Professor om å tilby kun prest som samtalepartner: – Systematisk forskjellsbehandling
Human-Etisk Forbund har etterlyst mer mangfoldige samtaletilbud. UiO-professor Anne Hege Grung gir støtte og mener det er viktig for demokratiet.
På offentlige institusjoner er det ikke uvanlig å møte på tøffe og livsomveltende hendelser og perioder. Derfor skal institusjoner som sykehus, forsvaret, fengsler og studiesteder tilby en samtalepartner.
Stort sett er det en prest som tilbys.
– Vi ser en systematisk forskjellsbehandling i offentlige institusjoner, særlig innen helse og kriminalomsorg, der Den norske kirke blir prioritert. Det er alvorlig, sier Anne Hege Grung, professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo, til universitetets egne nettsider.
Hun påpeker at prestene gjør så godt de kan for å inkludere alle grupper. Ved enkelte institusjoner er det til og med prestetjenestene selv som tar initiativ til å utvide tjenesten med mer mangfold.
– Det burde være motsatt, sier hun og retter kritikken mot institusjonene for ikke å sørge for et mer mangfoldig samtaletilbud.
# HEFs arbeid bærer frukter
Human-Etisk Forbund har lenge jobbet for et samtaletilbud som speiler befolkningens mangfoldige behov. Før sommeren la regjeringen fram en ny strategi for livssynsåpent samfunn, der dette er nedfelt som mål.
– Vi har jobbet målrettet med dette over tid, og det er veldig gledelig å se at det bærer frukter, sier Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund.
Også Birte Nordahl, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ser positive tegn på at feltet er i endring.
– Nesten alle politiske partier har nå programfestet en mer mangfoldig livssynsbetjening i institusjonene, sier hun.
# Viktig for demokratiet
Lomsdalen forventer at regjeringens nye strategi og den sterkere bevisstheten blant flere partier vil føre til at det tas mer grep. Professor Anne Hege Grung er tydelig på det fortsatt gjenstår mye arbeid.
– Det finnes ikke én rett måte å gi trøst på, og det er mange måter å forstå liv og død på. Alle skal ha rett til god åndelig og eksistensiell omsorg, sier hun.
Hun advarer også mot at enkelte grupper risikerer å føle seg mindre viktige dersom ikke tilbudet oppleves som likeverdig.
– Det er ikke i tråd med demokratiske verdier.