Hva mente Rousseau med «Den edle villmann»?

Men ifølge Human-Etisk Forbunds filosof Kaja Melsom er ikke poenget hans å romantisere fortiden. I andre episode av Hva betyr ..? i Verdibørsen på NRK forklarer hun at Rousseaus «den edle villmann» var et tankeeksperiment for å forstå hva samfunnet gjør med oss.

– Når Rousseau beskriver naturtilstanden, altså mennesker forut for samfunnet, er det et tankeeksperiment. Han skriver ikke et slags eventyr fra den gangen vi levde på savannen. Han spør hva slags vesen mennesket ville vært hvis det levde utenfor eller forut for samfunnet, forklarer Melsom.

Hele episoden kan lyttes til nederst i saken.

# God av natur

Rousseau kom frem til den motsatte konklusjonen av den engelske filosofen Thomas Hobbes.

Mens Hobbes mente mennesket i denne tenkte naturtilstanden ville vært egoistisk og voldelig som trengte en stat for å holdes skikk på, mente Rousseau at mennesket fra naturens side er godt.

Det betyr likevel ikke at den «edle villmann» er sjenerøs og uselvisk, slik vi tenker på godhet i dag.

– «Den edle villmann» var drevet av selvkjærlighet, i betydningen egenomsorg. Han var opptatt av å overleve, og ville dermed unngå lidelse. Om han så andre lide, ville han derfor naturlig vise omsorg, slik Rousseau beskrev ham, sier Melsom.

# Når vi begynner å leve gjennom andres blikk

Rousseau mener imidlertid det skjer noe når mennesker lever sammen i samfunn.

Vi utvikler språk og selvbevissthet, men vi begynner også å se oss selv gjennom andres øyne. Da oppstår sammenligning, rivalisering, misunnelse og statusjag.

– Vi lærer å se oss selv utenfra med andres blikk. Da oppstår i stedet det Rousseau beskriver som kjærlighet til bildet av oss selv.

Han kalte dette for «representasjonens herredømme». Når vi lever gjennom andres blikk blir vi mer opptatt av hvordan vi fremstår, enn hva som er godt og oppriktig

Ifølge Melsom er dette kilden til mye av samfunnets problemer hos Rousseau. Men spørsmålet hans var ikke om vi burde avskaffe samfunnet, men heller hvordan vi kunne organisere det slik at fellesskapet kom alle til gode.

# Mer aktuell enn noen gang

Selv om Rousseau skrev på 1700-tallet, mener Melsom at beskrivelsen hans er slående aktuell i dagens digitale samfunn.

– I dag er det sammenlignende blikket bygget inn i de digitale systemene vi bruker hver dag. Det telles visninger, likerklikk og følgere, som plasserer oss i hierarkier og gjør oss målbare og sammenlignbare.

– «Den edle villmann» kan leses som en påminnelse om forskjellen mellom å gjøre noe fordi vi mener det er riktig og nødvendig, og å gjøre noe fordi det tar seg godt ut, sier Melsom.

# Dette får du også høre i episoden

I samtalen forklarer hun også hvorfor Rousseau var en av Opplysningstidens store kritikere, hva han mente med at vitenskap og kunst ikke gjør oss til bedre mennesker, og hvorfor han mente et godt samfunn må motvirke at makt og status samler seg hos en elite.

• Les også: Hva mente Nietzsche med «Gud er død»?
• Les også: Hva mente Voltaire med "dyrk din hage"?

Hør hele episoden hos NRK Radio:

Les mer om

• Kritisk tenkning