Ønsker hjelp for å danne gode medievaner hos unge
I en tid preget av sosiale medier og gratis, men ofte uverifisert informasjon, var medieaktører torsdag samlet for å diskutere bruken av betalingsmurer for å finansiere kvalitetssikret journalistikk.
Hvordan påvirker betalingsmurer og tilgang til nyhetskilder våre virkelighetsoppfatninger og demokratiet generelt? Gir den økende tilgangen til gratis, men ikke alltid kvalitetssikret, informasjon på sosiale medier særlig rom for utbredelse av falske nyheter og konspirasjonsteorier?
Det var utgangspunktet for høstens utgave av Ytringsfrihetsforum.
– Mediene bidrar hver dag til å stå imot konspirasjonsteorier, men vi klarer det ikke alene.
Det sa Marte Ingul, som sammen med Gunnar Stavrum og Veslemøy Østrem utgjorde debattpanelet.
Se opptak av debatten i sin helhet nederst i saken.
Veslemøy Østrem uttrykte stor bekymring for de som overhodet ikke forholder seg til redaksjonelle nyheter, som ofte er unge og lavt utdannede.
– Man ser for eksempel at der hvor det legges ned aviser faller også valgdeltakelsen, sa hun.
# Journalistikk er ikke gratis
Marte Ingul minnet samtidig om forutsetningen om å tjene penger for å kunne drive med journalistikk, og at det må legges til rette for sunne og forutsigbare rammer for lang drift.
– Vi må jobbe mot holdningene om at journalistikk er gratis, sa Ingul.
– Jeg tror ikke de holdningene var så skadelige for Nettavisen, svarte Gunnar Stavrum, med et glimt i øyet.
Han har selv bygget opp gratisavisen Nettavisen, og han bemerket at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom betalingsmur og kvalitet i journalistikken. Stavrum pekte på VG Nett som et eksempel på at selv gratis nyhetskilder kan levere kvalitetsjournalistikk.
Stavrum poengterte at yngre aldersgrupper er blitt vant til gratis informasjon og dermed er mindre villige til å betale for nyhetsabonnementer.
– Men abonnement er bare en av mange måter å finansiere journalistikk på, sa han.
– Det har aldri vært mer åpen og tilgjengelig journalistikk, og vi kommer også til å se et større mangfold av tilgjengelige pakker etter hvert, supplerte Ingul.
I dag er et digitalt abonnement for hele avisa den vanligste metoden å ta betalt på, uavhengig om man kun ønsker tilgang til én eller et fåtall artikler.
# Må danne gode medievaner hos unge
Østrem kjøpte ikke helt forklaringen om at unge ikke har lært seg at ting koster penger, ettersom unge betaler for abonnementstjenester som Spotify og Netflix.
Hun mente det heller handlet om å lære bort nytten av redaktørstyrt journalistikk.
Stavrum mente det ikke var særlig lønnsomt å jobbe for å nå unge, mens Ingul etterlyste hjelp fra myndighetene. Hun sa seg enig i at vi er nødt til å jobbe med å danne gode medievaner hos dem, og trakk fram et prosjekt fra Amedia i forbindelse med årets lokalvalg. Før, under og etter valget fikk skoleelever gratis tilgang til alle Amedia-aviser.
– Det er et eksempel som myndighetene kan støtte økonomisk, sa hun.
– Ja, vi i Norge, som både har ressurser og en opplyst offentlighet, må rope varsko om utviklingen, sa Østrem.
Ytringsfrihetsforum er en plattform for å diskutere noen av ytringsfrihetens utfordringer, og er et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund og tankesmiene Civita og Dømmekraft.
Av andre temaer som ble løftet under debatten var blant annet manglende debattstoff i Ukraina, journalistiske blindsoner i Norge og unge gutter som opplever at deres meninger ikke er verdsatt.
# Se eller hør hele debatten under:
Eller se hele debatten via YouTube: