Professoren som aldri sluttet å stå opp mot urettferdighet

Vi hadde gleden av å kjenne Toril gjennom mange år via hennes engasjement i Human-Etisk Forbund. Hun har vært lokallagsleder i Bergen, medlem av valgkomiteen og pådriver for seniortreff i forbundet.

Toril var født i 1945 i Sandnessjøen. Hun har siden bodd i Bergen, Tromsø og USA. Hun hadde en lang karriere innenfor akademia som professor i engelsk språkvitenskap.

Hun underviste ved Universitetet i Tromsø frem til hun ble pensjonist i 2016. Som pensjonist brukte hun tiden på sine frivillige verv blant annet i Human-Etisk Forbund, var mye sammen med familien, reiste på mange turer med Leiv Egil, prøvde ut nye matretter og ikke minst tok hun godt vare på katten sin.

Hun var tydelig på at hun ikke ønsket en stillesittende pensjonisttilværelse.

Toril elsket å omgi seg med mye farger, noe som gjenspeilet klærne hennes og personligheten hennes. I et intervju med henne i Fritanke står det:

«Hun har matchende genser og ørepynt. Leppene har fått et strøk av rosa leppestift. Som 73-åring merker hun at hun er i ferd med å bli usynlig i samfunnet. – Man kan ikke lenger slenge det blonde håret over skulderen og vise seg frem. Som eldre kvinne blir man ikke sett, mener den aktive humanisten.»

Vi forstår hvorfor Toril tenkte dette, men vi håper hun vet at hun ble sett, og lagt merke til. Toril var professoren som aldri sluttet å stå opp mot urettferdighet, som ikke var redd for å velge andre veier enn den letteste, som var ærlig og virkelig brydde seg om sine medmennesker.

Vi kondolerer til alle som sto Toril nær, og oppfordrer samtidig oss alle til å ta med verdiene som var så viktig for henne videre. Raushet, likeverd, mot, engasjement og vis omsorg for andre.

Magnhild Marie Bøe-Hansen
Seniorrådgiver Human-Etisk Forbund

Christian Lomsdalen
Forbundsleder i Human-Etisk Forbund

(Bilde: Fotograf Silje Katrine Robinson)