La unge forme offentligheten – ikke bare arve den
Når autoritære ledere vinner terreng og treffer unge ved å love raske løsninger, blir spørsmålet desto mer presserende: Hvordan kan vi sørge for at unge ønsker å ta aktivt del i demokratiet, og gjennom sitt engasjement holde det levende?
Dette innlegget ble først publisert i Tønsberg Blad 09.03.26.
Dette er et spørsmål ulike samfunnsaktører må stille seg selv. Det inkluderer mediene. Ifølge Medietilsynet oppsøker kun halvparten av 16–24-åringer redaktørstyrte medier daglig. Det er alvorlig. For redaktørstyrte medier er en bærebjelke i demokratiet, men er helt avhengige av å faktisk nå befolkningen.
Prosjektet til Tønsbergs Blad, hvor de satte generasjon Z i sjefsstolen, var både modig og spennende. De tar unge på alvor.
Når redaktør Sigmund Kydland løfter fram unge journalister og erkjenner at de har andre kildenettverk og en helt annen kontakt med unge lesere enn redaksjonen, viser det vilje til fornyelse.
Når han sier at «dette er skikkelig flinke ungdommer som vi, Tønsberg og leserne våre kommer til å ha stor glede av i årene framover», peker han samtidig på noe avgjørende. Det handler om å bygge opp kompetanse både i dag og for fremtiden.
Vi trenger flere satsinger på unge, men skal de ha reell betydning må de ikke være et stunt. Det kan ikke være bare en kampanjeuke eller en symbolsk gest for kunne krysse av en boks. Det må være starten på varige strukturer der unge faktisk slipper til, får ansvar og blir tatt på alvor over tid.
Her har flere redaktørstyrte medier noe å lære. Skal vi styrke demokratiet, må flere aviser tørre å satse på unge stemmer. Ikke bare som målgruppe og kilder, men også som deltakere og medskapere.
Slik deltakelse er demokratilæring i praksis.
Vi må alle bidra på hver våre arenaer. I prosjektet Ung Ytring 2030 inviterer vi unge voksne inn som eksperter på egne erfaringer med å bruke stemmen sin. Tradisjonelle medier er en av disse arenaene som rådsmedlemmene har diskutert.
De forteller om press, hatprat og manglende innpass på de voksnes arenaer. Mange opplever at de sjelden får veiledning i ytringskultur eller i hvordan man håndterer uenighet. Det tryggeste er ofte å tie, for ikke å trå feil. Om noen måneder leverer de sin rapport, hvor flere utfordringer og muligheter løftes fram.
Demokratiforståelse bygges nemlig ikke av å høre voksne snakke om hvor viktig demokratiet er. Den bygges når unge får delta. Når de får diskutere, ta ordet, lytte, samarbeide og møte reell uenighet i trygge rom.
Det finnes allerede noen slike rom. Fra elevråd og fritidsklubber til ungdomsorganisasjoner og konfirmasjonskurs. I Human-Etisk Forbund ser vi hvordan mange blomstrer når de får mulighet til å forme samtalen, utfordre egne antagelser og utforske hva respekt og ansvar betyr i praksis. Men også mediene kan skape flere slike arenaer.
Det betyr ikke at vi må gi unge en illusjon av at det å ta del i demokratiet er friksjonsfritt. Unge vet at det kan koste. Det fikk journalistene i Tønsbergs Blad raskt erfare, blant annet i kommentarfeltet. Men vi må sørge for at kostnaden ikke blir så stor at bare de mest hardhudede av oss orker å delta.
Unge må få ansvar som medborgere, som gjennom sine holdninger og handlinger er med på å bevare og utvikle demokratiet. Ikke om noen år, men allerede i dag.