Sammen til synagogen. Bak sperringer og bevæpnet politi
En søndag i mai går en gruppe mennesker stille gjennom Oslos gater. Vandringen starter hos Human-Etisk Forbunds hovedkontor. Forbi veisperringer og bevæpnet politi ender gruppa hos synagogen.
Ruten byr på flere symboltunge stoppesteder underveis: Snublesteiner lagt ned til minne om norske jøder som ble deportert og drept under 2. verdenskrig. Jødisk Museum, som var en levende synagoge inntil nazistene stengte den ned. Graven til Henrik Wergeland, som kjempet for å oppheve den norske grunnlovsparagrafen som nektet jøder adgang til landet.
Og til slutt, bak sperringer, omgitt av kameraer og bevæpnet politi, kommer gruppa frem til synagogen. Her foregår Oslos jødiske liv.
I 2006 ble det avfyrt 13 skudd mot synagogen. De tunge sikkerhetstiltakene gir et dystert bilde på hvordan det er å være jøde i Norge i 2025.
Inne i synagogen forteller to unge jødiske formidlere om å være jøde i Norge og fordommene de møter på i hverdagen.
Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og medarrangør av vandringen, mener vi har feilet som samfunn når dette er virkeligheten for den jødiske minoriteten i Norge.
– At jødiske barn må lære å ikke fortelle at de er jøder når de er på tur med barnehagen, at synagogen må beskyttes som om det var en militærbase, og at folk vegrer seg for å være en del av Det mosaiske trossamfunn fordi de er redde for å bli identifisert som jøder, det burde være utenkelig i et åpent og demokratisk samfunn. Men det er realiteten som vi må ta på største alvor, sier Søderlind.
– Jeg synes det er viktig å vise frem at det jødiske er en del av det norske. En del av byen vår og landet vårt. Det skal være trygt å ha et livssyn i Norge og å tilhøre en minoritet, legger han til.
Arrangementet var nummer to i prosjektet «Najonale sår», ledet av Areopagos. Mennesker med ulik tros- og livssynstilhørighet samles årlig for å vandre til steder som har vært terrormål i Norge. Tidligere har prosjektet besøkt Utøya, mens neste år er målet Al-Noor Islamic Centre.
Å gå sammen i stillhet og ettertanke gir en annen type erfaring enn en vanlig markering, og kan åpne for fellesskap, refleksjon og solidaritet med grupper som er rammet av terror. Derfor kaller Aeropagos dette for en pilegrimsvandring, selv om det er på tvers av tro og livssyn.
– Forskning viser at rituelle handlinger mobiliserer de kulturelle verdiene i samfunnet, også de sekulære. Selv om pilegrimsvandring i utgangspunktet er en religiøs praksis, kan den også gi mening for en humanist. Den har eksistensielle, kulturelle og estetiske verdier som kan åpne for nye erfaringer, sier Ann Kristin van Zijp Nilsen (t.h.), initiativtaker og prest i Aeropagos.
– Jeg ønsker at deltakerne skal se synagogen. At her er det jøder som holder på med jødeting regelmessig. Vi finnes i skolebøkene, men vi finnes også i Oslo i dag, sier Michael Kohn, rabbiner i den jødiske menigheten i Oslo. Her ved Henrik Wergelands grav, et av flere stoppesteder.
Langs ruten var noen av de flere hundre snublesteinene i byen. Harald Hegstad, leder for kirkerådet i Den norske kirke, leser opp navnene og historiene til de inngraverte navnene, før de blir pusset i stillhet.
Minnesmerkene over jøder som ble deportert til utryddelsesleirer under andre verdenskrig pusses blanke.
Ved Henrik Wergelands grav legges det ned steiner som et symbol på å legge noe fra seg og ta med nye tanker om fellesskap videre, forklarer van Zijp Nilsen.
På Jødisk Museum hørte deltakerne om bygningens historie som synagoge inntil nazistenes okkupasjon, og hvordan den i dag formidler norsk-jødisk liv og historie.
Humanister, kristne, jøder, muslimer, buddhister, sikher, bahá'íer, nyåndelige og folk med andre livssyn vandret sammen denne dagen. Buddhistmunken Unapane Pemananda Thero gikk i front på Vår Frelsers gravlund.
«Mitt hus skal kalles et hus for bønn for alle folkeslag», står det skrevet på hebraisk over døren på synagogen. Noen stanser før de går inn og løfter blikket mot veggen der de 13 skuddene traff.
Det er en høytidelig stemning inne i synagogen. Utenfor står bevæpnede vakter for å ivareta sikkerheten.
Rundt 120 mennesker var samlet og besøkte synagogen som tidligere har blitt skutt på.
Denne trioen satt pris på å få bruke dagen til fellesskap, mangfold og mening på tvers av tro, generasjoner og ulike syn på geopolitiske spørsmål. F.v. Birte Nordahl (STL) Helge Flø Kvamsås (statssekretær, Ap) og Trond Enger (HEF)
