Med kjærlighet som hobby

«Seremoniene er Human-Etisk Forbunds utstillingsvindu og midt i dette vinduet står dere. For hva er en humanistisk vigsel og gravferd uten dere? Ingenting! Disse menneskemøtene er humanisme i praksis. Jeg håper dette blir en viktig del av livet deres.» Med disse orda avslutta Tale Pleym, fagansvarlig for seremoniavdelinga i Human-Etisk Forbund, skoleringskurset for de 53 kandidatene som i 2022 skulle sertifiseres til tjeneste for forbundet.

Anders Stien Rikstad var en av dem. – Å vie folk er et viktig samfunnsoppdrag, dessuten er det gøy å ha kjærlighet som hobby! Rikstad er fra Bærum, er 34 år, utdanna journalist og har en bachelor i statsvitenskap. Nå jobber han som internkommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen. 

Inspirert i eget bryllup

Det var etter sitt eget bryllup i 2019 han ble inspirert til sjøl å bli vigsler. Bryllupet var i Human-Etisk Forbunds (HEF) regi, og han og ektemannen var så fornøyd at han ønska å bidra til at andre par også kunne få gode seremoniopplevelser. Han har familie og slekt som har vært medlem av forbundet i mange år, og vært gjest i forbindelse med flere typer HEF-seremonier. – Alle var vakre og nære seremonier, forteller han, og mener at menneskene og livene vi lever her og nå, er nok.

Ninaz Khodabandeh var også en av vigslerkandidatene på kurset denne høsten. Hun er 36 år, jobber i et IT-firma som leverer e-læringsplattformer, og er i ferd med å ta en bachelor i økonomi og administrasjon. Hun er vokst opp i Stange, bor i Oslo og har norsk mor og iransk far.

Tydelighet skaper endring

– Jeg har muslimske slektninger i Iran, men er ikke vokst opp i noe religiøst hjem – det har verken vært bønner eller moskebesøk i oppveksten min, og jeg er så ateistisk som det går an å bli. Men jeg er for religionsfrihet – at andre mener noe annet enn meg er greit så lenge det ikke går utover noen. Jeg prøver å ikke være dømmende og å se ting fra ulike synsvinkler. Åpenhet og nysgjerrighet er viktig.

Sjøl føler hun seg trygt og solid som både norsk og iransk. Khodabandeh har allerede noen vielser bak seg, hun har nemlig tidligere vært vigsler for Humanistene (tidligere Humanistforbundet).

– Human-Etisk Forbund passer bedre for meg. Begge organisasjonene er opptatt av likestilling og likeverd, men jeg oppfatter HEF som tydeligere politisk og mer kompromissløse – på den gode måten. Det er tydelighet som skaper endring. For meg personlig, som er litt skarp i kantene, ble Humanistene for myke og utydelige. Jeg elsker det kompromissløse, men mange liker ikke det, derfor er det fint å ha begge disse organisasjonene.

Khodabandeh liker at religion er tatt helt ut av HEFs seremonier – at det handler om at to mennesker ønsker å gifte seg – og bare det, og at likestilling og likeverd er med hele veien.

Må sertifiseres

Elisabeth Vatne-Lund er leder for utvalget som vurderer de som i Region Øst (Oslo, samt tidligere Akershus og tidligere Østfold) ønsker å bli vigslere eller gravferdstalere. Hun er sjøl vigsler. Alle blir innkalt til intervju, og de som blir tatt opp deltar på skoleringskurset. Vigsler- og gravferdstalerkandidatene går på samme kurs, men har litt ulikt opplegg noen av dagene.

Noen uker etter kurset må kandidaten bestå ei prøve for å bli sertifisert. Prøva består i å skrive en tale og å framføre den, samt å planlegge en full seremoni. Kandidaten skal også gjennom en muntlig høring om oppgaver og utfordringer knytta til rolla som seremonileder. Vigslere skal i tillegg godkjennes av statsforvalteren i Oslo.

En må binde seg til minimum fire vigsler eller gravferder i året, pluss delta på minst tre felles seminarer i løpet av en periode på fire år. Alle de sertifiserte får tilbud om en mentor – en de kan rådføre seg med og lese talen sin for de første gangene de skal i ilden. Det er et stort ansvar de har – mange er litt nervøse de første gangene. Noen blir både vigsler og gravferdstaler, men en kan bare sertifiseres for en ting av gangen. Sertifiseringa varer i fire år, men mange blir re-sertifisert og holder på i mange år. De vigslerne som har holdt koken lengst har holdt på siden 2004. 

Interesse for mennesker og ord

De fleste som melder seg til tjeneste har god utdanning. Mange er samfunnsvitere, kommunikasjonsrådgivere eller lærere, folk som fra før jobber med mennesker og ord. Også noen pensjonister søker, men når du fyller 75 må du slutte. Det har etter hvert blitt en del ganske unge, rundt 30 år, som melder seg. Egenskaper det er viktig å besitte for å gjøre en god jobb som vigsler er som Vatne-Lund ser det utadvendthet, sosiale antenner og å framstå som en hyggelig person. Så må en kunne kle seg voksent, og innta en offentlig rolle.

Dessuten må en kunne skrive en tale, og ikke minst: ha orden på papirer og være nøyaktig.

Den viktigste egenskapen for en gravferdstaler er medmenneskelighet, understreker seremonirådgiver i HEF, Eivind Eggen, det at en er i stand til å møte folk på riktig nivå. En skal ikke være med-sørgende, men profesjonelt empatisk tilstede. Det praktiske kan læres. Det er vanskeligere å lære medmenneskelighet. Denne egenskapen vil komme (eller ikke komme) til syne både under kurset og under sertifiseringa, som begge inneholder menneskemøter.

Når forbundet nå planlegger digital sertifisering kan dette være en dimensjon som kan gå tapt, påpeker Eggen som sammen med Tale Pleym leder skoleringskurset som hver høst holdes i Oslo og samler kandidater fra hele landet. Høsten 2022 var det altså 53 deltakere på kurset – ei stor øking fra tidligere år.

Pleym har vært ansatt ved hovedkontoret i 12 år og har en master i medier og kommunikasjon. Eggen er utdanna sosialantropolog, skrev masteroppgave om ritualer og ritualisering, og har også jobba noen år som gravferdskonsulent og seremonileder i begravelsesbyrå før han ble ansatt ved HEF-hovedkontoret i 2019. De brenner begge for de humanistiske verdiene og understreker viktigheten av verdige, humanistiske ritualer.

Både Anders Stien Rikstad og Ninaz Khodabandeh er veldig fornøyd med skoleringskurset. 

– Sjøl om jeg har litt vigselserfaring fra før nullstilte jeg meg helt. Absolutt alt på kurset var nyttig, og det var svært høy kvalitet, forteller Khodabandeh. Rikstad synes også kurset ga masse ny kunnskap. – Jeg har skrevet en del taler, men det var en ny utfordring å skulle skrive taler om kjærlighet, likeverd, og gjensidig respekt.

Begge besto sertifiseringa, og begge opplever at de fine samtalene og refleksjonene rundt verdier og grunnleggende spørsmål de fikk på kurset, er helt uunnværlig bagasje å ta med inn i den jobben de nå skal gjøre.