Hva mente Voltaire med "dyrk din hage"?
Hva gjør vi når verden virker kaotisk og konfliktfylt, og alle har en analyse klar? Den franske filosofen og forfatteren Voltaire hadde et overraskende enkelt svar i «dyrk din hage.»
I tredje episode av Hva betyr …? I Verdibørsen på NRK forklarer Human-Etisk Forbunds filosof Kaja Melsom hvorfor det berømte uttrykket fortsatt kan være et god livsråd.
– «Dyrk din hage» har vært med meg hele livet som et slags anker, sier hun.
Hele episoden kan lyttes til nederst i saken.
# Oppgjør med filosofisk optimisme
Uttrykket stammer fra Voltaires roman Candide, som kom ut i 1759.
– Romanen er et satirisk oppgjør med forestillingen om at vi lever i «den beste av alle mulige verdener», en tanke som særlig forbindes med den tyske filosofen Gottfried Leibniz. Han mente eksempelvis at lidelse og katastrofer inngår i en større gudommelig plan, forklarer Melsom.
– Voltaire var dypt skeptisk til slike spekulative systemer.
Gjennom romanen følger vi den unge Candide og læreren hans Pangloss som reiser rundt i verden. Sammen opplever de krig, naturkatastrofer, brutalitet og mennesker som har mistet alt.
Likevel holder Pangloss urokkelig fast ved teorien om at alt som skjer, uansett hvor grusomt det er, er til det beste.
– Candide derimot, forandrer seg gradvis. Han blir mer og mer skeptisk når han ser hvordan verden faktisk er. Erfaringene gjør ham mindre opptatt av systemer og filosofi, og mer åpen for en praktisk tilnærming i livet, sier Melsom.
Hun mener satiren i romanen er tydelig.
– Når filosofiske systemer møter virkeligheten, har de en tendens til å rakne.
# Mannen som ikke lot seg rive med
Mot slutten av romanen slår Candide og vennene seg ned på en liten gård hvor de diskuterer filosofiske teorier videre. Der møter de en eldre mann som lever et enkelt liv sammen med familien sin på en liten jordlapp.
Det overrasker dem at mannen virker rolig og tilfreds, selv om det rundt dem foregår masse uro, vold og maktkamp.
– Den gamle mannen sier at arbeidet beskytter dem mot de tre store onder som er kjedsomhet, laster og nød, forteller Melsom.
Mannen inviterer dem inn til et bord fullt av mat dyrket på den lille jordlappen deres, og møtet gjør sterkt inntrykk på Candide.
Tilbake på gården slutter han og vennene å krangle om filosofiske teorier og begynner i stedet å arbeide.
– De begynner å dyrke jorda selv. Alle gjør det de er best på, og det bærer frukter. De kjenner på lykke.
# «Det kan være. Men nå må vi dyrke vår hage.»
Da Pangloss enda en gang forsøker å forklare at all lidelsen de har opplevd var nødvendig for at de skulle ende opp med denne lykken, kommer Candides berømte svar: «Det kan være. Men nå må vi dyrke vår hage.»
Romanen slutter med akkurat disse ordene.
– Med det mener han at vi må vende oss mot noe vi faktisk kan gjøre noe med. Voltaire tilbyr ikke noen kosmisk mening, men et praktisk svar.
– Gjør en flekk av verden levelig, sier Melsom.
Hun understreker at hagen først og fremst er en metafor.
– Det handler om å gjøre noe konkret og nyttig, fremfor å fortape seg i filosofi og abstrakt debatt.
# Mer aktuell enn noen gang
Videre i episoden viser Melsom til hvorfor Voltaires over 250 år gamle råd kan være enda mer aktuelt i dag enn da Candide ble skrevet.
Hun reflekterer blant annet over hvordan dagens offentlighet preges av en konstant strøm av analyser og kommentarer, og spør om vi av og til ville gjort større forskjell ved å rette oppmerksomheten mot det vi faktisk kan påvirke.
Melsom forteller også hvorfor uttrykket «dyrk din hage» har blitt et personlig anker gjennom livet, og hvordan hun selv vender tilbake til det når hun kjenner at hun blir dratt inn i rivalisering, statusjag eller konflikter.
- Les også: Hva mente Nietzsche med «Gud er død»?
- Les også: Hva mente Rousseau med «Den edle villmann»?