Opplysningsvesenets fond tilhører det norske folk
UTTALELSE FRA LANDSMØTET: Staten har nå en unik mulighet til å sikre både fortidens verneverdige kirkebygg og fremtidens seremonilokaler for alle.
Kulturministeren har satt i gang undersøkelser for å finne ut hvordan staten kan gi bort Opplysningsvesenets Fond (Ovf) til Den norske kirke. Human-Etisk Forbund advarer mot å la kirken overta et fond som i 500 år har hatt både kirkelige og ikke-kirkelige formål.
Opplysningsvesenets fond består av bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer, og verdifastsettingen spriker mellom 3,5 og 7 milliarder kroner. Fondet er Norges 8. største grunneier og eies av staten.
På grunn av fondets opprinnelse mener Human-Etisk Forbund at fondet tilhører folket, gjennom staten. Verdiene i fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet, bl.a. betalt som avlat til det som før reformasjonen i 1537 var Den katolske kirke i Norge.
Dagens samfunn er et annet enn da fondet ble etablert. Når Norge nå endelig nærmer seg et skille mellom stat og kirke, og en stadig lavere andel av folket er medlem i kirken, ville det være galt om staten skulle gi folkets eiendom til Den norske kirke. Dersom dette likevel skulle skje, må staten i det minste overholde grunnlovens krav om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn.
# Gi kirken det som er kirkens, og staten det som er statens
Human-Etisk Forbund krever at det foretas et booppgjør i forbindelse med skilsmissen. Eiendommer som er i kirkelig bruk, som presteboliger, kan overlates til Den norske kirke. Øvrige eiendommer som er i offentlig bruk landet rundt, bør overlates til kommunen eller den offentlige virksomheten som holder til på dem.
Jord- og skogbrukseiendommer, elver og vannkraft og annen eiendom med avkastning beholdes i statlig eie. Her har staten en unik anledning til å sikre kommunene finansiering både til vedlikehold av kulturhistorisk verneverdige kirkebygg og til bygging av seremonilokaler som kan brukes av alle. Slik vil fondet fra religionstvangens tid kunne bidra til reell religions- og livssynsfrihet i vår tid.