremtidens kvinner vil finne seg i verken å bli umyndiggjort eller mistenkeliggjort på denne måten, sa Melsom.
Vårt Land omtalte saken først, og Melsom har en utdypende kronikk i Aftenposten.
Melsom viste til at de få kvinnene som søker senabort står i svært vanskelige situasjoner, ofte knyttet til alvorlig sykdom hos et ønsket barn. Hun mener derfor at det å bruke ressurser fra et allerede presset helsevesen for å behandle noen få søknader, fremstår mer som et forsøk på å signalisere overfor liberaliseringsmotstandere at regjeringen tar de etiske dilemmaene på alvor.
– Dette bør ikke gjøres gjennom loven, men gjennom å ta diskusjonene om de etiske bekymringene knyttet til abort og fosterdiagnostikk.
- Les også: Lege og forfatter skulle ønske det ble slutt på skammen rundt abort.
- Les også: Skrev bok etter senabort: – Burde vært pensum for alle som mener noe om abort
# Må styrke vår etiske refleksjon i møte med nye og krevende problemstillinger
Melsom understreker behovet for de etiske diskusjonene, og peker på at tilgangen til stadig mer detaljert informasjon om fosteret stiller oss overfor nye og krevende moralske problemstillinger.
– Én ting er valget om abort eller ikke, som er vanskelig nok for den det gjelder. Men hva vil all kunnskapen det er mulig å få om fosteret gjøre med foreldre-barn-relasjonen? Vil vissheten om at barnet er predisponert for en sykdom i voksen alder lede til en overbeskyttende oppdragelse? Og hva med foreldre som velger ikke å skaffe seg denne informasjonen? Vil barna kunne anklage dem for å ha vært uansvarlige?
– Man trenger slett ikke være verdikonservativ for å bli rådvill i møte med disse dilemmaene, sa hun og advarte mot å dysse ned disse spørsmålene.
For å forberede oss vanlige borgere på de komplekse moralske dilemmaene som fosterdiagnostikk bringer med seg, må vi styrke den etiske refleksjonen i samfunnet, oppfordret Melsom. Et godt virkemiddel vil være å styrke den etiske refleksjonen i skolen, som også vil støtte opp om den enkeltes selvbestemmelse.
– Politikerne har også et særlig medansvar for å legge til rette for en god offentlig samtale om de etiske utfordringene som følger i kjølvannet av en liberalisering av loven, avsluttet hun.