Kvinnekampen er avhengig av unge
– Jeg frykter for en generasjon som feilaktig anklages for å være mot likestilling, mener Nancy Lystad Herz i Human-Etisk Forbund.
Tradwife-debatten, unge menn som mener at likestillingen har gått for langt og politiske ungdomspartier som vil tilbakeføre likestillingspolitikk, har alle noe til felles.
De løftes frem for å slå alarm om likestillingens kår i dag.
Resultatet er ofte høy temperatur og at vi kaster oss i hver vår skyttergrav, men liten bevegelse og evne til å stå imot truslene mot likestilling og inkludering.
Jeg har sett det samme mønsteret gå igjen de siste ti årene, siden jeg selv kastet meg inn i den nasjonale likestillingsdebatten. Saker settes opp mot hverandre. Unge beskyldes for å være historieløse. Voksne beskyldes for å være moraliserende.
Slik har det kanskje alltid vært.
Vi skal ta tendensene vi ser på alvor. Jeg frykter likevel at vi får en generasjon som anklages for å være mot likestilling, når de egentlig bare ikke kjenner seg igjen i måten vi snakker om det på.
# Kvinnekampen er avhengig av unge
Man trenger kun å åpne en norsk nettavis for å se at kvinnedagen fortsatt trengs. Kvinners rettigheter, både globalt og her hjemme, er avhengig av å ha med nye generasjoner.
Derfor vil jeg løfte blikket, og spørre: Skal fremtidens likestillingspolitikk være tuftet på at vi forteller unge at de egentlig tar feil, når de forteller oss hva som er viktig for dem?
# Unge flest er positive til likestilling
Tallene viser nemlig at flertallet av unge mener at vi ennå ikke har oppnådd full likestilling mellom kvinner og menn. De fleste rapporterer faktisk positive holdninger til tradisjonelle likestillingsspørsmål.
Samtidig mener omtrent én av tre at aktiv likestillingspolitikk ikke trengs så lenge alle har samme muligheter. Unge er splittet i dette spørsmålet, og det er dobbelt så mange gutter som jenter som mener dette.
Dette kan leses som et tilbakeslag. Men kan det handle om at vi legger ulikt innhold i likestillingsbegrepet, og at unge dermed ikke opplever at politikken treffer eller er rettferdig?
# Generasjoner forstår likestilling ulikt
Tre av fire unge mener at likestilling først og fremst handler om like muligheter, ikke om å utjevne forskjeller.
Kanskje har det sammenheng med å ha vokst opp i en tid hvor alle muligheter oppleves som åpne for mange av oss?
Dessuten mener seks av ti at likestilling handler om mer enn kjønn. Det er i tråd med likestillingslovens formål, men krever at vi holder tunga beint i munnen når vi snakker om framgang og motstand. Nyansene er langt flere enn når vi «bare» snakker om kjønn.
# All likestillingskamp krever at vi lytter til erfaringer
Hvis debatten bærer preg av at «du må være for likestilling på min måte» blir det enklere å legge hele likestillingsprosjektet på hylla. Unge trenger rom til å utvikle sine perspektiver og få egne erfaringer.
Realiteten er at mange som vokser opp i dag har helt andre erfaringer enn dem som er førende for likestillingsdebatten. Skolen peker seg særlig ut. Nesten halvparten av gutter mellom 15 og 18 år har opplevd urettferdig behandling på bakgrunn av kjønn. Nesten halvparten av guttene i samme undersøkelse mener dagens likestillingspolitikk i hovedsak gagner kvinner. Én av tre mener den diskriminerer menn.
Det er erfaringer vi ikke kan avfeie. Vi må lytte, uten å gi slipp på kunnskapen om strukturer og makt. Deretter må vi justere og inkludere.
Hvis vi mener at likestilling er et felles prosjekt, må vi tåle at en ny generasjon stiller nye spørsmål, bruker andre begreper og prioriterer annerledes.
Likestillingsdebatten trenger kunnskap, historisk bevissthet og tydelige politiske mål. Men den trenger også nysgjerrighet for å kunne møte en ny tid. Det trengs et større og rausere rom for å diskutere løsningene på dagens og morgendagens likestillingsutfordringer.
Les mer om:
Likestilling Kritisk tenkning Ytringsfrihet
Dette innlegget av Nancy Lystad Herz har bla. vært publisert i Østlendingen, Avisa Nordland m.f.