– Ikke alle får leve frie liv, selv ikke her i frie Norge
Sofia Nesrine Srour har stått i kontinuerlige kamper for frihet og tilhørighet. – Det er kun gjennom gjensidig tillit mellom borger og system vi kan overvinne negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sier hun.
Srour var en av mange som var invitert til fagdag av Human-Etisk Forbund og Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Hun ble kjent som en del av skamløsbevegelsen, som for snart ti år siden tok et offentlig oppgjør med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Human-Etisk Forbunds Nancy L. Herz var med i samme bevegelse. Sammen med Hadia Tajik samlet hun denne uken fagpersoner og beslutningstakere til «skamløs dag på Stortinget».
– Det har skjedd mye bra de siste årene, men mye gjenstår. Derfor er det viktig for oss å løfte negativ sosial kontroll på agendaen, også når temaet ikke dominerer nyhetsbildet, innledet Herz.
# Mer kompleks kamp mot negativ sosial kontroll
En utvikling har skjedd. Langt flere snakker nå åpent om negativ sosial kontroll. Det er etablert flere lavterskeltilbud og krisesentre, tiltak og læringsressurser på tvers av sektorer, og nye stillinger i skole og hjelpeapparat som følger opp unge.
– Mange av oss som var unge og sinte for ti år siden, er i dag utdannede og har tatt med oss engasjementet inn i systemene, påpekte Srour, som likevel mener det fortsatt er grunn til å være sint.
– Kampen er ikke over. Om noe, har kampen blitt mer kompleks, sa hun.
# Kontinuerlig kamp for både frihet og tilhørighet
Negativ sosial kontroll utøves ofte i lukkede hjem og miljøer. Med mobiltelefon følger også digitale muligheter for konstant overvåking og kontroll. Frihetsberøvelsen kamufleres gjerne som omsorg og kjærlighet.
Samtidig handler det ikke bare om kampen for frihet, men også for tilhørighet. Å ta et oppgjør med negativ sosial kontroll medfører risiko for å bli misbrukt i andres kamp mot egen familie, kultur eller religion.
– Tilbakemeldinger vi ofte får fra unge er at det ikke er foreldrene som utøver kontroll, men at de kjenner press fra et større miljø. De vil beskytte foreldrene mot ryktespredning, selv om foreldrene selv ikke uttrykker bekymring for dette, sa Sarah Gaulin, daglig leder i LIM.
På toppen av dette kommer også en reell frykt for å bli misbrukt til å spre hat eller fremmedfiendtlige holdninger.
# Kompetanse er avgjørende for gjensidig tillit
Behovet for mer kunnskap og kompetanse var et tilbakevendende poeng denne dagen. Srour etterlyste obligatorisk interkulturell kompetanse i systemene, med fokus på særlig to ting. Kunnskap om æreskodeksen som i mange miljøer utgjør grunnlaget for negativ sosial kontroll, og forståelse for de komplekse forhandlingene de utsatte ofte står i kontinuerlig.
«Kan du ikke bare bryte med familien din?» er en holdning mange møter, både i storsamfunnet og i hjelpeapparatet.
– Det er som å få et ultimatum: frihet eller familie, mente Srour.
– Uten forståelse, forsvinner tilliten. Det er kun gjennom gjensidig tillit mellom borger og system vi kan overvinne dette. Det er ingen skam å være fri, og husk at ingen er fri før alle er fri!
