Likestillingsdebatten tåler ikke slurv
I et debattklima hvor unge menn stadig trekkes fram som en trussel mot likestillingen, må vi være pinlig presise, skriver Nancy L. Herz fra Human-Etisk Forbund.
Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 18.03.26.
Klassekampens sak om at én av tre unge menn mener at kona skal adlyde mannen, skapte nylig reaksjoner. Avisen intervjuet tre unge menn som sier kloke ting om likestilling, men fremstiller det som at de skiller seg ut fra menn i samme aldersgruppe.
Som leser blir det nærliggende å konkludere med likestillingskrise.
Men som det er blitt påpekt og presisert i etterkant, har ingen nordmenn tatt del i undersøkelsen artikkelen bygger på. Selv om slike holdninger må tas på alvor, også når de finner sted i andre land, så skaper en sak som denne flere utfordringer.
Når vi presenterer funn fra helt andre samfunn som om de sier noe om norske unge menn, risikerer vi å tegne et bilde som ikke stemmer.
Det kan få konsekvenser.
Forsker Dag Wollebæk advarer mot dette i Journalisten.«Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn», sier han.
Jeg deler hans bekymring.
Men jeg er like bekymret for at vi får en likestillingsdebatt som på den ene siden fremmedgjør en gruppe vi trenger i likestillingskampen, og som på den andre siden fører til at vi bruker tid på å skyggebokse heller enn å ta tak i de reelle utfordringene.
Klassekampen har i etterkant lagt inn en rettelse i saken, og redaktør Mari Skurdal har erkjent at inngangen til saken ga et feilaktig bilde. Samtidig beskriver hun den som en «lettbent anledning til å snakke med folk».
En slik letthet har vi ikke har råd til.
I et debattklima hvor unge menn stadig trekkes fram som en trussel mot likestillingen, må vi være pinlig presise. Hvis ikke risikerer vi å få en generasjon som anklages for holdninger de ikke kjenner seg igjen i, og som kanskje ikke opplever at de har noe å tape.
Tallene viser faktisk at de fleste unge i Norge er positive til tradisjonelle likestillingsspørsmål.Flertallet mener fortsatt at vi ikke har full likestilling mellom kvinner og menn.
Samtidig sier mange unge at de først og fremst forbinder likestilling med like muligheter, ikke nødvendigvis med politiske tiltak for å utjevne forskjeller. Tre av fire unge mener nettopp dette.
Det siste kan tolkes som et tilbakeslag. Men vi må være åpne for at ulike generasjoner legger forskjellig innhold i selve begrepet likestilling.
Unge menns forhold til likestilling er kompleks og sammensatt. Og det er heldigvis en stor forskjell mellom å være skeptisk til dagens likestillingspolitikk, og å mene at mannen må kontrollere kona si.
Mange unge har vokst opp i et samfunn hvor mulighetene oppleves åpne. Da er det kanskje ikke så rart at de forstår likestilling annerledes enn generasjoner som kjempet fram rettighetene vi har i dag. Eller ulikt de av oss som har kjempet kamper i egne liv.
De har derimot sine egne erfaringer.
For eksempel viser undersøkelser at mange gutter opplever utfordringer i sin egen hverdag. Nesten halvparten av gutter mellom 15 og 18 år oppgir at de har opplevd urettferdig behandling på bakgrunn av kjønn. Mange mener også at dagens likestillingspolitikk i større grad gagner kvinner enn menn.
Det betyr ikke nødvendigvis at de har rett i analysen.
Men det betyr at disse erfaringene finnes – og at de må tas på alvor.
Hvis vi avfeier dem eller fremstiller dem som verre enn de er, gjør vi det bare enklere å avvise hele likestillingsprosjektet.
Likestilling har aldri vært et prosjekt som kan bæres av én generasjon alene. Kvinners rettigheter, både globalt og her hjemme, er avhengige av at nye generasjoner ønsker å være med videre.
Da må vi også sørge for at debatten vi inviterer dem inn i en kunnskapsbasert, presis og redelig.
Hvis ikke risikerer vi likestillingstretthet, der stadig flere slutter å lytte – også når det virkelig gjelder.
Det er det siste vi trenger.