Human-Etisk Forbund med i felles samfunnsinnsats mot ekstremisme
«Felles innsats mot ekstremisme» var tittelen på Ekstremismekommisjonens utredning som kom denne våren. HEF er positive til flere av kommisjonens anbefalinger, men har også noen bemerkninger til Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Som et humanistisk livssynssamfunn er det avgjørende at vi har en oversikt og en motstandskraft mot krefter som truer humanistiske kjerneverdier, som demokrati, rasjonalitet og alles likeverd og rettigheter, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Trond Enger, og fortsetter:
– Derfor har vi allerede hatt arbeid mot ekstremisme som et prioritert arbeidsområde i mange år.
Det er kanskje ikke overraskende at HEF-sjefen dermed stiller seg positiv til kommisjonens anbefaling om at sivilsamfunnet i større grad bør involveres i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og ekstremisme.
# Sivilsamfunnet må konfrontere antidemokratiske holdninger
Enger understreker imidlertid at vi må skille mellom de to definisjonene på ekstremisme som kommisjonen opererer med. Én ekstremismedefinisjon omfatter bruk og aksept av vold, mens den andre omfatter ekstreme holdninger og ikke-voldelige handlinger som avviser demokrati og menneskerettigheter.
– Det må være politiets og overvåkningsmyndighetenes oppgave å håndtere grupper som fremmer vold. Så er det sivilsamfunnets oppgave å konfrontere grupper som truer demokratiske verdier, men som gjør dette innenfor lovens og demokratiets rammer, sier han.
Grupper som søker å undergrave demokratiet, men med demokratiske midler, må møtes med kraftfulle og tydelige argumenter fra sivilsamfunnet, mener Enger.
– Et fungerende demokrati har også rom for antidemokratiske holdninger. Men for å sikre demokratiets overlevelse må vi rette søkelys på farene disse holdningene utgjør og konfrontere dem.
– Her har vi og andre organisasjoner i sivilsamfunnet en særlig rolle å spille, sier han.
- Les også: Didrik Søderlind i livssynsdialog: – Vi kan alle bli ekstreme.
- Les også: Deeyah Khan: Dialogens makt mot ekstremisme
# Tros- og livssynssamfunn er ekstra viktige i kampen mot radikalisering
Organisasjonene innenfor religion og livssyn er særs viktige i arbeidet med å motarbeide radikalisering, påpeker Enger. De er ofte godt posisjonerte i det omliggende livssynsmiljøet, og har også et særlig ansvar for å overvåke og motarbeide radikalisering i egne rekker.
– I tillegg har vi en forpliktelse til å stå opp mot krefter som truer sentrale verdier i våre egne livssyn. For oss i HEF betyr det å stå opp mot antidemokratiske og antiuniversalistiske ideer og krefter.
Human-Etisk Forbund var med å stifte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i 1996, som jevnlig møtes til åpen og kunnskapsbasert dialog mellom tros- og livssynssamfunn.
– De lokale dialoggruppene som er tilknyttet STL og som i dag drives frivillig eller med begrensede midler, er viktige forebyggingsarenaer med potensiale til å bli betydelig styrket med økt støtte fra myndighetene, sier Enger.
- Les også: Statsminister Støre: – Gjør inntrykk å høre hvilken respekt de viser hverandre
- Les også: Livssynsdialogen fører til en mer moderert respons på koranbrenning enn i Danmark og Sverige
# Behov for sunn og saklig religionskritikk
I tillegg til å bidra mot radikalisering, har tros- og livssynssamfunn en viktig rolle i å bekjempe diskriminering og hatefulle ytringer.
– Samtidig må vi sørge for at kampen mot diskriminering og hatefulle ytringer ikke undertrykker legitim kritikk av religion eller livssyn, sier Enger.
I høringssvaret til Kultur- og likestilingsdepartementet oppfordrer han derfor til at fremtidige handlingsplaner fremmer behovet for en sunn og saklig kritikk av tro og livssyn.
Enger benyttet også høringssvaret til å dele råd om hvordan humanistisk religionskritikk kan utformes for å virke konstruktiv, velinformert, verdiforankret, rettighetsbasert og bevisst på både mangfold og makt.
Les: 11 råd til humanistisk religionskritikk