Når frie tanker og ytringer blir en livsfare: Historier fra liv i eksil
Mangel på gudstro er mangel på moral. Denne forvekslingen tvinger svært mange mennesker på flukt og i eksil. Denne helgen var mange av dem samlet i Norge for å feire modige stemmer som utfordrer religiøs fundamentalisme og fremmer menneskerettigheter.
– Denne følelsen er helt overveldende.
Det er første gang Yasmine El Baramawy deltar på Celebrating Dissent. Salen i Oslo er fylt med fremtredende eks-muslimer, aktivister og støttespillere fra alle verdenshjørner når hun deler litt av sin historie.
I 2012 deltok den egyptiske musikeren og menneskerettighetsaktivisten i en demonstrasjon mot den islamistiske regjeringens politikk, som ble dårlig mottatt av regjeringens mannlige tilhengere. Hun ble brutalt angrepet og gruppevoldtatt.
Kvinnerettighetene i Egypt står ikke spesielt sterkt, og grunnet sosialt stigma er det sjeldent at ofre for seksuelle overgrep står fram. El Baramawy valgte likevel å offentliggjøre sin historie og hun bidro til å presse fram lovendringer mot voldtekt. Som konsekvens ble hun tvunget til å flykte. I dag bor hun i Sverige, hvor hun fortsetter sin aktivisme for kvinners rettigheter gjennom musikken.
På scenen kjemper hun mot tårene når hun uttrykker dyp takknemlighet. Hun unnskylder seg for de stadige pausene hun må ta, som publikum benytter til å gi stor applaus og mange støtterop.
– Dette er aller første gang i livet mitt at jeg forteller om dette, og opplever at publikum står på min side, sier hun gråtende.
# Apostasi kan være livsfarlig
Human-Etisk Forbund (HEF) er en av hovedsponsorene når Celebrating Dissent for første gang avholdes i Norge. Mennesker fra alle verdenshjørner deler personlige historier der religiøs fundamentalisme på ulike måter har begrenset deres frihet og brutt med deres menneskerettigheter. Å stille kritiske spørsmål, protestere eller på andre måter utfordre fundamentalismen har medført dramatiske konsekvenser.
Det er Council of Ex-muslims of Britain som, sammen med tankesmien Dømmekraft, står bak det globale arrangementet. Storparten av deltagerne forteller om en konservativ islamsk oppvekst der gudegitte strukturer og leveregler har begrenset deres frihet.
Jeg føler ikke at jeg er modig, jeg bare elsker å synge
Mens det er velkjent at autoritære regimer straffer kritiske stemmer og opposisjon, kan det være vanskeligere å forstå hvordan nærmeste familie kan støtte opp om leveregler som begrenser hverandres frihet til å tenke og ytre seg fritt. Fra storsamfunnet i et liberalt land som Norge er dette kanskje særlig vanskelig å forestille seg.
For å oppnå friheten til å være seg selv opplever mange å måtte frasi seg troen, i islam kjent som apostasi. I store deler av verden anses dette som en av de alvorligste krenkelsene ikke bare mot profeten selv, men også mot familien, samfunnet og landet. Et menneske uten gudstro oppfattes som blottet for etiske og moralske vurderingsevner og blir betraktet som en farlig person.
I tillegg til de sterke sosiale og emosjonelle konsekvensene kan derfor det å forlate islam også være livstruende.
# Forfulgt og fengslet for å synge
Historiene som deles fra scenen møtes med sterk støtte og solidaritet fra publikum.
Mohamed Hisham er humanist og homofil. Han fortalte i et TV-program at han ikke trodde på Gud og ble umiddelbart kastet ut av studioet. I likhet med El Baramawy ble han tvunget til å forlate Egypt.
– Da var jeg ikke lenger trygg i hjemlandet mitt, sier Hisham, som etter opptredenen fikk hjelp av Humanists International til å flykte.
Iranske FarAvaz ble forfulgt og fengslet for sang. Iran er en islamsk republikk der regimet har gjort det forbudt for kvinner å synge offentlig.
– Jeg føler ikke at jeg er modig, jeg bare elsker å synge, sier FarAvaz som flyktet til Tyskland hvor hun i dag er artist og aktivist.
# Konsekvensene fortsetter i tilsynelatende trygge og liberale land
Majoriteten av deltagerne er tvunget til å leve i eksil. Flere beskriver imidlertid hvordan den religiøse fundamentalismen fortsetter å være en belastning også etter å ha flyktet til liberale vestlige land. Fortellingene om isolasjon og ensomhet er mange, men også om hvordan de fortsatt møter trusler og vold på grunn av sin beslutning om å forlate islam.
Journalist Khadija Khan forteller at hun ble fysisk angrepet på arbeidsplassen i et vestlig land fordi hun har forlatt islam.
– Religiøs fundamentalisme er et globalt problem. Eks-muslimer er ikke bare varslere, men soldater i frontlinjen av kampen for rettigheter som mange i Vesten tar for gitt, sier hun.
Også i Norge kan apostasi medføre konsekvenser. Ex-muslims of Norway-leder Zemal Knudsen Yucel deler hvordan overvåking fra konservative miljøer gjør mange eks-muslimer utbrente og deprimerte.
# Traumer og et liv i skjul
Yucel og Zara Kay påpeker at mange eks-muslimer bærer dype traumer fra sin bakgrunn, selv etter å ha flyktet til det som skulle være tryggere omgivelser.
– Det er så mye manglende forskning på religiøst traume, sier Zara Kay, som jobber med å tilpasse ulike psykisk helse-programmer gjennom sin organisasjon Faithless Hijabi.
Celebrating Dissent vil vise at det finnes støtte, et verdifellesskap og bidra til å bygge aksept for den menneskerettslige trosfriheten som også innebærer retten til ikke å tro.
– Mennesker blir fengslet og dør hver dag på grunn av apostasi. Vi er nødt til å normalisere det. Derfor er dette arrangementet så viktig, sier Yemal.
Blant talerne var også Arnfinn Pettersen, seniorrådgiver i HEF.
– Det er veldig sterkt å møte mennesker som er blitt fengslet, utstøtt og truet på livet for sine meninger. Mange føler seg alene og opplever for første gang en forsamling som ikke hater dem, sier Pettersen.
Mot slutten av en av panelsamtalene tar en publikummer ordet:
– Dette er første gang jeg er med på dette, og det er så forfriskende. Så mye solidaritet! Det er som gruppeterapi. Tusen takk for at dere gjør dette og skaper denne arenaen for oss.