Regjeringen skal kartlegge seremonirom – her er våre tips
Undersøkelser viser at 30-40 prosent ønsker gravferd utenfor kirken. Likevel er det nesten bare kirker tilgjengelig.
I juni lanserte regjeringen en ny strategi for er livssynsåpent samfunn. Ett av tiltakene er at regjeringen vil kartlegge behovet for og tilgangen på seremonirom.
Human-Etisk Forbund mener dette er et svært godt signal fra regjeringen. Den 25. oktober sendte vi et brev til Barne- og familiedepartementet (BFD) med tips om viktige ting å huske når de skal sette igang med arbeidet.
Først må vi si noe om hva et «livssynsåpent seremonirom» er. Human-Etisk Forbund baserer seg på Stålsett-utvalgets definisjon fra 2013:
«Livssynsåpne seremonirom er verdige og tilgjengelige lokaler som med enkle grep kan tilpasses en religiøs eller livssynsbasert seremoni fordi lokalene er nøytralt eller fleksibelt utformet når det gjelder symboler o.l.»
# Alt for få gode seremonirom
Problemet er at det er alt for få slike rom rundt om i landet. Og der de finnes, er de ofte for små. I Oslo har for eksempel det største livssynsåpne kapellet, til tross for at det er veldig fint, bare plass til 180 personer.
Andre problemer er gjerne at de rommene som finnes ikke er verdige eller tilgjengelige nok for en gravferd (som for eksempel kulturhus, grendehus eller idrettshaller). I andre tilfeller kan lokalene være egnede og store nok, men ha fastmontert kristen utsmykning.
# Bør snakke med brukerne
Når det gjelder å kartlegge behov, bør man være oppmerksom på hvem svaret kommer fra.
KA – Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon hadde for eksempel en undersøkelse i 2023 som de sendte ut til alle som forvalter gravplasser kommunene. 41 prosent svarte at alt var ok med seremonirom i deres kommune.
Problemet er bare at det egentlig var Den norske kirke som ble spurt her. Det er de som forvalter gravplassene i de fleste kommunene, gjennom de kirkelige fellesrådene. Og det er jo ikke de som kjenner mest på behovet for en gravferd utenfor kirken.
Vi tviler ikke på intensjonen til gravplassmyndighetene, men synes likevel det hadde vært mye bedre å spørre gravferdsbyråene om det samme. Det er først og fremst de som har direkte kontakt med brukerne og dermed de reelle behovene.
Og gravplassmyndighetene melder gjerne om at det er stor mangel på tilgjengelige livssynsåpne seremonirom. Ett eksempel er dette intervjuet med Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim fra 2018. Se også dette ferske intervjuet i Hardanger folkeblad.
Likevel, den beste løsningen hvis man vil kartlegge behov, er å spørre brukerne direkte, for eksempel gjennom en spørreundersøkelse. Og her ser vi at veldig mange ønsker seg ikke-kirkelige begravelser.
I 2021 svarte 40 prosent, i en undersøkelse utført av Opinion, at de ønsker gravferd et annet sted enn i kirka. I Trondheim svarte 33 prosent, i en Sentio-undersøkelse fra 2024, at de ønsker å benytte et livssynsåpnet seremonirom til gravferd. 41 prosent svarte i samme undersøkelse at de ønsket en kirke.
Andelene i folket med andre ord ganske likt fordelt mellom de to alternativene.
Men det gjelder dessverre ikke lokalene. I Norge er det rundt 1600 kirker, mens det er veldig få livssynsåpne seremonirom.
Nå håper Human-Etisk Forbund at regjeringens kartlegging kan få gjort noe med det.