Hopp til hovedinnhold
Æreskultur

– Min mann har aldri møtt familien min.


Jenter som står i spagaten mellom det norske samfunnet og familiens æreskultur var på agendaen da H-magasin inviterte til frokostmøte onsdag. – Men vi må også snakke om at menn og gutter er ofre for æreskulturen, sa Hina Qazi-Aarud, som også delte sin sterke historie.

– Ingen er vinnere. Alle taper.

Hina Lie Qazi-Aarud snakker om æreskulturen. Hun ble selv født inn i en pakistansk familie og utsatt for æresvold og negativ sosial kontroll fra ung alder. Allerede som åtteåring ble hun sjekket for sin «renhet» med instrumenter som ikke akkurat er ment for kroppen til en åtteåring.

Hun brøt etter hvert ut av æreskulturen, flyttet ut av familiens hjem og giftet seg med en norsk mann.

– Ensomheten er brutal. Vi mennesker er ikke laget for den, sier hun.

– Vi må snakke om æreskultur

Qazi-Aarud betaler fortsatt prisen den dag i dag, forteller hun. Mannen hennes har aldri møtt hennes familie.

– Jeg trodde opprinnelig at det var den negative sosiale kontrollen som hadde påvirket meg mest. Så skjønte jeg etter hvert at det egentlig var sviket fra mine søsken som har hatt størst påvirkning.

Hun opplevde søsken som avslørte henne overfor resten av familien.

– Men jeg skjønner at de gjorde det for selv å få en pause fra volden og voldtekten.

Qazi-Aarud jobber nå i hjelpeapparatet for å hjelpe andre jenter og kvinner som er utsatt for æreskultur. Som daglig leder i Lenkeløs og rådgiver i NAV brenner hun for at disse kvinnene ikke skal måtte klare seg på egenhånd.

– Vi må snakke mye mer om æreskultur og vi må hjelpe jentene som er utsatt, er det tydelige budskapet til Qazi-Aarud.

Hina Qazi-Aarud gikk selv ut og inn av volden og den negative sosiale kontrollen hun opplevde i æreskulturen. For å forstå må vi spørre oss hva som egentlig er på den "andre siden", påpeker hun.

Opererer jenter slik at de kan voldtas

I siste utgave av H magasin kan vi lese historien til anonyme «Zahra». Før hun giftet seg med personen familien hadde valgt ut til henne, dro hun til Paris for å få sydd sammen “jomfruhinnen”. Hun var nødt til å blø på bryllupsnatta for å redde livet sitt, fortalte hun.

Kirurgen som gjennomførte operasjonen mener at det er nettopp det han gjør – han redder liv med jomfruhinneoperasjonene sine.

– Jeg ser på dette som et humanistisk prosjekt fordi det bidrar til at kvinner kan leve med verdighet, ro og en gjenopprettet selvtillit, uttalte Dr. Marc Abecassis i saken.

Qazi-Aarud har stor forståelse for at «Zahra» valgte denne løsningen, men blir opprørt av uttalelsene til kirurgen. Hvilket ansvar tar han dersom jentene han opererer likevel ikke blør, og dermed blir drept? spør hun.

– Denne legen er ingen helt og det er ikke et humanistisk prosjekt. Han opererer jenter slik at de kan voldtas, konstaterer hun.

– Vi må bort fra språket om å redde noen, sa Qazi-Aarud. Hun mener å redde noen krever helter. – Vi er ikke helter som fratar mennesker familien sin. Men vi må hjelpe dem likevel.

«Zahras» bryllupsnatt ble brutal og smertene grusomme. Men hun beviste at hun var jomfru.

Hun overlevde.

– Vi må snakke mer om seksuell vold, slik at flere som «Zahra» kan ta det store steget for å snakke med noen og skåne framtidige barn, sier Qazi-Aarud.

Ikke kjernefamilien som bestemmer

Terje Bjøranger er politiadvokat i KRIPOS og medforfatter av boka "Æresrelatert kriminalitet". Han understreker viktigheten av å se det store bildet.

– Ved arrangert ekteskap har overgrepet allerede vart i mange år, og det er det vi må til livs. Bryllupsnatten er bare familiens kvittering, sier han.

– Vi må slutte å være så feige at vi begrunner den negative seksuelle kontrollen med noe annet enn æreskultur, sa Terje Bjøranger på frokostmøtet i regi av H-magasin. 

Med familien mener han ikke kjernefamilien. Bjøranger understreker at foreldre og kjernefamilien stort sett har liten makt i familier med en utbredt æreskultur.

– Vi må se på storfamilien. Det er ikke enkeltforeldre og kjernefamilien som bestemmer.

Sterkere negativ seksuell kontroll i Norge

Han ser dermed ofte alvorlige saker i kjernefamilier som har bodd lenge i Norge og som har alle ytre tegn på være godt integrerte. Faktisk er den negative seksuelle kontrollen sterkere i Norge enn i konservative land, påpeker både Bjøranger og Qazi-Aarud. I Norge er det nemlig flere trusler mot storfamiliens ære.

Derfor hentes det ofte ektefeller fra familiens hjemland. Guttene oppdras til å overvåke og kontrollere sine søstre. Jenter oppdras til underdanighet, forklarer Bjøranger. Da kan de bli gode koner som ikke stiller krav, og «familiens ære» blir ivaretatt.

Qazi-Aarud er derfor opptatt av at vi også må snakke om at guttene er ofre for denne kulturen.

Å være skeiv er også uakseptabelt.

Samtidig påpeker hun i etterkant av møtet at dette ikke kun skjer i familier med røtter fra andre land. Også i kristne subkulturer foregår negativ sosial og seksuell kontroll.

For eksempel lærer ungdommer på en norsk kristen skole tilknyttet Menigheten Samfundet at mannen skal «styre» og «regjere» sin kone.

Hvor er politikerne?

– Vi har nok kunnskap til å ta dette på alvor, kommenterer Bjøranger, og viser til at det er mer et ressursspørsmål.

 – Ingen politikere har kommet på banen etter Brennpunkt. Hvem stiller spørsmålene og skriver artiklene? Det er hjelpeapparatet, ikke politikerne, sukker en oppgitt Qazi-Aarud.

Hun deler også et lite hjertesukk etter NRK Brennpunkt sin dokumentarserie om ære, som hun mener fremstiller hjelpeapparatet som svakt.

– Jeg vet at arbeidet som gjøres rundt om i Norge er kjempegodt. Jeg sitter her i dag med en fri stemme takket være hjelpeapparatet, sier hun.

– Problemet er at det ikke finnes penger.

Se opptaket fra hele frokostmøtet i regi av H-magasin:

Les mer om